Gitaristen har endelig begynt å dyrke bluesen.
Kris Dollimore har en lang og bred bakgrunn som musiker. Da han som tenåring lærte å spille gitarriffet til Caroline av Status Quo, skjønte han at livet hans skulle dreie seg om musikk. Siden da har Dollimore blant annet spilt i band som The Godfathers og The Damned, og med artister som Johnny Thunders, Dee Dee Ramone, Adam Ant og Del Amitri. Han har opptrådt på store og mindre klubber, spilt i Royal Albert Hall i London og på tv-show som Jools Holland, ´Top of the Pops´ og Jay Leno. De siste årene har gitaristen imidlertid tatt ansvar, funnet riktig bekledning og gjort det han alltid har hatt lyst til, nemlig spille blues – alene.
- Jeg er veldig stolt over bandene jeg har spilt i og prosjektene jeg har vært involvert i. Forskjellen er at det jeg gjør nå, er noe jeg alltid har følt jeg burde gjøre. Aldri har noe føltes så naturlig og riktig. Jeg har alltid sett opp til og beundret soloartister som John Lee Hooker, Bert Jansch og John Martyn, samt vært fascinert av bluesmenn som Son House, Charley Patton, Skip James og sist, men ikke minst, Robert Johnson, sier Dollimore til musikknyheter.no og innrømmer:
- Endelig hadde jeg mot nok til å gå opp på scenen og gjøre ting på egenhånd. Jeg nyter det. Skulle ønske jeg hadde gjort det for flere år siden.
Stones viste vei
Dollimores debut fra 2007, 02/01/1978, hvor han selv som 15-åring poserer på covret, og hans siste utgivelse, Now Was The Time, har definitivt satt artisten på blues-kartet. Albumene viser hvilket potensial han besitter, ikke minst sistnevnte hvor Dollimore alene fremfører orginale blueslåter og andre coverlåter i bluesens form. Frem til denne formen internalisterte seg i Dollimores musikklegeme, var det imidlertid andre band og artister som inspirerte ham. 
- Jeg spilte i drøssevis av skoleband fra jeg var 12 år. Vi covret låter av Status Quo, Black Sabbath og Queen, og senere Dr. Feelgood, The Rolling Stones og Led Zeppelin. I tillegg var jeg stor fan av Sex Pistols, Steve Gibbons (bl.a. The Uglys, Balls, Steve Gibbons Band red.anm.) og Wilco Johnson (bl.a. Dr. Feelgood og Ian Dury´s The Blokheads red.anm.), sier 44-åringen som likevel gjennom disse inspirasjonskildene fant frem til sitt virkelige ´jeg´:
- Det var gjennom The Rolling Stones, Dr. Feelgood og Led Zeppelin at jeg hørte om disse eldre bluesherrene. Jeg ble nysgjerrig på Missisippi Fred McDowell, Robert Wilkins, Willie Dixon osv., og begynte å utforske for å finne ut mer om dem.
For da Dollimore som 14-15-åring hørte John Lee Hooker og Robert Johnson, forstod han ikke ordentlig deres kapasitet og genialitet:
- Jeg slet med å forstå all denne begeistringen for dem, men ettersom Keith Richards og Jimmy Page refererte til dem, følte jeg at jeg også måtte like dem. Det er i løpet av de ti siste årene at jeg virkelig, på min egen måte riktig nok, har følt og forstått musikken til disse artistene.
Har dyrket gitarfingerspill
Da Dollimore endelig gjorde det, ble han fullstendig hekta:
- Nå er det som en besettelse. Jeg lytter til hver minste detalj og leser alt jeg kommer over av denne fantastiske perioden i amerikansk folkemusikk, sier artisten og forteller om en avgjørende opptreden:
- På slutten av 90-tallet så jeg en fantastisk akustisk bluesgitarist som heter Ben Andrews. Opptreden hans blåste meg både over ende og av gårde, den tok fullstendig pusten ut av meg. Der og da bestemte jeg meg for å studere akustisk gitarfingerspill.
