First Aid Kit snakker om forurensning og gamle dager, og fniser av nakne nordmenn.
Innerst i en gang sitter de. På et møterom med glassdør og et svært kontorklingende møtebord. Rommet står i pussig kontrast til deres unge alder, småbustete hår og avslappede klesstil. Det er søstrene Söderberg som tilbringer denne snøflekkede dagen hos sitt norske distribusjonsselskap, i samvær med brusflasker, drueklaser og andre søte munnfuller som møtebordet kan by på.
Også de siste par årene har Johanna (19) og Klara (16) i First Aid Kit hatt nok av godbiter å glede seg over. Et EP-slipp, mange konserter foran trollbundne publikum, og et debutalbum som nettopp slippes, som allerede har fått strålende kritikker. Sistnevnte skulle bare mangle, ifølge Klara Söderberg.
- Jeg hadde blitt litt sint hvis folk ikke hadde likt albumet, for vi er så fornøyde med det selv! spøker hun med smilehull under den lange, brune panneluggen.
Storesøster Johanna legger til at de ikke nøyer seg med å lese de gode anmeldelsene av The Big Black & The Blue:
- Vi leser alle anmeldelsene, selv de dårlige, man må ikke være redd for å gjøre det. Og vi prøver å ta kritikken inn over oss, men det går jo ikke alltid. Noen ganger er folk bare ekle, forklarer hun.
Sorg og trøst
Albumtittelen stammer fra en sang på EP-en Drunken Trees, og søstrene valgte tittelen fordi de liker at den er såpass åpen, slik at folk kan tolke den som de vil. Noen har tenkt seg at tittelen viser til blåmerker på grunn av bandnavnet, men ifølge søstrene har det mer med hav, himmel og sorg å gjøre.
Bandnavnet var det på sin side lillesøster Klara som kom over, i en ordbok da hun var 12-13 år gammel. Jentene syntes det var et passende navn siden det inneholder et bra budskap, nemlig at musikk kan fungere som en legende trøst. Og det er nettopp dét First Aid Kit ønsker å bidra med:
- Vi har ikke noe politisk budskap for eksempel, og tekstene handler heller ikke om oss direkte, vi vil heller fortelle andre historier. Det viktigste er at vi håper musikken vår kan hjelpe andre, slik den har hjulpet oss, forteller Johanna.
- Ja, det er som terapi for oss, det å lage musikk, legger Klara ivrig til.
- Mange anmeldere har trukket fram hvor modne og melankolske tekstene deres er. Kommer denne inspirasjonen fra noe spesielt?
- Vi har hørt mye på gammel country, og der er det mye tragisk som skjer i tekstene. Favorittlåten er Knoxville Girl, som handler om en jente som blir brutalt myrdet. Vi liker det, å kunne synge en tekst som er veldig trist og tragisk, og samtidig ha en glad melodi. Så folk som ikke hører på tekstene våre, bare melodien, kan nok tro at vi lager glad musikk. Men det er altså ikke riktig, musikken får heller fram vår sorg, understreker Johanna.
Gitarfrustrasjon og moderne inspirasjon
Likevel var det ikke gammel country og folk som inspirerte jentene til å danne First Aid Kit. Klara fikk sin første gitar for omtrent tre år siden, men hun orket ikke å engasjere seg nok i starten. Det var vanskelig å spille, og det første året lærte hun seg bare et par akkorder.
Derfor kan jentene, og deres publikum, kanskje takke det moderne indie-folk-bandet Bright Eyes for at gitaren ikke ble liggende i kassen sin, til fordel for Britney Spears og andre tenåringssynder:
- Da vi hørte Bright Eyes fant vi ut at vi heller ville bli musikere, ikke bare popstjerner. Så da begynte jeg å synge med Klara, og vi fant ut at stemmene våre passet veldig bra sammen, smiler Johanna.
- Og jeg fant ut at jeg kom til å angre hele livet hvis jeg ikke lærte meg å spille gitar ordentlig. Det må være mitt beste råd til andre som vil drive med musikk, man må være veldig sta og ikke gi opp! Jeg har aldri gått på noe kurs, for jeg ville spille låter som jeg likte selv, ikke bare det jeg ble bedt om å spille, fyller Klara ivrig inn.
