Bang the Box
I 2011 ble fredagen inkludert i the Lovebox Weekender og denne dagen har blitt dedikert til det litt yngre publikummet med noe av det beste innen grime og dubstep fra Londons undergrunns scener. I år var det Hot Chip som headlinet sammen med Crystal Castles og Magnetic Man. I tillegg så spilte også Madeon og selveste Ms Dynamite.
We Have Band
For min del så startet festivalen med indiebandet We Have Band. Denne London trioen spiller new wave dance med heftig bass og frenetisk vokal og består av Darren Bancroft og ekteparet Thomas og Dede Wegg -Prosser. De spilte låter som After All, Tired of Running og Watertight fra sitt nyeste album Ternion i tilegg til den fabelaktige låten Oh! fra deres førstealbum WHB. Dette er dansbare og synthbaserte låter som fikk start på støvlene til London beboerne som hadde mulighet til å komme så tidlig på en regntung fredag.
Ms Dynamite
Videre gikk turen for å se selveste Ms Dynamite. Damen som gjorde stor suksess med albumet A Little Deeper i 2002, men har siden bare gidd ut et album i 2005. De siste årene har hun fokusert på rollen som mor, men i det siste så har hun kommet gradvis tilbake og samarbeidet med blant annet Magnetic Man, Major Lazer, Labrinth og Katy B. I mai slapp hun singelen Neva Soft og hun har annonsert at hun har skrevet mange nye låter og jobber for tiden med innspillingen av sitt tredje album. Denne kvelden ble hun introdusert som en av Londons største undergrunns artister og Ms Dynamite kom på scenen med samme holdning som før. « Make sure now one gets wicked, cos I will come down there». Folk danser til dancehall rytmen og Ms Dynamite får publikum med på en rap låt. «Mr Engineer, turn the volume up. I want everything up». Damen ser sprek ut og annonserer; «If you feel the fire, make some noise», imens vinden fører med seg lukten av weed.
Madeon
Jeg gikk ikke så langt, men steget fra Ms dynamite til Madeon var stort. Leclercq startet å komponere musikk allerede som 11 -åring og begynte å lage nu-disco under navnet Madeon i 2010. Samme år fikk han mye oppmerksomhet etter hans remix av Pendulums låt The Island. Etter dette har han remixet låter fra band som Yelle og Deadmau5 og i 2011 tok det helt av etter at en video av hans live mash-up Pop Culture, som blander 39 pop sanger inn i en, ble lagt ut på YouTube. Selv har gutten annonsert at The Beatles og Daft Punk er hans største kilder til inspirasjon. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente da det kom en liten fyr ut på scenen, men i det han satte igang satte han seg i respekt. Jeg hadde allerede lært av det unge publikummet at en tights kunne fungere som en øl holder og i mengden viftet noen med et Justin Bieber skilt. En drita engelskmann tar meg i armen og vil ta støveldansen, men på dette tidspunktet er jeg ikke så interessert. Dagen er ennå ung. Madeon mixer i vei og jeg ser til og med en gammel bestefar digge. Jeg ser mye rumper og kamera som filmer plukker opp noen ruvende pupper på begge storskjermene. Engelsk ungdom er alltid like sjarmerende og idet Madeons store hit Icarus ruver i høyttalerne er det jammen meg litt spying på siden der også, enda klokken bare har rundet så vidt syv. Men det rykker i dansefoten og det unge publikummet morer seg, så la oss håpe gutten har like mye styr på små knapper når han blir stor.
