- Hva er bakgrunnen for navnet på plata?
Det er mange grunner til at vi ville ha tittelen, og det tilhørende bildet på frontcoveret. Låtene var litt inspirert av utviklinga i USA etter at terror ble utnevnt som krigsmotstander - ikke sånn helt direkte - men Steven var i hvert fall bekymra for den forstålige - men også sykelige - paranoiaen som oppstod. Vi oppdaget at dette påvirket både tekster og musikk.
Frontcoveret ble en slags variant av Don McLeans "American Pie"-cover - en klassisker fra det "gamle USA". Vi syns det alvorlige, men ubestemmelige uttrykket i vårt eget foto var perfekt for tittelen som vi allerede hadde fra en av låtene.
En annen side av saken er at Steven er halvt amerikansk, "og halvt anti-amerikansk", som han sier. USA-temaet blir derfor i tillegg en personlig identitetsgreie, tror jeg, hvor facinasjonen og bekymringen for det andre hjemlandet veksler om hverandre.
- Beskriv musikken dere lager.
Ja, det er vel poprock. Altså en frekk sjangerblanding pop og rock, he he…
Vi har jo lest drøssevis av beskrivelser i anmeldelser osv – og de aller, aller fleste er bare sprøyt selvfølgelig – men vi la merke til en som vi likte for noen år siden: ”En blanding av Abba og Joy Division”. Antakelig likte vi denne fordi det er et meget stort og komfortabelt rom mellom Abba og Joy Division, men jeg tror også at det er også det er noe sant i at vi har faktiske musikalske referanser til begge disse ytterpunktene.
- Plukk ut to favorittlåter fra skiva med begrunnelse.
- Alle i bandet har sine egne favoritter. Det viste seg at også anmelderne hadde hver sine favoritter; etter bare et par dager med anmeldelser var alle 10 låtene på albumet nevnt som ”høydepunkt”. Det må jo være positivt for det generelle nivået. Men det er nok ikke så positivt med tanke på å få fram en hit. Så neste gang må 9 av låtene være litt dårligere, slik at en kan stikke seg fram.
Hvis jeg likevel skal trekke fram to låter, blir det ”Don’t say a single word” for coolheten og ”All American” for galskapen.
- Hva skiller All American fra de tre foregående platene?
Da vi hadde skrevet låtene, tenkte vi at vi burde gi dem mer organisk lyd enn våre tidligere plater hadde. Antakelig fordi låtene var litt nærere og mer personlige enn før. Vi dro til Yngve Sætre og spilte inn låtene live i hans fantastiske studio ved Bryggen i Bergen. Yngve var veldig opptatt av å fange lyden av bandet istedenfor å konstruere låtene ved å recorde ett og ett spor. Det passet oss perfekt. Vi stod i samme rom og hamret løs. Til og med vokalen ble sunget inn live sammen med bandet. Dette gir plata en ganske annen feel enn de to forrige platene.
- Hva var bakgrunnen for at dere etablerte et eget plateselskap, og hvordan kom dere opp med navnet, Das Kirurg?
- Vi startet eget selskap først og fremst for å ha full kontroll og kunstnerisk eierskap til bandet. Vårt tidligere plateselskap gjorde en fantastisk jobb med å få etablert oss som band på nasjonalt nivå, spesielt produsenten Kåre Vestrheim. Da vi fikk gjennombruddet med ”Warszawa” i 2007 ble det imidlertid veldig mange involverte etter hvert, og vi lot oss forføre av diverse bransjefolk som skulle hjelpe oss med det ene og det andre bare de fikk prosentene sine. Det var agenter fra inn- og utland, managere, utenlandske plateselskap, publishere, promotører og mediafolk – og felles for alle var at de hadde en genial ide om hvordan bandet skulle sikres enda større suksess bare vi endret litt på tekstene, droppet bilde av diktatorer på coveret, laget låter med kun 30 sek ”lead” før refrenget, endret live-showet, sparket et par av bandmedlemmene.… ja, egentlig det meste vi stod for.
Etter hvert oppdaget vi at disse folka - som alle ville ha sin posjon kreativ kontroll - bare var noen talentløse sjarlataner som drakk opp ølen vår backstage mens vi spilte konserter.
Da var det på tide å ta ut skikkelig avstand til musikkbransjen, og få tilbake fokus på det som er viktig for oss: skrive våre egne låter og spille rare, ekstravagante konserter med våre egne ideer om hva prosjektet vårt handler om.
Akkurat nå forholder vi oss kun til to andre aktører: Tuba som distribuerer utgivelsen og vårt trofaste bookingbyrå Goldstar Music. Det er akkurat passe!
- Navnet Das Kirurg dukket opp i en drøm, akkurat som resten av prosjektet.
- Hvordan og hvorfor begynte dere å lage musikk sammen?
Steven, Martin og jeg fant sammen fordi vi syns det var altfor mye jordnærhet på den norske musikkscenen. Dette var i 2004. Vi stod hjemme i studentkollektivet, og freste ut så mye falsett og synth og pompøse tekster vi bare maktet, mens folk samlet seg nede på gaten under leiligheten og lurte på om noen ble torturert. Dette recordet vi med en PC som hadde floppy disk og 70 kilos skjerm. Så gikk vi til plateselskapene med et pågangsmot som bare den som ikke kjenner musikkbransjen kan ha.