Den uttrykksmåten har Dollimore gitt seg hen til, noe særlig hans siste plate bekrefter. Besettelsen til bluesartistene har imidlertid også ført til at Dollimore ikke snurrer plater av sine tidligere forbilder så ofte som før.
- Jeg hører ikke så mye på Sex Pistols eller Led Zeppelin lenger, men jeg digger dem fortsatt like mye. Hvis jeg er på en pub eller en klubb og de spiller en låt fra disse bandene, så inntar jeg umiddelbart rockestillingen, vrenger leppene og tar fram luftgitaren, sier han.
Opponerte mot rock
En slik positur er derimot ingen selvfølge når vi hører Dollimore fortelle om sin anti rock and roll-periode:
- Da jeg var 17-18 år gikk jeg gjennom en fase der jeg opponerte mot rock and roll og dypdykket ned i Nick Cave og The Birthday Party og The Cures' album ´Pornography´. Jeg brukte sminke og hadde en latterlig frisyre. Heldigvis var det bare en fase.
Men:
- Jeg hører fortsatt på Nick Cave. ´The Boatman´s Call´ er en av mine favorittalbum, og selv om jeg ikke har hørt ´Pornography´ på lenge så er jeg sikker på at plata vil bringe tilbake gode minner.
Lager instrumental-album
Dollimore ser seg likevel ikke tilbake. Han har funnet sitt ´antrekk´ og ønsker å utvikle seg i den retningen han nå har påbegynt. 
- Jeg jobber hver dag for å bli bedre og prøver hele tiden å lære fra artister som har rendyrket sin egen stil. For øyeblikket er jeg for eksempel inni en Blind Blake-fase, og jeg hører en del på John Fahey og Jack Rose. De to sistnevnte er glimrende gitarister, sier han og utdyper:
- Fahey forandret livet mitt. Jeg ble aldri den samme igjen etter å ha hørt ´The Dance Of Death And Other Plantation Favourites´. Sakte, men sikkert krøp den under huden min og føyk rett inn i hjertet mitt. Det er nydelig musikk som er skrevet og fremført uten ego eller forventninger.
- Han har påvirket meg så mye at mitt neste album kommer til å være instrumental, understreker Dollimore.
Vil til Norge
Musikknyheter.no venter i spenning på Dollimores neste utgivelse og håper artisten snart vil ta turen til Norge for å fremføre sin rotekte blues. Det har han også lyst til:
- Det ville vært storartet å komme til Norge for spille. Jeg elsker å reise rundt til forskjellige steder og spille for publikum. Jeg har veldig gode minner fra da vi var i Oslo med The Godfathers på slutten av 80-tallet og spilte på Sardines, tror jeg det het, sier han og fortsetter:
- Jeg husker også en fantastisk togtur til Bergen i snøvær. Bare la meg vite når og hvor så kommer jeg.
Dollimore har ikke blitt grepet av nåværende suksessfulle bluesartister, som Ian Siegal, Matt Scholfield og Seasick Steve, på samme måte som artistene han har snakket om i løpet av intervjuet.
- Jeg er klar over dem, men har ikke fått den samme nerven eller fascinasjonen ved å lytte til dem som de øvrige jeg har nevnt. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men det har slått meg i løpet av intervjuet hvor lite jeg lytter til nåværende artister, sier han.
Listen som Dollimore deler med musikknyheter.no sine lesere bekrefter dette. Her er ingen nye artister, men mange godbiter fra eldre herrer:
Jack Rose - Kensington Blues
Junior Kimbrough - All Night Long
John Coltrane - A Love Supreme
John Fahey - Everything
Robert Belfour - Pushin' My Luck and What's Wrong With You
Ali Farka Toure - Savane
Steve Earle - Washinton Square Serenade
Black Star Liner - Yemen Cutter Connection
Various Artists - Wayfaring Strangers: Guitar Soli
The Charley Patton box set
Sjekk ut Kris Dollimore på MySpace
|
<< Les flere intervjuer
|
|
|
|