Crystal Castles
Min store favoritt for aftenen var det elektroniske bandet Crystal Castles fra Toronto i Canada som består av produsenten Ethan Kath og vokalisten Alice Glass. Bandet er kjent for deres kaotiske live opptredener, men denne kvelden var det lite overraskelser. Jeg ble heller bekymret for å få min nabo publikummer i hodet, siden han satt og trippet som en propell på skuldrene til en annen. Som vanlig hadde Alice Glass mye energi og god kontakt med publikum, men jeg følte det manglet det lille ekstra. Jeg har hørt rykter om at det skal komme en ny LP iløpet av sommeren, men denne konserten viste lite tegn på dette bortsett fra en ny låt, som for så vidt var veldig lovende. Konserten fungerte mer som en hit parade fra deres to selv titulerte album og låter som Crimewave, Untrust Us, Baptism, Alice Practice og Not in Love kom på løpende bond. Dette er alle knallbra låter, men jeg følte at lite hadde skjedd siden sist jeg så dem live på Slottsfjellet og kanskje jeg hadde håpet på en Alice Glass som gikk hele veien ut som første gangen jeg så dem på Rockefeller, hvor hun hoppet rundt og headbanget i strobelys med brukket ankel. La oss bare håpe at de lader opp til nytt plateslipp. Uansett, så sto jeg der i publikum og tenkte med meg selv imens jeg fikk popcorn i trynet at denne damen med lilla hår er helt rå.
Hot Chip
Fredagens høydepunkt ble garantert elektronika bandet Hot Chip fra London. Tidligere så har de spilt på samme festival i 2006 når de var et fremadskridende band, men nå er de tilbake som headlinere. Den første gangen de headliner en festival som sådan. Plenen har nå fylt seg opp og lydbildet er fantastisk. Publikum begynner å danse med en gang og lysshowet gir en følelse av å stå under en vannoverflate. Låten Night and Day fra deres siste album In our Heads setter fart på kvelden og når hiten Over and over kommer, starter folk å synge med. Videre så kommer hits som One life stand, med heftige trommer og perkusjon, og I feel better. Idet mørket har senket seg over Victoria Park spiller de enda en av sine beste låter, Ready for the Floor og festen er igang.
Music Safari
Lørdagen holder seg til den gamle Lovebox formelen med store party vibber, internasjonale megastjerner, pop legender, hippe rockere og undergrunns klubb kollektiver. Denne dagen var det blant annet Friendly Fires, Emeli Sande, Maverick Sabre, Kelis, Little Dragon og Groove Armada som headlinet, men også Booka Shade, Rita Ora og Norman Jay er verdt å nevne.
Maverick Sabre
Tidligere på dagen begynte min lørdag med å se mannen som ser ut som en fotball hooligan, men som har blitt beskrevet som en mannlig Amy Winehouse. Han ble av Music Week erklært som høydepunktet på SXSW i 2010 og hans soulfulle stemme har allerede fått mange fans. Han er fortsatt i tenårene men er allerede en stigende stjerne og etter å ha gidd ut sin egenproduserte single har han fått oppmerksomhet fra noen av de hotteste produsentene. Denne dagen er det betraktelig mye mer mennesker enn på fredagen og mange har samlet seg foran hovedscenen. Maverick synger låten No One med en stemme som gjør at jeg forstår hans stigende popularitet. Han følger opp med en av hans mest kjente sanger Let me go, hvor jeg kan høre spor av Portisheads sang Glory Box i bakgrunnen. Når sangen Fire in your eyes kommer, begynner folk å danse og i forhold til hans andre mer soul fylte låter kommer denne som en overraskelse. Den ligger nærmere noe jeg kunne ha hørt ute på byen i Brixton, hvor dubstep miljøet syder. Den er som den sorte andungen, men den faller i smak blant London publikummet og idet Maverick synger I need har han sunget seg inn i hjertet til enda flere fans.
