I 2011 oppdrådte Eline, som 17-åring, på festivaler som by:Larm, Hove og Slottsfjell, ble Ukas Urørt og fikk særs mye rosende omtale. Siden den gang har det dog vært svært taust rundt Hamarøy-jenta, mens hun de siste to årene har jobbet iherdig med å skrive og finpusse på sin kommende skive.

Nå er hun tilbake for fullt, Denne uka er første smakebit ved singelen «The Game» ute. På singelen fusjoneres Elines betagende stemmeprakt med et dunkelt og melankolsk snitt, og er en god pekepinn på hva vi har i vente på fullengderen, som resten av verden endelig får høre på starten av 2014.

Gratulerer med ny singel. Fortell litt om låten.

- Tusen takk! The Game var den låta første vi begynte å spille inn i studio, men den siste til å bli ferdig før vi gikk i studio. For meg er hver låt jeg skriver en lang og litt tøff prosess. Har aldri klart å skrive en låt på én kveld liksom. Men denne låta bare skjedde. Vi drev og jammet i øvingslokalet i Svolvær uka før studiostart og ganske så plutselig hadde vi to vers og et halvt refreng, noe som aldri har skjedd før. Jeg tror låta hadde sittet lenge og langt inne, men da jeg først begynte på teksten datt bare alt ut. Når det kommer til hva den handler om, har jeg litt lyst å kalle det ei "fuck you"-låt, men det høres så bittert ut.

Hvor, hvordan og med hvem har debutalbumet blitt spilt inn?

- Vi spilte inn i Store Studio i Bodø. Veldig deilig å få spille inn nært hjemme og med de folkene man selv ønsker å ha med. I bandet hadde jeg med meg Lars Haug Nilsen på trommer, Isak Falch Alsos på synth, og Sindre Nicolaisen og Kristoffer Nohr Unstad på gitar. Jeg var så heldig å ha to produsenter med meg, Petter Nohr Unstad og Kjetil Bjelvin som også var tekniker. Jeg kunne ikke vært heldigere med de jeg fikk jobbe med.

Dette er første smakebit på det kommende albumet. Hva kan vi forvente oss?

- Noe helt annet enn det som allerede ligger ute av min musikk. Det har vært veldig deilig å spille med band. Jeg har liksom aldri hatt det tilgjengelig tidligere. Jeg tror uttrykket blir mye sterkere på plata enn det har vært før.

Du har allerede spilt på festivaler som Hove, Slottsfjell og by:Larm, har du satt deg noen konkrete mål for 2014?

- Tar veldig gjerne runden en gang til! Har satt meg mål om å spille så mye som mulig og nå ut til flere. Kanskje bevege meg litt utenlands også.

Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive din musikk og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- Vanskelig! Skikkelig vanskelig! Jeg tør ikke helt å selv sammenligne meg med noen, men jeg har ofte blitt sammenlignet med Susanne Sundfør og Regina Spektor, to artister jeg ser veldig opp til. Jeg prøver ikke å ligne dem, men jeg må jo si det smigrer helt enormt. Jeg har alltid hatt en melankolsk stemning over musikken min, noe disse to også har, så kanskje det er derfor? Og så kan det jo være fordi vi setter stemmene våre i sentrum av musikken. Jeg har for eksempel aldri vært en god pianist, så derfor har jeg heller brukt stemmen min som mitt hovedinstrument.

Her er singelen: