At det multinasjonale bandet i det hele tatt møttes kan ikke beskrives som noe annet enn en lang rekke heldige tilfeldigheter. Vokalist Ian Hooper forklarer at han flyttet til Hambug etter college, og ble gode venner med bassist Craig Saunders en tid de begge var singer/songwriters. Noen måneder senere møtte de multi-instrumentalist Claudio Donzelli på en liten akustisk festival hvor de alle spilte, og holdt så kontakten i ettertid, med musikken som et felles bånd mellom dem. Til tross for dette var det likevel ikke musikk som var hovedgesjeftigelsen deres; Claudio jobbet på en doktorgrad som ingeniør innen telekomunikasjon, Ian studerte internasjonal politikk, tysk literatur og språk, og Craig jobbet i Hamburg. Ian forteller at da de skjønte at det var musikken de ville satse på, flyttet alle til Berlin, og ble sakte men sikkert et band: - Musikken var alltid i livene våre. Det var ikke noe som ga oss inntekt, eller noe vi tok alvorlig, det var mest for moro skyld.
Guttene forteller at drømmene var der, men handlet mer om å kunne slutte i jobben og drive med musikk fulltid, heller enn å bli rockestjerne – noe de nå har oppnådd. Med en distinkt folk-sound på musikken er det vokalist Ian, med tømmerhoggerskjorte og fullskjegg, som har den største innflytelsen på stilen, og det er han som skiver tekstene og basis-strukturen på låtene: - Jeg vokste opp i Seattle, Washington, og der er det mye folkemusikk. Mamma var fra Dublin og pappa spiller i et irsk band, så vi hørte alltid mye på folkemusikk i huset og det den naturlige måten jeg begynte å skrive låter på. De andre to guttene har noe andre inspirasjonskilder, hvilket de mener utfyller musikken og gjør den interessant for et bredere publikum. Claudio nevner Radiohead og Coldplay som band han stadig returnerer til, sant amerikansk indie som Death Cab for Cutie. I tillegg har de tre guttene felles favorittband som Led Zeppelin og Local Natives. Craig forklarer at med så mange timer på veien har de god tid til å gå gjennom forskjellige spillelister og å sjekke ut ny musikk.
Med en sjanger som er så i vinden som folkrock mener guttene det er naturlig at de blir sammenlignet med andre band som gjør det bra akkurat nå. Craig mener det må til at musikkjournalister sammenligner deg med andre, for å ha en referanse når man beskriver musikken. Ian mener fascinert at dette spesielt gjelder i Tyskland, hvor folkemusikk ikke er utbredt like mye som i USA, England og de nordiske landene: - Ingen av intervjuene vi har gjort her oppe har fokusert på hvem vi høres ut som, og det er ekstremt forfriskende! - Veldig behagelig, bekrefter Craig smilende, mens Ian fortsetter: - Dere har liksom ikke noe behov for å sammenligne oss med noen! På spørsmål om dette kan ha en sammenheng med at vi alle har vår egen folkemusikk – som til tross for at den varierer fra land til land fortsatt har mange likheter – nikker Cladio opprømt og mener at: - Det fascinerende med folkemusikk, er at den vokste frem i hvert eneste land uten at det var kontakt mellom landene! Og likevel går de samme instrumentene og stilartene igjen fler steder... musikken er lik selv om landene ikke har hatt kontakt! Den kommer rett fra menneskene.
Med selvbiografiske tekster synes Ian det er interessant å se hvordan tekstene blir mottatt av et publikum som ofte legger egne betydninger til ordene, eller adopterer låtene til sine egne liv: - Alle låtene er basert løst på mitt liv, men de er skrevet på en måte som lar publikum identifisere seg med dem. Låtene våre handler om grunnleggende menneskelige følelser, vennskap, kjærlighet og familie, og behovet for å utforske verden og se mer og å være mer. Han smiler og forteller at de ofte får tilbakemeldinger på at låtene har hjulpet mennesker gjennom tøffe perioder: - Det er flott, for det er det man håper på når man lager musikk, at det vil bli noe større enn det du mente i utgangspunktet.
Mighty Oaks' debutalbum, "Howl", ble sluppet i februar, og har allerede gjort det bra salgsmessig med topp ti- plasseringer i blant annet Tyskland og Sveits. Nå står resten av Europa for tur, og guttene var positivt overrasket over mottakelsen på deres lille konsert kvelden før: - Folk sang med, utbryter Ian med store øyne; - og ville ta bilder med oss etterpå! Guttene forteller at de var svært overrasket over responsen, siden de på forhånd ikke hadde noen tanker om hvem som ville dukke opp i det hele tatt. Bandet har som regel et veldig bredt publikum med alle aldersgrupper og folketyper representert, alt fra “hylende tenåringsjenter til frustrerte middelaldrende menn”. Publikumskommunikasjon er svært viktig for guttene, og spesielt Ian synes det er essensielt med god kontakt med publikum siden han ofte synger personlige sanger.
Bandets store hitsingel Brother har gjort, og gjør fortsatt, sin seiersgang på radiostasjoner over hele Europa, og guttene fant fort ut at dette var den vanskeligste låta de kunne valgt, med tanke på stemmen til Ian: - Det er den desidert vanskeligste låta for meg å synge, så der var vi dumme. Det er noe vi har lært nå; "ikke velg den låta som er vanskeligst å synge til singel". Han ler: - Den går både høyt og er kraftfull, det er tøft fordi jeg må presse meg for å få det til. Ian legger til at han stadig får tilbakemelding av folk om at han må være forsiktig med stemmen sin, men skjønner ikke helt hvorfor: - Altså.. det er jo bare sånn stemmen min høres ut! Musikknyheters utsendte lurer på hvordan det fungerer med en så vanskelig singel under besøk på morgenradio og TV, og guttene flirer høyt: - Akkurat!! Soundcheck kl 4:30 om morgenen og opptak 8:30! Dårlig strategi!