Emeli Sande
Etter Sabre er det en liten pause før Emeli Sande entrer scenen og begynner å synge låten Heaven fra hennes album Our Version of Events. Folk kommer løpende til for å danse. Denne jenten fra Skottland, i sine tidlige tyve-år, har drevet med musikk siden hun var liten. Piano har vært hovedinstrumentet hennes siden hun var ti år og stemmen hennes har vært bemerkelsesverdig like lenge. Idet vinden blåser opp på sletten synger hun Tiger og fortsetter så med en herlig cover av Coldplays låt Every Teardrop is a Waterfall. My kind of love er også nydelig og stemmen hennes holder absolutt mål for en så stor scene. Etter å ha sunget den roligere Breaking the law og låten Daddy, som hun synger med Naughty Boy på platen, kjører hun er dubstep versjon av Bob Marleys One love. Hun avslutter med sangen Next to me og publikum synger med. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til konserten hun skal ha på Bergenfest denne uken.
Groove Armada
Over de siste femten årene har Groove Armada vokst til å bli en av de best likte og mestselgende dance artistene. Andy Cato og Tom Findlay møttes i London på 90 -tallet og begynte å spille rundt om i London på nattklubber. Deres første album Vertigo ble solgt i over en million eksemplarer og i tillegg til å ha gidd ut flere album har de solgt ut konserter på flere kontinenter på grunn av deres blanding av elektronika unike sceneopptreden. I år er det også ti år siden de startet nettopp Lovebox Festival og det ble feiret med en spesiell live reunion. Som Andy selv har sagt det;« Its hard to believe that our love letter to the capital has become a 3 day weekend for 65.000 people». Idet Groove Armada entrer scenen og spiller Look me in the eye sister ser jeg på skjermen at plenen er pakket bak meg. Folk begynner å hoppe og jeg vet allerede nå at dette vil bli elektrisk. Videre kommer den herlige My Friend som går så hett for seg at trommestikkene knekker og min bergenske venninne roper; «Mor kan jobbe!» Dette er som å være tilbake på 90 -tallet. Og rett før de fyrer igang Paper Romance roper venninnen min igjen; «Se på hon. Knull i blikket.» Etter Paper Romance annonserer Groove Armada at de skal ha en veldig spesiell gjest på scenen og jeg hører en brite bak meg si at han dør om Candi Staton kommer på scenen og synger You got the love. Og det gjør hun nemlig, den gamle soul og disco legenden, til allsang fra den massive folkemengden. Etter denne fantastiske overraskelsen kommer den upbeat Get up og den mer flytende Easy. Vi får også en snutt av At the River før sangen jeg har ventet på kommer, nemlig I see you baby. Her tar det av og noen freidige jenter grabber tak i rumpen til en sjenert asiater idet Shakeing that ass runger over folkemengden. Festen blir avsluttet med et gigantisk rave til Superstylin. Åh, det er så godt med disse gamle.
Out & Out Fierce
Søndag er dagen for «All the sexes», satt sammen av alle elementene fra de beste nattlige festene, ballrommene, gay discoene og kabaretene blandet med litt burlesk, lakk og lær og de hotteste fremadstormende artistene. Her har festivalen fått sammen alle de kuleste promotorene for det homofile miljøet i London, noe som betyr at dette er et must på kalenderen for alle de homofile i byen og som en følge av dette også for de motebevisste Øst -Londonerne. Headlinere denne dagen var blant annet Grace Jones, Lana Del Ray, Chaka Khan, Chic ft Nile Rodgers, men også artister som Crystal Fighters, The Rapture, Niki & the Dove, Azari & III, Patrick Wolf og Mika.
The Golden Filter
Penelope og Stephen vokste opp på to forskjellige kontinenter, men de hørte på den samme musikken. psykedelisk, disko, punk og techno. De møttes i New York hvor de var naboer og The Golden Filter startet med deres første singel Solid Gold. Musikken deres ble tatt opp fort av musikk blogger, men bandet er kjent for å ikke gi ut noen personlige detaljer og for ikke å gjøre noen intervjuer. De vil heller bruke sine egne bilder av villmark. I tillegg så er bandet opphengt i mytologi og legender, noe som vises i musikken deres og måten Penelope bruker sin klassisk trente stemme på en nesten flytende og fortryllende måte. Blandet med den berusende bassen og hennes svevende opptreden på scenen ble dette en herlig pop opplevelse med hits som Favourite Things, Solid Gold og Hide Me som fikk publikum til å danse med. Som Penelope erklærte fra scenen; «You guys keep me on my toes.»
