Da The South, etter et lengre opphold fra utgivelsen av den svært presist titulerte debutplaten «A Place to Start» i 2009, dukket opp med den selvtitulerte oppfølgeren på våren 2012, hadde trondheimsbandet gjennomgått en utvikling fra å være et countryrockband til å bli fanebærere for en ny norsk variant av sørstatsrock.

Den musikalske regnbuen som svever over The South’s nye album strekker seg nå fra Grateful Dead i den ene enden, til den nye kongen av Laurel Canyon, Jonathan Wilson, i den andre enden.

Vi tok en prat med sjefen, Alexander Pettersen (vokal, gitar).

Gratulerer med nytt album. Fortell litt om innspillingen.

- Tusen takk for det! Plata ble mer eller mindre tatt opp på 4 dager, på Øya Giske utenfor Ålesund. Vi fløy opp Johnny Skalleberg som tekniker og med som produsent var igjen Bent Sæther. Det ble lange dager, men det er noe av det vi liker best med Ocean Sound Recording på Giske;
Man kommer unna hverdagen, og kan fokusere på musikken døgnet rundt. Bortsett fra fasilitetene selvsagt. Som alltid tok vi opp det aller meste Live i studio, minimalt legges på i ettertid. Det skjer som regel mer i øyeblikket slik.

Bent Sæther fra Motorpsycho har produsert albumet, hva har han tilført bandet?

- Bent er en topp fyr og vi har blitt gode venner de siste årene. Jeg setter umåtelig stor pris på samarbeidet og er veldig stolt over de to platene vi nå har gjort. På forrige skive kom Bent inn i prosessen etter det meste av låtskrivinga allerede var unnagjort. Da jobba vi mer med strukturer og "sound". Denne gangen tok vi ham med tidligere, og jeg og Bent tok en runde med låtene før de ble klare for bandet. Bent er definitivt en dedikert mann og en utømmelig kilde for nye innfallsvinkler. I tillegg er vi jo begge "nerder" så vi går godt overens.


Hva mener du selv er den største forskjellen på det nye albumet kontra det forrige?

- Den største forskjellen på disse to skivene er kanskje tempoet de har blitt gjort i. Den forrige plata ble starta i desember 2010, og ble ikke sluppet før mars 2012, mens denne ble tatt opp i januar 2013 og var strengt tatt klar for utgivelse i juni samme år.
En annen ting vi var bevisste på var å gå for "større lerrett" denne gangen. Ta oss bedre tid i låtene, og la de puste mer
Rent musikalsk så vil jeg kanskje si at vi er nærmere vestkysten nå.


Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært isåfall?

- Vi har jo allerede et par coverlåter i settet, så den er enkel. Det står da mellom "Going Down" av Freddie King og "Scarlet Begonias" av Grateful Dead. Hvis jeg skulle valgt meg en ny for innøving så tror jeg at jeg hadde gått for "SW" av Blonde Redhead.

Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive ditt band og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- Det er jo alltid vanskelig å skule dra sammenligninger til andre band, for man vil jo aldri låta som noen andre, og ingen svar blir jo helt rett. Men hvis jeg må så sier jeg The Band og Grateful Dead.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du man bør følge med på?

- Jeg følger jo ikke med i det hele tatt, men av kompisband som fortjener oppmerksomhet og en ekstra lytt så vil jeg nevne: Spidergawd, Bendik Brænne, Robert Moses and The Harmony Crusaders og Sugarfoot


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- Er spent på hvordan den nye Jonathan Wilson-skiva kommer til å åpne seg, for den satt definitivt ikke ved første gjennomlytting. Hører litt på John Grant for tida, synes det virker lovende. Ellers er det veldig mye gamle ting det går i.

05.11: Melhus – Trøndertun
07.11: Tromsø – Blårock
08.11. Trondheim – Blæst
09.11: Brønnøysund – Kred
13.11: Oslo – Mono
14.11: Bergen – Madam Felle
15.11: Stavanger – Tou Scene



The South kommer til Oslo 13. november, og du kan vinne billetter via linken under.

Delta i konkurransen om billetter her