Mandag slipper Satyricon sitt splitter nye album med det spenstige navnet "Satyricon." Fansen har ventet helt siden 2008 på herligheta. Vi tok oss en prat med trommeslager Kjetil Haraldstad bedre kjent som "Frost" om hva mankan forvente seg.
Frost er beryktet for sin ekstreme trommespilling og han bedyrer at plata rommer alt Satyricon noensinne har handlet om!

Fortell om den forekommende platen. Hva kan fans og antifans forvente seg fra Satyricon i denne omgang?
- De kan forvente en plate som rommer alt Satyricon noensinne har dreid seg om, formidlet på en sterkere, klarere og mer sjelfull måte enn noen gang. Vi har ikke kalt opp plata etter bandet for ingenting; det er definitivt ment som et kraftig statement fra vår side. Albumet er med andre ord svært variert, og dessuten mer dynamisk enn noen tidligere plate. Forvent et stemningsfullt og ladet album som virkelig har potensiale til å ta deg med på en lang reise.

1 ord som beskriver det nye albumet:
- Odyssé.

1 ord som beskriver dine følelser for dettte albumet:
- Glød.

1 ting "ingen" vet om deg som du ikke har noe i mot at folk får vite:
- Har ingen ønsker om å bringe noe til offentligheten utenom det jeg gjør som trommeslager.

 photo satyricon1_zps59e18f42.jpg

Bruker dere de samme live-gitaristene som på forrige turne?
- Ja, i alle fall på den første delen av syklusen. Deretter vil vi måtte gjøre en varslet utskiftning.

Dere er beryktet for å ha en slags "session av ritualer" før konserter: Kan du ikke røpe litt hva det er du/dere fysisk gjør? Yoga? Pusteteknikker? Zen?
- Jeg går i alle fall gjennom en serie med øvelser og rutiner før show. En ganske kort, men effektiv yoga-rutine, noen andre fysiske og mentale øvelser, oppvarming og forberedelse til den spesifikke oppgaven, og en kort samling med bandet før vi entrer scenen.

Du ser unektlig i topp form ut. Kanskje enda litt bedre enn i topp form også. Det er kanskje ikke så greit å være en av verdens beste BM-trommiser og være i noe annet enn i atletisk shape. Hva slags hardtrening, tort og svie går du igjennom for å holde deg fysisk der du er nå?
- Jeg øver mye, og driver med litt balanserende fysisk aktivitet for å holde formen oppe og skadene mest mulig borte. Men jeg burde avgjort ha trent mye mer, optimalt sett – dagene har dog et begrenset antall timer og øving må ha førsteprioritet. Fra tid til annen reiser jeg opp til Olympiatoppen for å kna og stikke i vonde muskler og scener – det er ikke akkurat behagelig, men effektivt og ganske så nødvendig etter mange år med neglisjering av alt som har med oppvarming, uttøyning og teknikk å gjøre.

Hva er "hestekuren" du smører inn armene dine med? Det går gjetord om at du smører deg inn med noe svineri som brukes på veddeløpshester med stive muskler?
- Svineri, ja. For noen år siden brukte jeg et liniment for hester for å få litt gang på sirkulasjonen. Temmelig effektivt, men en helt motbydelig væske. Burde kanskje tenke på å skaffe noe mer av den.

- Tekstene til bandet omhandler temaer som natur,
apokalypseog antikristenhet -
Dette er det Wikipdia som beskriver. Er dere fortsatt
komfortable med denne beskrivelsen eller synes du noen bør gå inn og modernisere wikisiden deres?
- Tja; kanskje litt unyansert og mangelfullt, det der. Tekstene våre er like komplekse og multifasetterte som musikken vår, og tematikken lar seg ikke oppramse i noen få, enkle beskrivelser. Men hvor mye kan man bry seg om hva som står på Wikipedia? Det hadde vel blitt en heldagsjobb dersom man skulle se til at informasjonen der var korrekt og oppdatert. Visse ting får man nok bare la fare.

Du har spilt i Satyricon i 21 år nå. Hvordan fikk du jobben i bandet i utgangspunktet?
-Uh...ingen opplagt sak, at det skjedde. Jeg ble brakt i kontakt med Satyr/bandet via felles bekjente, forsøkte meg og gjorde en ynkelig forestilling, men lykkes vel i å overbevise Satyr om et visst potensiale. Jeg fikk i alle fall sjansen, og grep den. Det har vært en lang og utfordrende reise siden, og den er langt fra over enda. Muligens er den på vei inn i sin mest spennende fase akkurat nå.