Crystal Fighters
Bandet Crystal Fighters blander folk musikk med dance og bruker nyere teknologi med tradisjonelle instrumenter. Debut albumet deres Star of Love er basert på en uferdig opera om eksistens og betydningen av kjærlighet som er skrevet av en av medlemmenes bestefar under et mentalt sammenbrudd, og ut ifra dette har bandet klart å lage et fengende og dansbart album. Alle medlemmene har utforsket forskjellige musikksjangere på egenhånd og dette har de bragt sammen til en herlig blanding av rytmer. Denne dagen kommer gitaristen Graham først ut på scenen til jubel fra tilskuerne. Etter hvert kommer også de andre ut på scenen, blant annet vokalisten Sebastian med sin tamburin. Han minner meg om en medlem i Fuck for Forest og hopper fra første stund rundt på scenen med en herlig energi. De spiller låten Plage med sambarytmer og pop perlen At Home passer perfekt i solen. Den søte Champion Song og den hypre Follow setter også fart på publikum. Men min favoritt denne kvelden er garantert deres I love London.
Patrick Wolf
Influensene til Patrick Wolfs musikk er å finne i alt fra PJ Harvey, engelsk folkemusikk til jazz legenden Chet Baker. Men alt startet med en enorm interesse for tidlig elektronisk musikk. I sine tidlige tenår bygget Patrick sin første Theremin, et av de første elektroniske instrumentene som ble oppfunnet i 1919. I en alder av 14 år begynte Wolf allerede å opptre med pop-art kollektivet Minty og han begynte å skrive tekster og spille inn låter. Det er en meget scenevant artist som kommer på scenen denne ettermiddagen ikledd noe jeg vill kalle en hipster uniform. Det er nesten noe Oscar Wildesk over denne mannen med den sterke og behagelige stemmen. Han spiller låter som The City, Together og The House og beveger seg selvsikkert rundt på scenen. Han vet å lage et show og plutselig hopper Wolf ned foran scenen og legger seg over gjerdet og inn i publikum. Med seg på scenen har han elektroniske fiolinspillere som kommer tydelig frem i sangen Time of my life. Han forteller så at de hadde gjort en feil med settet denne dagen og sier før han fremfører Exident and emergency; «If you wanna see a professional, go to another stage. Cos I am only a human being.»
Chaka Khan
Etter å ha danset på plenen til det legendariske Afro Amerikanske disko og R&B bandet Chic som spilte Good Times og Le Freak live med Nile Rodgers og en scene full av drag queens, var det duket for enda en disco legende, nemlig Chaka Khan. The Queen of Funk var sprek som aldri før. Med mega hiten Aint Nobody visste jeg allerede at standarden var satt for en av de beste konsertene jeg har vært på, selv med litt lydproblemer i starten. Vokalen var litt for lav og dette irriterte The Queen of Funk, for hun var ute etter å levere og det gjorde hun til det fulle. Khan hadde en helt fantastisk stemme og ble supplert med dyktige musikere på blåsere, trommer, gitar og koring. Dette hadde vært en aften min mor hadde elsket. Unge, gamle og homofile danset side om side akkurat som Groove Armada ville ha det når de startet festivalen. Den spreke damen skriker ut; «Yell out for Chaka Khan» før hun introduserer bandet. Hun innleder neste sang med; «Neste sang kjenner dere igjen om dere er over 40 år.» Det er sangen Tell me something good som syder av Saturday Night Fever og Khan hyler og gir alt. Chaka har god kontakt med publikum og i neste pause spør hun om noen har hørt om bandet Rufus som hun var med i på 70 -tallet, for neste låt er Pack´d my bags som hun skrev imens hun var medlem. «There was nothing wrong with the 70s» sier hun før hun ler og setter igang. Etter Pack´d my bags spør Chan om det er mange i publikum som har gått igjennom ilden. «Det har nemlig jeg. Men det er bra, for renselsen etterpå er så herlig. Denne er for dere som har gått igjennom ilden». Og så kommer selvfølgelig soul låten Trough the fire. «Det er bra når alle kommer sammen for å bare ha det gøy. Power to the people.» Før neste sang snakker Khan om hvor viktig det er at fedre tar vare på barna sine og gratulerer dem med farsdagen, men den neste sangen er dedikert til alle kvinner og Khan avslutter med I´m every woman til massiv allsang og publikum tar helt av. Stemningen er helt fantastisk, gnistrende på grensen til magisk. En føler bare for å danse.
