Jake Bugg er godt i gang med album nummer to
- Man burde forandre seg, men aldri glemme hvor man kommer fra.
Sist gang Bugg var i Oslo spilte han en utsolgt konsert på Parkteatret, og det er i følge ham selv stor forskjell mellom konsertpublikummet i Norge, og i hjemlandet England:
«Det var noen engelske fyrer der med øl i hendene, og britisk publikum de er ganske... de kaster øl på deg! Europeisk publikum er veldig respektfulle, så jeg brukte mye av konserten på å være nervøs for at de fremmøtte skulle måtte takle de britiske publikummerne. Jeg var nervøs for at noe skulle skje, men de oppførte seg bra. De var definitivt de mest høylydte på konserten.»
Det er såpass stor forskjell på publikum fra sted til sted altså?
«Ja! I England er vi kjent for å være helt grusomme. For meg er det egentlig bra, det har gjort meg tøffere. Og når man så kommer til et sted som Oslo, og publikum er utrolig respektfulle, setter man enda større pris på det. Heller dét enn å være et band fra Oslo som er vant til et takknemlig publikum og så å komme til England. Det må være forferdelig tror jeg. Akkurat som i Japan, de var sååå stille, og så respektfulle... Det er ganske overveldende. På en god måte.»
Hva det er som gjør musikken hans så populær også utenfor England har han ikke noe svar på:
«Jeg er nok ikke den beste personen til å svare på det, for jeg skriver bare låtene. Jeg aner ikke hvorfor folk liker dem, men det er helt fantastisk når man reiser til andre steder i verden, å se at musikken blir satt pris på av så mange forskjellige mennesker. En helt utrolig følelse. Bare det å høre at folk synger tekstene dine tilbake til deg er helt sinnsykt. Før jeg begynte å turnere hadde jeg aldri vært utenfor England, og det eneste stedet jeg kjente til var min egen lille småby. Og for meg å synge om det eneste lille stedet jeg kjenner, og å referere til ting derfra, og så å få høre folk i Japan synge om min hjemby, er temmelig fantastisk.»
«Av og til blir ting i tekstene "lost in translation". I Norge holdt de opp peace-tegn under Two Fingers» smiler han, «England er det eneste stedet hvor å holde opp to fingre på den måten vi gjør betyr noe frekt. I Japan gjorde de det på samme måte men der betyr det "peace". Det er jo helt genialt, for da får man to forskjellige vinkler på låta.»
Siden norgesbesøket denne gang delvis dreide seg om et besøk hos WiMP, var det interessant å høre Buggs tanker rundt streaming:
«For meg... jeg har Spotify, fordi... om noen nevner et album så kan man få det opp med en gang. Og dersom jeg liker det går jeg ut og kjøper plata. Jeg vet at det er mange mennesker som absolutt ikke gjør det, men det er harde tider også, og folk har ikke alltid råd til slikt. Jeg kunne ikke alltid ta meg råd til å gå ut og kjøpe plater tidligere, men nå som jeg kan det så gjør jeg det.»
«Man kan oppdage ny musikk, som foreksempel et spor fra et album, og så gå ut ut kjøpe skiva. Og vinyl ser jo ut til å være på vei tilbake også! Det er noe med vinyl som bare... ja, det er varm lyd og alt det der, men – og jeg mener ikke å bli for nerdete rundt dette – men det er noe med måten bølgene treffer deg på. Lydbølgene er naturlige og det er tilfredsstillende, mens digital musikk er helt annerledes. Det er digitale bølger, og jeg tror ikke det er bra for hjernen i det hele tatt. Pluss at man HAR skiva fysisk!»
Jake Bugg legger til høsten ut på turné både i USA, UK og Europa, hans største turné hittil:
«Jepp, og i tillegg kommer jeg til å prøve å gjøre to konserter per dag, iallfall i USA. Mange av konsertlokalene har 18- eller 21-årsgrense, men jeg vil at yngre folk også skal få komme inn. Og jeg vil få ut musikken min til så mange om mulig. På 60-tallet var det vanlig at band gjorde opp til ti konserter per dag, så to er ingenting! Da blir det en akustisk gig for ungdom på dagen, og en vanlig konsert på kvelden. Jeg tenkte bare det ville være en fin ting å gjøre. Også gleder jeg meg veldig til å komme tilbake til Skandinavia; jeg elsker Skandinavia! Jeg må ærlig innrømme at det er et sted jeg elsker å reise til. Det er så fint her, og maten er god. Om det ikke var så kaldt ville jeg sansynligvis bodd her! Det er jo relativt lite, så jeg får sett litt hver gang jeg her her. Jeg liker Oslo, bortsett fra at det er fryktelig kaldt!»
Å være på veien i måneder av gangen synes Jake er en vanesak:
«Det blir hjemmet ditt, og man får en grei rutine; Jeg gjør intervjuer på dagen, spiller konsert på kvelden, og når jeg går av scenen drikker jeg en kopp te og ser på tv. Hvis jeg har en fridag tar jeg et par drinker, det hele blir en livsstil. Bandet og crewet blir som en familie, men samtidig er jeg sjefen deres. Jeg liker å behandle alle som om de er en del av det store bildet, jeg ville ikke kunne glede meg over å gå på scenen hvis jeg føler at en person i crewet er misfornøyd eller ikke trives. Men samtidig liker jeg ikke at folk blir FOR selvtilfredse heller, jeg liker å holde dem på tå hev!» gliser han.
