Det er sjelden en albumtittel er mer passende enn for den nye Bloodlights-skiva. I mai 2011 stod bandet klar med et ferdig produkt som var ment å slippes høsten samme år, men slik gikk det ikke.
Musikknyheter.no tok en prat med kapteinen.
Gratulerer med nytt album.Fortell litt om innspillingen.
- Ja, det ble jo ihvertfall en ganske lang innspilling. Vi hadde en ferdig plate mixa og mastra for to år siden som jeg plutselig fikk dritdårlig feeling på og valgte å vrake. Deretter var det å komme seg opp fra den nedturen, få selvtillitten tilbake og lage en ny.
-Vi ville låte mer punk, mer aggressivt og rett i trynet, jeg trengte musikk hvor jeg kunne skrike og synge på en sintere måte, og styre unna det som ble litt pinglete på de to første skivene.
- Vi tok med det nye materialet til Anders Møller i Crystal Canyon, og akkurat som jeg hadde håpet og trodd så skjønte han eksakt hvor vi ville hen. Vi hadde øvd som et helvete før vi dro i studio og var veldig effektive. Å spille inn skive tar ofte satans lang tid selvom om du spiller inn all basicen på to-tre dager. Jeg er ikke sånn vill fan av å være i studio, så jeg foretrekker at ting går unna. Dessuten er jo ikke Bloodlights akkurat et band som åpner for lange jams med fløyte og afrikanske trommer, vi er litt mer to the point enn det. Med Anders på laget gikk det jævlig bra, og han hadde bra ideer på hvordan man kunne gjøre en kraftig og stor nok produksjon, men samtidig beholde en røff edge og sørge for at ting ikke ble for streit og kjedelig.
Dere har drevet litt med "crowdfunding" i forbindelse med det nye albumet. Hvordan fungerte det?
- Det fungerte over all forventning. Vi hadde jo brukt opp alle midler til skiva jeg vraka, så det var litt ukult der en periode og ikke ane hvordan vi skulle få dette til. Musikken begynte å materialisere seg, men penger eksisterte ikke. Det starta egentlig med en dritkul greie. Jeg spilte skiver på et nachspiel etter en Kvelertak-gig, og en litt småfull kar kom bort og sa at han digga bandet, og lurte på om vi trengte noe spenn. Jeg ble en smule overraska, og regna vel egentlig at han var en full idiot som prøvde å finne en unnskyldning for å prate. Så viste det seg at en av gutta i bandet visste hvem fyren var, og vi sendte han en sms noen dager seinere. "Ja, så klart mente jeg det, send meg kontonummeret" var svaret. Penga han hadde stått i fylla og lovet kom inn neste dag, og etter det har ingen av oss sett han.
- En stund senere tok jeg en lunsj med Thomas Seltzer og han introduserte meg for "crowdfunding" og det norske selskapet han er involvert i, New Jelly, som driver med nettopp det. Vi satte igang et samarbeid med dem, og prosjektet var oppe og gikk i desember. Et par måneder seinere var målet nådd. Vi har jo heldigvis en fanbase spredd rundt omkring i verden, og at de stilte opp og er hovedgrunnen til at vi fikk "Stand Or Die" opp på beina. Siden det har vi i tillegg fått platekontrakt med et selskap jeg har prøvd å få oss signa til i flere år, og på toppen av det har vi hatt folk som har spytta inn til litt ekstra promotering.
- Jeg tror litt what comes around goes around a.k.a. karma, og nå var jeg såpass nære på å gi opp hele dritten at noe ut i verden kom meg til unnsetning og sa "Nei, Captain Poon, ikke gjør det, nå skal vi ordne opp litt her".
Hva mener dere selv er den største forskjellen på det nye albumet kontra det forrige?
- Først og fremst attituden! Vi er et annet band nå. Endelig er vi et band, og ikke bare det nye prosjektet til Captain Poon fra Gluecifer. Rytmeseksjonen i bandet er to karer som egentlig spilte i noe som het Forbanna. For meg og Howie som har vært i Bloodlights siden starten, så vet vi begge hva det har hatt å si at disse to gutta ble med. Tidligere har de som har kommet og gått liksom ikke tilført noe særlig, og dedikasjonen har vært veldig ujevnt fordelt. Den nye bassisten vår har kommet med ideene til åpningskuttet "Roll With Me" og "10 Times" som er blant mine favoritter på "Stand Or Die". Så også når det gjelder låtskrivinga er dette i ferd med å bli ti ganger morsommere enn før. Med den flyten vi har innad nå, så gleder jeg meg allerede til neste plate, rett og slett fordi jeg vet at den blir veldig bra.
Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært i såfall?
- Det er faktisk ikke et "hvis", men at vi "skal". Vi har øvd inn en kul versjon av Billy Bragg låta "New England". Endel folk husker nok denne låta i en ganske vond forkledning av en dame ved navn Kirsty Maccoll som hadde en hit med den på 80-tallet. Tør påstå at vi gir låta litt mer av hva den fortjener. Ellers har vi alltids et par andre klassikere i cover-lomma som vi kan dra fram hvis det skulle knipe.
Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du man bør følge med på?
- Jeg er altfor dårlig til å følge med på det som skjer blant norske band for tida. Alt jeg sier at folk bør følge med på er ting de sannsynligvis følger med på allerede.
Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?
- Akkurat nå er det siste The Bronx skiva det går i, er også fan av siste til Red Fang og Gaslight Anthem.
Dere spiller på The Crossroad Club til helga, hva kan Oslo forvente seg?
- Folk kan forvente seg et band som gleder seg som faen til å komme seg ut å spille den nye skiva. Vi har lagt så og si alt gammelt til side, og det blir nytt, hardt, friskt og hissig!
Hva er sommerplanene, noen festivaler som er klare?
- Her hjemme gjør vi bare Fjellparkfestivalen, ellers er det noen i Belgia og Tyskland, og en haug av europeiske klubbkonserter fra nå og ut året. Vi er foreløpig ikke tatt så langt inn i varmen hjemme i Norge, men det er jo et scenario jeg er ganske vant til fra før. Jeg har jo tross alt en fortid i Gluecifer, og her hjemme begynte jo ikke folk å bry seg for alvor før vi ga ut vårt fjerde album, hadde eksistert i åtte år, og turnert Europa og USA på kryss og tvers i lang tid. Sånn er det bare, ting får komme når det kommer.
Bloodlights spiller altså på The Crossroad Club i Oslo lørdag 25. mai.
