Ine Hoem er kjent fra blant annet PELbO, men er nå klar med sin aller første solo-EP The Island. Med ny musikkstil, ny EP og en norgesturné på trappene, er det travle dager for Oslojenta, men hun tok seg likevel tid til å svare på noen spørsmål fra Musikknyheter.

picture


Du slipper i disse dager din første soloplate, hvordan føles det å stå på egne bein?

- Det føles veldig bra. Jeg må innrømme at jeg har vært ganske stressa i perioder. Når man jobber alene blir man veldig sårbar, både for respons utenifra og sin egen kritikk, og jeg har hatt et par søvnløse netter. Men nå som Ep'en er ute føler jeg en stor harmonisk ro.

'The Island' ble sluppet 11. oktober, hvordan har mottagelsen vært?

- Utelukkende positiv. Har fått fine omtaler i blant annet Aftenposten og VG (som selvfølgelig er veldig hyggelig), men det aller beste er jo helt ukjente folk som sender meg mail og vil bestille både vinyl og cd. Møtte en kar på Rimi her om dagen, som hadde bestilt signert vinyl via Facebook-siden min. Han fikk signert vinyl og vi slo av en kort prat. Han virket veldig glad for møtet. Så er det veldig hyggelig når jeg får små meldinger på Facebook, og mail fra folk som har hørt EPen. Det er alltid hyggelig når man klarer å nå ut til folk.

Du har bakgrunn fra band, og har gjort det bra med disse, hvorfor har du nå valgt å gå solo?

- Det var en helt naturlig utvikling egentlig. Trond og Kristoffer (i Pelbo) ble så travle med Highasakite, i tillegg til at vi var litt lei etter Days Of Trancedence-turnéen vår. Plutselig hadde jeg tid. Jeg har jo skrevet låter i mange år, men det først nå jeg turte å sette mitt eget navn på dem. Jeg måtte manne meg opp, si til meg selv at: Ine, nå er det på tide å sette i gang noe eget.

Hva er den største forskjellen med prosessen fra å skrive musikk, spille den inn og til å fremføre den for publikum alene - i motsetning til å være en del av et band?

- Det er vel det at man først og fremst må stole på seg selv. I band jobber man jo i prosesser samtidig, og med Pelbo øvde vi jo ukentlig i mange år før vi ga ut vår første plate. Selv om jeg stort sett har med meg faste musikere i dette prosjektet, avhenger hver øving mer av at jeg kommer forberedt med en plan. Og man er jo både arbeidsgiver, venn og leder av prosjektet. Det krever litt av meg som person, man må være tydelig og strukturert, uten å bli en streng kjerring. Musikerne mine er jo travle i mange andre prosjekter, så jeg har blitt vant til å legge helt vanvittige kabaler for å få til øvinger, studiotider og turnéperioder. Med Pelbo hadde vi jo liksom all tid i verden en periode, og alt av tid gikk til det. Men jeg tror egentlig at jeg liker det litt, det med planleggingen og logistikken. Det er jo så deilig når alt går i havn.




Også musikksjangeren er ny, er dette musikk du har ønsket å lage lenge?

- Jeg ikke hatt noen plan, men jeg har alltid vært svak for popmusikk i ulike innpakninger. Jeg prøver vel å finne min egen formel, et eget sound som er litt sånn: "Åja, det er jo Ine Hoem." Jeg føler ikke at jeg er der helt enda, men planen er klar for et debutalbum, og jeg vet at jeg vil komme dit.

Musikken din er til tider både stor, eterisk og svevende og av og til nesten mystisk. Hva inspirerer de musikalske landskapene dine?

- Jeg er jo et følelsesmenneske, og tror nok at musikken gjenspeiler det. Samtidig blir jeg inspirert av miljøer jeg lever i. Selv om jeg er en skikkelig byjente elsker jeg å være ute i naturen, og feriestedet mitt på Vestlandet er definitivt et inspirerende sted. Og så blir jeg veldig inspirert av bøker jeg leser og musikk jeg hører på.