Men for to år siden var livet til Bugg en helt annen historie:
«De siste to årene har jeg hatt en flott mulighet til å se mange steder og se gjennom vinduer på forskjellige sivilisasjoner. Jeg har lært vanvittig mye og har selvfølgelig forandret meg som en person, fordi... folk forandrer seg, ikke sant? Men forhåpentligvis har jeg forandret meg til det bedre, og jeg er bare veldig takknemlig for at jeg kan leve ut drømmene mine. Jeg hadde ingenting annet å stille opp med. Hjemme kunne jeg ikke alltid gå ut med venner, jeg hadde ikke penger eller privilegiet å kunne henge med venner og gjøre slikt som barn og unge gjør. Jeg måtte alltid være... moren min var alenemor og hun var mye ute, så jeg måtte være uavhengig og bli voksen tidlig. Så jeg har nok gått glipp av ganske mye, men det er bare slik det var.»
«Nå derimot, kan jeg gå ut og skaffe meg et nytt par sko om jeg vil» ler han, og legger til: «men jeg får alltid litt dårlig samvittighet når jeg gjør det, fordi jeg har venner som sansynligvis pakker bokser på fabrikker akkurat nå. Det er helt vilt å tenke på at jeg bare kan gå ut og kjøpe meg et par sko hvis jeg vil. Ganske så fantastisk. Heldigvis har jeg tre veldig nære venner, mine to søskenbarn og bestekompisen min som jeg har kjent i over ti år og gikk på skole med. Det er bra, de minner en på hvor man kommer fra. Folk sier alltid: "Åh, du har forandret deg" og jeg svarer bare: "Har ikke du?" Man burde forandre seg, men aldri glemme hvor man kommer fra.»
I en tid hvor mye musikk skreddersys for å være fengende, lettfattelig og lettfordøyelig, er musikken til Jake Bugg en imponerende moden motvekt. Med tekster som virker mer som små historier i diktform har han imponert musikkverdenen nok til å bli nominert til en høytstående Ivor Novello Award:
«Dette får sikkert folk til å synes at jeg er en pretensiøs drittunge, men saken er den at... det er fantastisk å bli nominert, og jeg skjønner at det er annerledes enn andre musikkpriser og har mer prestisje og handler mer om selve musikken... veldig respektert og intellektuelt og slikt, men i bunn og grunn er det fortsatt bare en gruppe mennesker som dømmer musikken din. Jeg er redd de leser for mye inn i den, og leter etter noe som ikke er der, heller enn å bare høre den for hva den er. Jeg liker ikke det konseptet, en liten gruppe mennesker som dømmer musikken min. Den er ikke for dem å dømme, den er for hele publikum å dømme. Hvis jeg vinner så er det flott, men det trofeet vil havne bak fotballpokalene mine. Det er fint å bli nominert, men jeg fortsetter å skrive musikk enten jeg vinner eller ikke.»
Inspirasjon og tema for låtene på debutskiva var oppveksten i Nottingham, men med Buggs nye liv sier det seg selv at det neste albumet vil bli noe annerledes i tematikken:
«Altså, jeg kan ikke skrive om å henge på parkeringsplasser og å drikke alkohol på gata når jeg sitter her på en fin restaurant i Norge», sier han smilende. «Som jeg nevnte tidligere har jeg hatt muligheten til å se gjennom vinduer inn til andre sivilisasjoner, og å møte nye mennesker, og da jeg laget dette albumet hadde jeg aldri vært utenfor England. Så om noe har jeg MER å skrive om nå. Folk kommer garantert til å si med en gang at: "Du har glemt røttene dine" fordi jeg ikke snakker om arbeiderklasseting lenger, men hvordan kan jeg snakke om det når jeg er her? Ikke sant, det er veldig forskjellig. Å skrive mens man er på turné er veldig terapeutisk, det gjør at jeg ikke blir gal. Jeg har allerede spilt inn halvparten av den andre plata, og vil at det skal høres ut som meg, men også at det er en slags fremdrift der. Jeg er veldig fornøyd med den, og tror den vil komme ut enten tidlig neste år eller allerede i år.»
Hør Jake Bugg i Wimp
FLERE INTERVJUER
– Han er i hvert fall ikke hestkuk
Åge Aleksandersen feirer 75 år i dag og gir ut låt med Joddski.
Dybdahl gikk tilbake til egen ungdomstid
- Forandringen fra søt liten gutt til rart, fjernt vesen fra en egen galakse er temmelig stor.
– Har aldri kjent på ekte sinne før dette bruddet
Jade Bird brenner gamle minner i ny EP om brudd. >>
Heksene i Witch Club Satan slipper debutalbum!
- Vi driver med Witch Club Satan for å være konstant på vakt og speile vår tid. Hvis vi ikke klarer det lengre så får noen andre overta. >>
Blitt en mer selvsikker musiker
- Sammen med plata har jeg også vokst som menneske, sier albumaktuelle Fay Wildhagen. >>
– Jeg ble bedt om å bli med i Yes
Ex-Genesis-gitarist Steve Hackett om nytt album, ånder og USA-hits. >>
Feirar 10 år med nytt album
2. februar slepp duoen Golden Core sitt tredje album, Kosmos Brenner. >>
Aldri vært stoltere av egen musikk
For første gang på mange år kjenner Kristoffer Lo på en enorm gnist til å lage musikk. >>
– Djevelen viste seg som svart hund
Sivert Høyem med ny plate, inspirert av fiskevær, sagn og Hamsun. >>
– ZZ Top stjal våre moves
Orchestral Manoeuvres in the Dark starter på ny turné i Oslo mandag kveld. >>