De tre kanadierne i METZ spilte i sommer på både Hove og Øyafestivalen, og kommer i november tilbake til Oslo for en headline-konsert på John Dee. I den forbindelse møtte Musikknyheter to av tre bandmedlemmer, for en liten prat om musikk, konserter og evigvarende turnéliv.

picture


På en regnfull dag var det ikke mye å se i hovedstaden, men ifølge bassist Chris Slorach får de uansett ikke sett så mye på veien:

- Ikke egentlig. Turneer lar deg se verden, men du får ikke sett byene du faktisk besøker. Jeg liker dette været her, det har blitt litt vel mye sol i det siste. Litt for varmt. Men Norge, Finland og Canada er veldig like, både i landskap og vær, så det her er fint!

Guttene spilte en flott konsert på Øyafestivalen, som fikk toppkarakter av fler anmeldere. Selv likte også guttene konserten godt:

- Det var kjempegøy, smiler trommis Hayden Menzies, - Masse folk, og det var i et telt, så enten folk ville se oss eller ei, kunne de iallfall komme seg ut av regnet. Publikum er en mye større mix på festivaler enn på våre egne konserter. Folk er mer villige til å ta sjanser på festival; de har allerede betalt for billetten og har en plan over hvilke band de vil se, og hvis vi tilfeldigvis spiller i en av pausene hvor de i utgangspunktet ikke har noe på planen, kan det hende de tar sjansen på å se oss. Så det er folk som kommer for å se oss, og folk som aldri har hørt om oss, og noen som kommer bare for å slippe unna regnet.

Kommer de samme menneskene tilbake og ser headline-konsertene deres i ettertid?

- Hvis du snakker med oss etter konserten i november skal vi fortelle deg! Dette er vår første festivalsesong, så det er vanskelig å si. Vi snakkes i november!

Med sin første festival-sommer under beltet har guttene fått erfaring med å spille for uerfarne METZ-tilskuere. Men å forandre på opptredenen fra headlinekonserter gjør de ikke:

- Setlisten er akkurat den samme, ler Hayden. - Vi har bare noen få låter, vi har bare ett album ute, og det er bare så mange låter vi har å spille. Vi skulle gjerne gjort mer, og det er definitivt kvelder hvor vi skulle ønske vi hadde mer materiale fordi vi er så godt i gang og vi har energi til å fortsette, men... nei, vi behandler ikke festivaler noe annerledes enn våre egne konserter. Det er akkurat det samme, bare med mer folk og av og til utendørs. Vi spiller på den samme måten, er like spente og har det like gøy.

picture


Så det er ikke et nødvendig onde å spille på festivaler med andre ord?

- Definitivt ikke, mener Hayden. - Vi har turnert lenge, og har hatt luksusen av å spille klubbkonserter og festivalkonserter, store og små konserter og det er kjempeflott! Folk er alltid vennlige og godt organisert og får deg til å føle deg hjemme. De får deg til å føle at du kunne gjøre den beste mulige konserten. Vi har kost oss masse denne festivalsesongen.

- Det tar litt tid å akklimatisere, bryter Chris inn, noe Hayden også må medgi: - Joda. Jeg mener, det er et annet miljø, men vi har ikke noen annen tilnærming til det enn til våre egne konserter!

Med så mange konserter og så mye reising behøves det mye energi:

- 100 push-ups morgen kveld og ettermiddag, ler Chris. - Jeg tror ikke energien er noe vi tenker på engang, det er liksom bare det låtene krever av oss for å spille, og det er bare veldig morsomt! Vi har det gøy når vi danser rundt og spiller musikk, og der har jeg et spørsmål til DEG, er det – for det er noe jeg har lagt merke til i Norge – det er faktisk ganske vanskelig å folk til å danse litt... og det er helt ok altså, vi er helt for at folk skal få nyte musikken på den måten de selv føler det komfortabelt, men... jeg har lagt merke til det de gangene vi har spilt her at folk er veldig... de liker å bare se på, stemmer det?