Hva lytter du selv til av musikk?

- I dag har jeg hørt på Ane Bruns nye plate 'Rarities'. Så har jeg hengt meg helt opp i Bon Iver (riktignok lenge etter at alle andre oppdaget han, jeg er litt treig sånn sett) og Feist elsker jeg jo. Forrige uke var jeg på konsert med James Blake, det var helt vanvittig bra. Jeg liker godt vokalister som har funnet sin egen sound, både i lydbilde og stemmemessig.

Hvordan er det å være arbeidende artist i et land preget av janteloven?

- Hehe, kan ikke si jeg har kjent så mye på janteloven, jeg opplever stort sett oppbacking fra folk rundt meg og at jeg blir tatt på alvor. Men det er klart at det tar jo tid å opparbeide seg en form for autoritet... Kanskje jeg er litt preget av janteloven uten at jeg tenker på det. Men jeg har lært meg å lytte til folk jeg stoler på, og til min egen drømmekraft. Jeg har ikke tid til å bry meg så mye om hva alle mener til enhver tid, jeg må liksom bare gjøre min greie, så får folk like det eller ikke like det.

Juhani Silvona har produsert EPen din, hvordan startet dette samarbeidet?

- Jeg tok kontakt med Juhani fordi jeg synes han gjorde en veldig fin jobb med debutplata til Highasakite. Et kjølig, litt åpent lydbilde med mange fine kvaliteter som ga god plass til vokalen, det likte jeg veldig godt. Dette synes jeg han har videreutviklet på 'The Island'. Samtidig har det vært et fint samarbeid der Juhani alltid har vært åpen for mine innspill underveis i mikseprosessen, på den måten føler jeg like mye at jeg har satt mitt preg på det, og ikke bare at jeg har gitt vekk låtene til noen.

Du skal på norgesturné i høst, hva gleder du deg mest til ved å reise ut med et helt nytt konsept?

- Jeg har jo med meg en helt herlig gjeng, bare gode venner som jeg trives utrolig godt med. Det er nesten litt sånn hyttetur-stemning over øvingene, skravla går og jeg må noen ganger passe på at det ikke sklir helt ut. Men gleder meg først og fremst til å møte publikum. Å være på turné er noe av det beste jeg vet. Man skifter liksom miljø hver eneste dag, nye mennesker, ny stemning, nye konserterfaringer. Jeg ser fram til at låtene skal sette seg enda mer, og forhåpentligvis utvikle seg underveis.



Er du i rute med alt som skal planlegges før turnéen?

- Ja, jeg tror det. Å være på turné er litt som å være på ferie.. selv om man er på jobb. Man kan ikke overplanlegge alt mulig. Da blir det for stivt. Som regel går et eller annet galt ila tre uker, og da må man være klar for å takle det.. uten å bli stuperstressa. Men jeg har vært såpass mye på tur at jeg er ganske dreven på slikt. Nytt av året er at jeg har fått lappen. Så jeg kommer til å kjøre mye bil.. og det gjør jo at man sitter med et ekstra ansvar. Akkurat nå venter jeg på Ine Hoem- handlenett som skal komme fra Slovakia, veldig spent på om de kommer fram i tide. heh..

Kommer du til å lansere musikken din også utenfor Norge?

Det håper jeg da inderlig! Jeg driver og legger noen planer nå.. langsiktige planer som jeg håper går i boks. Og en del biter som må falle på plass for at disse planene skal gå i havn. Så langt ser det lovende ut. Det er det jeg elsker med denne jobben. Man kan drømme seg langt fram i tid, og ting er alltid i en prosess. Det stopper liksom ikke her. Selv om EP'en er ute sitter jeg og planlegger vårhalvåret nå. Og egentlig hele 2014 har en slags kladd. Jeg har jo egentlig lagt planer for de neste 10 årene. Akkurat der er jeg kanskje litt smågal...


The Island er ute for salg nå.
Se turnédatoer på Ine Hoems Facebook-side