Hvordan vil du beskrive de to siste tiårene? Og hva skiller deg som person mest nå fra han gutten som den gangen tok jobb som trommeslager i et band som ingen ante at skulle bli et av verdens største i sin sjanger?
- ‘En rivende utvikling’ er nok et godt svar på begge delspørsmålene dine; det er en treffende beskrivelse av de drøyt tjue årene Satyricon har holdt på, og også på utviklingen jeg selv har gått gjennom. Skjønt, rivende og rivende...ikke all utvikling går like fort med denne karen; jeg har nok litt av bygdeguttens treghet og stahet i meg, men det må likevel være lov å si at jeg er en fundamentalt annerledes fyr nå enn for tjue år siden – både som person og artist – og godt er det. Men faktiskt er jeg nok mer motivert og tent nå enn jeg var da eventyret startet.

 photo Satyricon_Cover_for_web1_zpsb4e63d2b.jpg

Dere spilte på Øya i 2009. Du ble intervjuet av en dritafull jente med bowlerhatt for en lokalradio i Oslo. Hun hadde akkurat fått barn og ikke drukket på ett år og hadde tyllet i seg 4 øl før hun gikk inn med båndopptageren for å intervjue deg. På vei inn møtte hun en anerkjent musikkjournalist som sa: skal du inn og snakke med Frost? Da hadde jeg tatt
av meg den tåpelige hatten for han er ikke særlig fan av brisne hipstere. Hun (jeg) tok ikke av meg hatten og endte opp med å gjøre det flaueste intervjuet jeg noensinne har gjort. Med deg. Jeg spurte deg på et tidspunkt om du var i familie med Dronning Sonja. Fordi jeg trodde du het Haraldsen og ikke Haraldstad til etternavn. Jeg tror til og med jeg grein litt av flauhet etterpå og jeg har fortalt historien til sånn ca. alle jeg kjenner hvis de lurer på hvilket øyeblikk i livet mitt som var mest flaut. Husker
du overhodet noe av dette?
Dette er et "Ja" eller "Nei" spørsmål.
- Nekter å godta ja/nei-kriteriet ditt, og svarer heller at ‘det ringer en bjelle’. Det spørs om jeg egentlig hadde fortrengt hendelsen. Men nå, når du nevner det...

Er det sant at du har spilt inn det siste albumet med det gamle trommesettet Mayhem brukte på 90-tallet?
- Ja, det har jeg. Jeg kjøpte det aktuelle trommesettet av Hellhammer i Mayhem for tjue år siden, og brukte det både til øving og studioinnspillinger frem til årtusenskiftet. For den nye skiva børstet jeg støvet av trommene igjen, for de låt perfekt til det nye soundet – store trommer med særpreg, fin tone og høy vintage-faktor.

Hva er det beste trommenerdspørsmålet du kunne fått av en journalist? Hva gjør deg entusiastisk og glad for å få svare på når det kommer til tromminga di?
- Jeg blir alltid fornøyd når noen gir uttrykk for at de sporer en positiv utvikling i trommespillet på de senere platene, og spesielt på den nye. Noen innbiller seg at spillet har blitt enklere og dermed kjedeligere på de senere platene, mens det er det motsatte som er tilfelle.

Helt til slutt: Hvem sa dette og hvorfor: "ceterum autem censeo carthaginem esse delendam."
- Den romerske senatoren Cato pleide alltid å avslutte talene sine med det uttrykket; «forøvrig er det min mening at Kartago må ødelegges». Kartago var en erkefiende av romerriket i lengre tid, og Cato så nok den ekstreme utveien som den eneste løsningen på et svært gjenstridig problem. For noen år siden brukte jeg snodig nok Cato’s vri selv og avsluttet faktisk noen intervjuer med utsagnet. Jeg ser en viss humor i det, og det tiltaler min hang til det absurde. Kom på dette for bare noen dager siden mens jeg så en dokumentar om Hannibal, så det er i grunnen litt pussig at du spør.




Turnè:

12.9 Hulen, Bergen
13.9 Byscenen, Haugesund
14.9 Folken, Stavanger
18.9 ByScenen, Trondheim
19.9 Gregers, Hamar
20.9 Kick Scene, Kristiansand
21.9 Union Scene, Drammen