– Det er bare bra å prøve forskjellige musikalske sjangre. Det holder deg sunn og fokusert, forteller Joshua Wells i en e-post til Musikknyheter.no
Det var altså i 2007 at Wells og Webber dannet gruppa, og sommeren samme år ga ut det selvtitulerte albumet Lightning Dust. Allerede fra første låt merket man at dette var noe annet enn det man hadde hørt av duoen tidligere. Den melankolske og psykedeliske stilen var ikke like rocka som den som kjennetegnet Black Mountain, men det fantes fortsatt visse likhetstrekk. Blant annet Webbers sterke vokal, som fint kledde en annen lyddrakt. Med sin egen stil har de etter hvert også fått sitt eget publikum.
– Det er noen Black Mountain-fans på konsertene våre, men over tid så har vi fått oss en egen liten fanskare i tillegg. Det er flere vi har møtt som aldri har hørt om vårt andre band, skriver Wells.
Mye arbeid
Etter debuten i 2007 gikk det i ett. Året etter debutplata ga Black Mountain ut In The Future, i 2009 slapp Lightning Dust Infinite Light og i 2010 kom Black Mountain med Wilderness Heart. Sistnevnte kom blant annet på Polaris Music Prizes toppliste over de førti beste canadiske albumene det året. Til tross for fire album på fire år mistet duoen aldri arbeidslysten.
– Faktisk ikke. Vi er bare glade for at vi har muligheten til å lage så mye musikk. Det er dette jeg har hatt lyst til å gjøre hele mitt liv, så vi er virkelig heldige. Jeg håper bare det vil fortsette sånn, svarer Wells på spørsmål om han selv og Webber ikke blir utslitt.
Denne sommeren slapp Lightning Dust Fantasy. Albumet består av ti spor, og den første låta, Never Again, var klar allerede for to år siden. Med sin melodiøse elektro-synth-sound og Webbers karakteristiske vokal har de helt klart dannet sin egen stil. Dette albumet har ikke bare fortsatt på denne bølgen, men også vist bandet fra nyere sider. Det hele minner om en krysning av The xx og Eurythmics, krydret med deres egne hypnotiske toner. Det er ikke uten grunn at det minner om Eurythmics, Annie Lennox og David Stewart har vært en stor inspirasjonskilde for den canadiske duoen.
Sin egen bås
– Den siste plata er inspirert av 80-talls-synth-pop à la Eurythmics, John Carpenters horror-filmmusikk, Beyoncés moderne RnB, 90-talls-hiphopen til Wu-Tang Clan og folkemusikere som Buffy Sainte Marie.
Deres brede spekter av inspirasjonskilder har satt sine spor. Helt konkret er Lightning Dusts musikalske stil nærmest udefinerbar, hvert fall om man skal sette det i én sjangerbås. Det er liten tvil om at det er indierock, men det er samtidig også liten tvil om at det er et begrep som har blitt redefinert flere ganger oppgjennom de siste tre-fire tiår. «Independent», som det en gang også i praksis betød, er ikke lengre en like holdbar definisjon etter at indiesjangeren i større og større grad har utviklet seg til å bli én felles sjanger på linje med for eksempel popsjangeren. For Lightning Dust er derimot «independent» en passende beskrivelse. Hovedpersonene selv har en nøkkelbeskrivelse av egen musikk.
– Romslig. All «luften» i lydbildet er like viktig som selve lyden, om ikke viktigere.
Turnerer land og strand
Etter å ha spilt en rekke konserter både i hjemlandet og i USA gjennom september, dro bandet på Europa-turné i starten av denne måneden. De startet det hele i Paris 7. oktober, og holder det gående helt frem til 31., der de avslutter i Amsterdam. Lightning Dust gjester også Norge, og kommer til både Oslo og Stavanger. Med konsertspilling kommer også den velkjente raiderlisten. Duoen er beskjedne på den fronten, og krever bare noen gode drinker og litt kaffe. Wells er fast bestemt på hva det er han liker best med å turnere.
– Mat og språk!
Lightning Dust spiller på Mono i Oslo 22. oktober og på Folken i Stavanger 23. oktober. Delta i konkurransen via linken under.
Lightning Dust på nett
Vinn billetter til konserten på Mono her!