Grace Jones
Grace Jones er tilbake. Studio 54 legenden som er blitt sagt å være den beste live artisten fra det siste 10 -året har fått æren av å avslutte denne store diskofesten og etter Chaka Khan har hun mye å leve opp til og det klarer hun til det fulle og litt til. Hun entrer scenen hevet opp på et podium under et sølv pledd og når hun drar pleddet av har hun en hatt på hodet som ligner på en vagina. Etter første låt bytter hun til en svart hatt som ligner på noe som kunne ha vært med i Star Trek før hun synger Private Life. Grace er like sprek som før og etter sangen entrer hun scenen med sine lange ben ikledd et karibisk kostyme og annonserer; Who wanna go to Jamaica with me? Under sangen My Jamaican Guy simulerer hun onani på scenen og setter standarden for resten av konserten. Etter sangen kommer Grace ut med cymbaler på hendene og en fyr ved siden av meg sier; «She is still horny», noe som kanskje kan stemme. Neste bytte er til en gullkrone og Grace spør om det er noen fra Argentina tilstede. Hun synger Libertango imens hun danser ved en snurrende strippestang. Det er så herlig burlesk og plenen bak meg er fylt med mennesker. Med en flosshatt på hodet og rumpen bar kommer Jones ut på scenen med et vinglass. «Å drikke vin med sugerør. Det er så fransk». Og fransk er også neste sang, Joneses versjon av Edith Piafs La Vie En Rose. Før sangen er omme har hun rukket å skifte hatt igjen og låten Well, well, well med sine pulserende reggae rytmer blir sunget imens Grace balanserer rundt på skyhøye hæler. På dette tidspunktet sitter en dame på skuldrene til en fyr og slenger rundt på Bhen sin med svære pupper som duver på storskjerm til jubel fra en stor folkemengde. Dette passer bra med neste låt, Love is the drug. Grace sitter på en basstromme og synger. Neste sang blir fremført ikledd en bowlerhatt formet som en discokule. Hun står under en lyskaster som reflekterer lyset i alle retninger og det er så fett. Nå flasher dame nummer to og folk elsker det. «That was a good fucking ride. Just like a cigarette after sex. I am so glad to be back». Og Grace er tilbake. Nå kommer den rå sangen hun har skrevet til sin mor, Williams Blood og det er så ufattelig bra. Etter denne kommer en av hennes største hits, Pull up to the bumper. Denne synger Grace med en ufo lignende hatt på hodet og hun rister frekt på rumpen imens konfetti blir skutt utover publikum. Ved siden av meg står en lærkledd mann og danser med den feteste sigaren jeg noensinne har sett. Etter sangen kommer Grace inn på scenen med fjær på hodet og en rokkering. « I have been doing this for many years. Just a bit more popular now. Down in my basement». Og idet hun synger Slave to the rythm rokker hun igjennom hele sangen. Jeg har ikke annet å si enn, sprekt. Og ordene faller som et manifest over plenen. «Never stop the action. Keep it up».