Musikknyheters utsendte må innrømme at jo, det stemmer nok det; Nordmenn foretrekker ofte å høre på musikken heller enn å danse villt rundt foran scenen. Men jo senere det blir, jo mer rører folk på seg.

- De siste gangene vi har spilt i Norge så har vi faktisk spilt ganske tidlig så da var det nok derfor. Det var sikkert ingen som var fulle nok, mener Chris. - Unntatt oss, parerer Hayden med et glis, og legger til at de får gå på scenen litt senere når de kommer tilbake i november: – Så kanskje vi får se en moshpit eller to!

Musikken til METZ er vanskelig å definere gjennom sjanger, og et kjapt søk på nett avslører sammenligninger med alt fra The Jesus Lizard til The Pixies til The Beatles:

- Vår kollektive bakgrunn er definitivt punkrock, mener Chris, - Som DC Hardcore og SST Records, men vi har vokst opp og modnet musikalsk så nå hører vi på mye forskjellig. Jeg tror ingen av oss lytter til den samme musikken... Jeg elsker musikk litt som en generell ting, og tror det er bra å høre på all mulig musikk. Jeg vil ikke alltid kjøpe alt jeg hører, men sjekker ut nesten alt. Akkurat nå er inflytelsene våre veldig forskjellige fra hverandre, men punk er basen vår. Vi har aldri bevisst prøvd å være en spesiell type band, dørene våre har alltid vært vidåpne med tanke på ideer, og det tror jeg hjelper oss. Vi elsker melodier og støy og psykedelisk musikk alle tre, og så hiver vi alt oppi en gryte og ser hva som kommer ut.

picture


METZ slapp det selvtitulerte debutalbumet sitt høsten 2012, men de ydmyke guttene mener det ikke har vært så veldig store endringer i livene deres siden da:

- Vi reiser ikke hjem mer, smiler Hayden. - Når vi ER hjemme er det det samme gamle, men vi får nesten ikke mulighet til å dra hjem. Utenom det...

- Faktisk er livene våre hjemme helt like, utenom at ingen av oss trenger en 9-4 jobb akkurat nå, og ingen med vettet i behold ville ansatt noen som er så mye borte som oss, ler Chris. - Når vi drar hjem ender vi alle opp på samme bar – eller barer – drikker, prater, møter venner, og prøver å skrive så mye musikk som overhodet mulig. Det er planen iallfall.

Hayden nikker enig: - Ja, vi liker det sånn. Det er flatterende å vite at man kan spille i forskjellige land og byer over hele verden og sånn, men det er fint å kunne dra hjem og ha en liten base der som er den samme uansett når man drar hjem. Ingen reset-knapp. Alle trenger det.

Klarer dere å slappe av når dere kommer hjem da, eller går det en uke og så vil dere tilbake ut på veien igjen?

- Det er merkelig, sier Hayden. - Av og til er det som... vi vil alle slappe av, det er iallfall sikkert! Vi tar oss et par dager fri, men etter to-tre dager får man en sms fra noen; «Hva gjør du ikveld? Bli med på en øl?» Chris er enig: - Man får maur i blodet. Vi er ikke vant til å være hjemme lenger.

- Akkurat! Svarer Hayden nikkende: - Og det er fint å finne gleden over å dra ut på veien igjen. Det er hardt å turnere. Morsomt, men hardt. Og det er fint å vite at alt man trenger er et par dager for å knytte løse tråder og tilbringe tid med venner og familie. Og så, når man har hatt et par dager til å slappe av og føle at alt er ordnet opp og er som det skal være hjemme - man ser at ingenting har forandret seg og ingen har glemt deg eller flyttet vekk eller noe... Da er man komfortabel nok til å innrømme at; ja, jeg kunne dratt ut på turné igjen.

- På mandag skal vi hjem i to og en halv måned, og det er det lengste vi har vært hjemme siden vi slapp plata, sier Chris – og jeg kan garantere at mot slutten av de to og en halve månedene kommer vi til å være overmodne for å dra ut igjen. Vi kommer til å gå på veggen, krangle med kjærestene våre "cage match style", og være helt desperate etter å komme oss avgårde igjen!



METZ spiller på John Dee 8. november.