I forbindelse med lanseringen av Ungdomskulens andre langspiller, "Bisexual", stilte bergensbandet til nettmøte 9. mars for å snakke om den nye plata og planene fremover.

Gratulerer med nytt album. Hva kan vi forvente oss på den nye skiva?

Den nye skiva er som å springe med ulver. Det er et lite rock-vidunder med friske ideér, patos på de riktige plassene og tro på fremtiden. Rent teknisk og praktisk så er det bare rytmer, toner og harmonier, stavelser og vokaler og konsonanter som er kodet i nuller og enere. Men satt i riktig rekkefølge og tempo, med nullen frem og eneren bak, kan en flytte fjell og sånn er platen, en god gammeldags "fjäll-föser".

Konsertene deres på Herr Nilsen og Revolver under club:larm i år står igjen som et av høydepunktene under årets by:larm. Hva er det som gjør at dere er et så godt live-band?

Øving, vi øver kjempemye fordi vi synes det er kjempekjekt. Og så tror jeg at det hjelper at vi lager sangene sammen fordi da kommer de under huden på en helt spesiell og grafisk ulekker måte.

Øvningslokalet med alt av utstyret deres brant jo ned til grunnen i september i fjor. Hvordan har det påvirket skrive- og innspillingsprosessen til det nye albumet?

Betraktelig, men bare på en måte som vi kan leve med. Platen er perfekt i våres øre, så da er egentlig alt greit. Hvis en tenker på butterfly-effecten så var det kanskje en buss vi nesten misset som gjorde at våres skjebne og plate ble som de ble, en stor hendelse trenger nødvendigvis ikke lage store forandringer.

Men dere må nesten fortelle historien bak coverarten og hvorfor dere har kalt plata "Bisexual"?

Coveret ble som det ble fordi at det var meningen at det skulle bli sånn, det føltes ihvertfall sånn. Vi kontaktet George Underwood ang cover, og han stod og malte på et bilde, og han spurte om det bildet (lost expression) ville vøri intressant for oss og sendte over et fotografi av det. Og det var det helt klart, så ble det sånn, det var love at first sight. Platen heter "Bisexual" fordi at den føles litt slik, den er helt fri for hullete dongeri og hårgelé, den er smakfull, søkendes, eventyrlysten og litt kåt-naiv, dessuten liker den å holde mulighetene åpne.

Det har jo vært mye snakk om den nye bergensbølgen i media den siste tida. Er det noen artister der dere har ekstra stor tro på, og hvorfor?

Vi har lært oss at hvis vi tror på noe/noen så går det aldri bra. Hver gang vi heier på norge i em eller vm så blir det drit, og den vi klapper for i grand prix (sist år tror jeg det var en indie-låt fra latvia), så kommer de langt ned på listen. Så vi tror spesielt lite på de vi tror på, og håper ikke på noe og lar alt komme som julaften på kjerringa.

Dere reiser snart til South by Southwest-festivalen i Texas, hvilke forventninger har dere til det?

Vi forventer oss å spille mye, møte masse folk og de tingene som de fleste håper på. På det personlige plan håper vi på sol, og på det rent spirituelle plan håper vi på velvære og sanselighet. Dessuten håper vi at rockguden er med oss og ikke er morragretten, at vi får masse gratis ting og tang, og så håper vi at vi får se noen slanger.

Dere er allerede booket til Øyafestivalen her hjemme. Hvilke andre planer har dere for våren og sommeren?

Vi skal prøve å spille så mye som mulig. Det er snakk om et Englandsfokus i sommer, og så tror jeg vi skal prøve å komme oss over til Tyskland litt, i tillegg håper vi at mange Norges festivaler vil ha oss. Vi er altså ikke helt i rute, men nesten.

Ungdomskulens hjemmeside
Ungdomskulen på Myspace
Ungdomskulens blogg