Den Leslie Feist som i går kveld gikk på scenen og sa "Long time no see, Norway" er en kvinne som har hatt en eventyrlig suksess, og som har opplevd de mest utrolige ting, i tiden som har gått siden disse Norgesbesøkene tidlig i karrieren. Hun har dukket opp som gjest i alt fra iPod-reklamer og Sesame Street til fjorårets nye Muppets-film, og blitt en av Nord-Amerikas mest kjente alternative soloartister. Mye takket være den gigantiske hiten "1 2 3 4", hvis popularitet overgikk enhver forventning Feist selv - og alle som hadde stor tro på henne, som Eirik og Erlend - hadde.
Fjorårets fjerdealbum Metals føltes på mange måter som en reaksjon på den nesten for voldsomme populariteten som fulgte "1 2 3 4" og gjennombruddsalbumet The Reminder. Metals er dyster, dempet og lun, i sterk kontrast til The Reminders til tider svært så fargesprakende og elleville uttrykk. På samme måte var også gårsdagens konsert en forsiktig, voksen og lun affære, der alle sangers uttrykk ble tilpasset Metals-lydbildet. De som forventet en eksplosiv fremføring av "1 2 3 4" med fargerik konfetti dryssende over et svett dansende publikum ble nok skuffet. Superhiten ble nemlig aldri spilt, og de gamle låtene vi fikk høre var stort sett kraftig bearbeidet, slik at de passet til å bli fremført i halvmørke med en rolig – men helt klart lidenskapelig – Feist foran en sakte vuggende publikum. På noen av de gamle låtene var formelen endret så kraftig at man knapt kjente dem igjen. I noen tilfeller resulterte det i skuffelse, men på enkelte nummere, spesielt Mushaboom låt den nye utgaven helt fantastisk.
Likevel led konserten litt av setlistens nesten konstante rolige og dempede natur, særlig kombinert med den svært lange spilletiden. Med sine 50 minutter er Metals akkurat perfekt i lengden, men når samme uttrykksform blir strukket over så mye som to timer ble det på grensen til monotont iblant – særlig på slutten, da selv encoren ikke bød på mye smittende energi. Likevel ble sisteinntrykket til slutt svært godt da Feist kom frem på scenen igjen til en encore nummer to, og denne gangen fikk med seg Eirik også. De to fremførte den fantastiske duetten "Know-How" fra Riot on an Empty Street og kunne fortelle oss at dette var den første gangen de sang den sammen på norsk jord siden de spilte den inn sammen i studioet i Bergen for åtte år siden. Med denne unike avslutningen sørget Feist for å gi sine norske fans følelsen av å ha fått tatt del i noe helt spesielt, og det er bare å starte å glede seg til å se henne igjen på Øyafestivalen. Det er all grunn for å tro at den kommende konserten kan ville nyte godt av å flytte seg ut av en mørklagt Sentrum Scene og ut i en solfylt Middelalderpark.
Foto: Hildur Guðrún Ágústsdóttir
