De selvutnevnte levende legendene i Steel Panther har i fler år jobbet hardt for å ta opp arven fra 80-tallets hårmetallband – og dratt den så langt den absolutt kan dras, og litt til (no pun intended). Siden starten hvor de blant annet var kjent som Metal Skool og frem til idag har de samlet fans over hele verden, deriblant storheter som medlemmer fra Mötley Crüe, Alice In Chains og Skid Row. Med sine smått syke og enormt humoristiske tekster om dop, sex og kjønnssykdommer både fryder og frastøter de folk på sin vei, og når bandet i tillegg lager musikk så fengende at det kan drive en til vanvidd, har man alle ingredienser man trenger for en meget så underholdende konsert. Er man av den sartere sorten – eller ekstremt feministisk – bør man holde seg langt unna en konsert med de over gjennomsnittet virile gutta.
For de som derimot er med på notene var tirsdagens konsert på Rockefeller et av vårens absolutte høydepunkt! Fra supportbandet Lipstick Liontigers slo an første note var festen et faktum, og et utsolgt Rockefeller fikk akkurat det de hadde kommet dit for. Gutta i Steel Panther kom på scena til introen på sisteskiva Balls Out fra 2011, In The Future, og gikk derfra rett over i kveldens første høydepunkt, Supersonic Sex Machine fra samme plate.
Å kalle Steel Panther minimalister ville være ren løgn. Her er det overdådige musikk, overdådige klær, overdådige smykker, overdådig hår, og så mye lipgloss at de fleste fjortenårige jenter ville vært misunnelige. Bassist Lexxi Foxx hadde i tillegg med seg sitt eget sminkebord og tilbragte store deler av konserten med å se seg i det glitrende håndspeilet sitt, rette på sminken og spraye så mye hårspray over seg selv og scenen at ozonlaget må ha skreket av smerte. Mellom låtene tok guttene seg god tid til å underholde publikum med historier om.. vel, sex, drugs & rock'n roll, intern småkjekling og rå humor som fikk publikum til å gapskratte – akkurat som låtene i seg selv også gjorde. Tomorrow Night og Fat Girl fra henholdsvis Balls out og 2009s Feel The Steel fikk bandet publikum til å danse så Rockefellergulvet gynget, og det tok ikke lang tid før guttene fikk kvinnelige publikummere til å kaste både hemninger og klær – gjerne opp på scenen – til stor jubel fra både bandet og andre publikummere. Etisk og politisk korrekt? Nei. Underholdene? Så absolutt. Tidvis småkleint? Jepp.
Låtene Asian Hooker og Gold-Digging Whore bragte med seg kveldens første allsang, og publikum gaulet lykkelige med på “G-OL-D-D-I-G-G-I-N-G-W-H-O-R....E!” - refrenget. Konserten fikk en liten pustepause da guttene med unntak av Satchel forlot scenen, og vi fikk noen minutters solo av gitaristen som viste seg som et lite multitalent da han selv sto for perkusjonen i soloen som inneholdt elementer av gode gamle heavylåter som Iron Man, Sweet Child Of Mine - og Do Re Mi fra Sound Of Music!
Etter minipausen kom resten av bandet på scena igjen, vokalist Michael Starr iført bandskjorte som han skamløst reklamerte for fler ganger under konserten, og fremførte It Won't Suck Itself og den "romantiske" powerballaden Community Property - komplett med synkron-dans fra Satchel og Lexxi i bakgrunnen. Den akustiske balladen Girl From Oklahoma ble nydelig og akustisk fremført, og man fikk stifte nærmere bekjentskap med trommis Stix Zadinia som steg ned fra trommesettet for anledningen. Publikumsfrieriet fra guttene nådde nye høyder da jenter fra publikum fikk komme opp på scenen og danse med hverandre og bandet (og effektivt satte guttene i skyggen i prosessen). Hovedsettet ble avsluttet med enda et høydepunkt, hiten Death To All But Metal, før bandet gikk av scenen. Etter en liten pause med dundrende applaus fra et sultent publikum kom gutta tilbake, og avsluttet konserten med 17 Girls In A Row og Let Me Come In til stormende jubel før de takket varmt for seg.
Som bandet selv påpekte underveis i konserten er Steel Panther et levende bevis på at musikk kan spres over hele verden, nesten utelukkende via "word of mouth". De spiller låter som radiokanaler nekter å spille, lager videoer tv-kanaler nekter å vise, og likevel selger de ut klubber og arenaer på andre siden av jordkloden - kun ved hjelp av YouTube og internett. At det funker var utsolgte Rockefeller et bevis på, og bandet visste å vise sin takknemlighet ved å utvise en vanvittig spilleglede og et jøgleri man sjelden opplever på scener i Norge.