- Tre beste album gjennom tidene med begrunnelse?
De tre beste ble sikkert utgitt lenge før min tid – det var sikkert ”Exile on main street”, “Blonde on Blonde” og noe med Beatles eller Beach Boys etc, men det orker jeg ikke å forholde meg til. Jeg må ta noe som føles relevant for det vi holder på med:
Bob Hunds ”Martin Kann” for den rare intensiteten
Arcade Fires ”Funeral” for pur låtkvalitet
Angelo Badalamentis ”Twin Peaks” for dyptgripende stemning
- David Bowie eller Bruce Springsteen med begrunnelse?
Da blir det Bowie, siden han har klart å holde seg kunstnerisk relevant så imponerende lenge. Han ga faktisk ut en fin låt her om dagen. ”Hunky Dory” kunne forresten fått en plass i forrige spørsmål.
- Nirvana eller Sex Pistols begrunnelse?
For meg blir det Nirvana, selv om Sex Pistol sikkert hadde minst like sterk impact på rockehistorien da de kom. Som de fleste andre musikkfolk på min alder husker jeg nøyaktig hvor jeg var første gang jeg hørte noen spille ”Smells like teen spirit” på stereoen, og fornemmelsen av at dette med god margin var den hardeste rocken som noensinne hadde blitt laget.
- Lady Gaga eller U2 med begrunnelse?
Lady Gaga har opplagt for mye igjen å bevise sammenlignet med U2, som tross alt har 5-6 steingode album fra 80-tallet. På den annen side er gnisten i U2 definitivt sloknet, mens Gaga kanskje fremdeles kan finne på noe spennende…. nei, jeg klarer ikke helt å se for meg det… så da faller jeg ned på de gamle heltene.
- Michael Jackson eller Led Zeppelin med begrunnelse?
Vanskelig. Begge står jo fjellstøtt i musikkhistorien for evig tid. Ville nok valgt Led Zeppelin – velger bandfølelse foran enkeltartist
- Favorittbok med begrunnelse?
Her kommer nerden fram: Charles Darwin, Artenes opprinnelse. Ett av de aller viktigste skriftene for forståelsen av naturen og oss selv, basert på en ide som er så enkel at det er rart den ikke dukket opp mye tidligere. Det kunne spart oss for en del våsete forestillinger om vårt opphav om den kom tidligere.
- Favorittfilm med begrunnelse?
Den siste filmen jeg så, som ga en skikkelig frisk følelse, var ”La den rette komme inn”. Blandingen av vampyr-tema, som jeg vanligvis ikke skjønner noe av, og svensk sosialrealisme er sjeldne greier. Den var flott!
- Hvem er tidenes beste vokalist med begrunnelse?
Dette er selvsagt et umulig spørsmål, men det er vel endel av moroa. I valget mellom Tom Waits, Freddy Mercury, Whitney Houston, Billy Mackenzie, David Bowie, Susanne Sundfør, Roy Orbison, Prince og Frank Sinatra, velger jeg.... PJ Harvey, som er sjelden innehaver av både ekte formidlingsevne og praktrøst.
- Hvem er tidenes kuleste artist med begrunnelse?
Det hersker vel liten tvil om at David Lynch er tidenes kuleste fyr. Ettersom han faktisk har utgitt to album med egen musikk, kvalifiserer han også til å kalles artist. Så der har du verdens kuleste artist.
- Hvem er tidenes mest underkjente artist med begrunnelse?
Det må jo da være David Lynch, ettersom han er verdens kuleste uten å være spesielt kjent som musikkartist.
- Hva heter Norges beste album gjennom tidene med begrunnelse?
Fasiten ligger sikkert hos enten A-ha (Scoundrel Days) eller blant de fire store fra 90-tallet, altså Jokke, Raga, DumDum og DeLillos. Kanskje Pstereo med DumDum trekker det lengste strået av de fire store. Den har både fine låter, og dristig produksjon for et rockeband på den tiden. For meg har The Beautiful People (senere 120 days), Susanne Sundfør og Ane Brun vært viktigere, men om de har hele album som kan konkurrere med f.eks Scoundrel Days, vet jeg ikke.
- Beste konsertopplevelse?
Egne konserter? Akkurat nå føles det som det var sist lørdag. Da spilte vi for første gang en vellykka konsert hjemme i Moss. Det er alltid nervepirrende og vanskelig å spille i hjembyen, men nå gikk det endelig bra.
- Hvilke planer har dere for fremtiden?
Fortsette å holde utvikle rare, ekstravagante, forvirrende konserter, og lage nye låter i nye drakter, langt unna øltørste folk med slips som tar sjeler i betaling for billetter til kommersiell suksess.
Du kan se Superfamily i Bergen i kveld og på Folken i Stavanger i morgen:
8. februar – Kvarteret, Bergen
9. februar – Folken, Stavanger
22. februar – Blæst, Trondheim
23. februar – Rockcity Cafe, Namos
8. mars – Rockefeller, Oslo
9. mars – Buddy Scene, Drammen
Superfamily - Pay the price from Eirik Evjen on Vimeo.
