Grand Island opplevde en knallstart på karrieren, med tre kritikerroste album, spellemannnomineringer, en rekke radiosingler, og bøttevis med konserter både i Norge og store deler av Europa. Etter forrige skive, «Songs from Östra Knoll 1:22», spilte bandet seg rett og slett tomme, og så ingen annen løsning enn å trekke seg noe tilbake. Bandet takket nei til en rekke konserter, og holdt i tiden som kom lav profil. Sakte men sikkert kom imidlertid lysten og overskuddet tilbake.

Bandet har brukt brorparten av de siste 3 årene på det som er blitt det nye albumet «DELLA LOVED STEVE», et resultat av at bandet fant tilbake til hva som er viktigst, nemlig samholdet og gleden av å skape musikk sammen.

Vi tok en prat med tangentmann Jon Iver.

Grattis med nytt album. Fortell litt om innspillingen.

- Spilt inn i studio til vår gode venn Pelle (Per Martin Norlie) i the Safehouse på Bryn. Tidligere har vi booka en kort periode der vi har spilt inn, denne gangen brukte vi ett år. Det har jo gjort det lettere å jobbe gjennom ting og la ting surre en ekstra gang før lokket ble lagt behørig på plass. Noen ting kokte også bort for evig og alltid (for å fortsette koke og brase metaforene). Men i å ha et år og ikke to uker ligger det også an til mye mer tid til surr og hygge uten alltid så mye mål og mening, hvilket gjør sjelen godt! Pelle er jo forøvrig en lun og fin fyr med god musikalsk smak og en kløkt for å spare på innspill til han skjønner de vil bli lytta til. Gode tider, gode tider!


Hva mener dere selv er den største forskjellen på det nye albumet kontra det forrige?

- Låtene er mer ment som låter fra toppen av. Innfall i studio har sånn sett kunnet bli innlemmet underveis, samtidig som vi har hatt tiden til å bygge om låtene gjennom året uten å miste opprinnelsen av syne. Tror også at det å spille inn og ha låtskriving i by kontra land som på forrige skiva har hatt litt å si. Ikke fullt så retro muligens? Om ikke vi akkurat har gått i den "legge på støy fra bykjerne" trikset inn i eller ut av en låt.


Nevn tre inspirasjonskilder som er en slags fellesnevner innad i bandet.

- Det er faktisk litt befriende vrient i og med at vi ikke er et veldig retningstrofast band innad. Av nyere ting er Wilco et band alle hører en del på. Lee Hazlewood og Serge Gainsbourgh kan nevnes sammen som en og kanskje sist litt Bowie. Det blir helt fra toppen av hodet det der og nå sklir jo Zappa og Grateful Dead ut av en liste de hører hjemme på, men sånn blir det...


Media har en tendens til å hype alle nye band de hører om, for så å glemme de etablerte bandene. Enig/uenig?

- Det merkes jo at de nye tingene som kommer blir blåst opp raskt, mens spalteplass til det som har vært der en stund i stor grad forbeholdes til noen utvalgte og trygt etablerte få. Samtidig er det godt å se at mange nye ting uten forankring i et døvt tv-program blir løftet frem. Selvsagt skulle vi likt å se at det var lettere å få oppmerksomhet rundt plater uten å måtte konstruere en halvslapp pressevinkling for å presse inn fire setninger om en ny plate. Men der må nok fingeren i jorda og hodet tvinges inn i kreativt modus om "noe sprøtt som skjedde i studio/på veien/på fest hos en alle kjenner". Sånn er det jo, så får de som vil henge med.


Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært isåfall?

- Tilbake til inspirasjonsspørsmålet er det litt delt her mellom boogierock ala T-rex (Get it on), sofistikert rock som kan trekkes opp ala serge Gainsbourgh (Bonnie and clyde), Mastodon (iron tusk) og Profetens Ord av Høst, sikkert passe interessant for publikum, men moro for oss. Kanskje blir det en hel coverkonsert det der gitt...


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du man bør følge med på?

- Sant! Mye kult ute. Siste plata til Kjetil Møster er tøff. Våre venner i Superfamily har gitt ut nok en flott plate. Bushman´s Revenge gjorde en flott plate. Morsomt med et norsk afrobeatband i Atlanter. Ellers er jo Rumble in Rhodos i studio, så oppfølgeren til deres siste bør kunne bli veldig bra!


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- Har kommet tilbake til en gammel kjenning i det siste som alle bør høre i ny og ne; Serge Gainsbourghs klassiske Histoire Melody Nelson. Nå liker jo "alle" Tame Impala, men det gjør ikke Lonerism noe dårligere. Dr. Johns Lockdown svinger, Jack White sin Blunderbuss og Matthew E. Whites Big Inner kler kvelden.


Og til slutt. Fortell en morsom vits!

- En brun hest kom inn i en bar. Flere av gjestene reiser seg raskt og forlater lokalet da de ser den potensielle faren i situasjonen...