Bright Eyes’ First Day Of My Life var en stor kontrast til det søstrene hadde hørt før. Låta var enkel og nedstrippet, og det var inspirerende å høre noe som ikke inkluderte en stor produksjon.
- Den var mer “do it yourself”. Uten den sangen spørs det om vi hadde vært her i dag, filosoferer Johanna og kommer på at hun kanskje bør ta av seg ytterjakka. Under har hun en søt, hvit bluse med små puffermer, et skjerf i jordfarger og et fotsidt, blomstrete skjørt. Det virker åpenbart at det ikke kun er musikk fra 70-årene som er en inspirasjon.
- Jeg synes det er mange likhetstrekk mellom 1970- og 2000-tallet. Fokus på miljøspørsmål, store kriger i Asia… Men det føles som det var mer håp på 70-tallet, det var en styrke og en vilje blant folk! Det var kanskje naivt, men i dag sitter vi jo bare lamslått, som om ingenting nytter, forteller Johanna engasjert.
- Også er jo den stilen så fin, skyter Klaras smilehull inn.
Hjemme og borte er like bra
De to sjarmerende svenskene står på startstreken for en to måneders Europa-turné, deres lengste turné så langt. Siden deres viktigste instrumenter tross alt er stemmene, kommer de til å fly fremfor å kjøre over kontinentet. Men de er ikke så fryktelig begeistret for all flytrafikken.
- Sånn som i dag, når vi er i Oslo for én dag for å drive promotering… begynner Johanna.
- Det er litt dårlig å fly tur-retur for et så kort opphold, det er jo ikke bra for naturen. Jeg synes det burde vært tog i stedet, vet ikke hvem som har bestemt at vi skal fly, fortsetter Klara.
Men når turné-turen går til England, skal de i det minste nøye seg med bil, mest fordi de skal ha med en trommis på lasset for aller første gang. Da er det pappa, som i tillegg er deres manager, som trår på gassen som sjåfør. Men resten av familien er også opptatt av musikk og engasjert i søstrenes karriere, noe som gjør at de ikke har noen bråhast med å forlate redet i Enskede utenfor Stockholm.
- Det er bra å bo hjemme, siden vi spiller inn der. Mamma og pappa hjelper oss mye, og lillebroren vår er veldig interessert. Så det er veldig greit, selv om vi innimellom kunne tenkt oss å bo et annet sted. Men nå reiser vi uansett så mye, sier Johanna med et lurt smil.
- Nå er det heller sånn at det er deilig å komme hjem til dem, påpeker Klara og forsyner seg med en marsipansjokolade som hun begynner å spise på innviklet vis. Et morskt blikk fra søsteren følges av et uskyldig “hva er det?” fra Klara.
Frykt for nakne menn
I løpet av turnéen skal søstrene også spille flere konserter i Norge, noe de selvfølgelig gleder seg til. En av de beste konsertene de har spilt var nemlig på by:Larm i fjor, der de fikk bedre respons enn de noen gang hadde fått før.
- Det har alltid vært bra å spille i Norge av en eller annen grunn. Vi får håpe at trenden holder seg nå, sier Klara med latter i stemmen.
Men søstrene er enige om at trenden godt kan fortsette med ett forbehold. Fnising og diskutering om hvem som kan ha bilder av episoden sildrer gjennom rommet, og Johanna utdyper.
- Da vi spilte på Slottsfjell-festivalen i fjor var det en helt naken mann som kom opp på scenen og danset mens vi spilte. Æsj, vi glemmer aldri det! fniser hun i kor med lillesøsteren.
Når de nevner den andre av bandets to beste konserter, virker det som om First Aid Kit er i ferd med få til akkurat det de ønsker. Nemlig å røre ved og hjelpe andre gjennom musikken sin:
- Det var på Arvika-festivalen. Vi hadde ingen forventninger til konserten, siden det er en mer elektro-orientert festival. Begge var redde for at vi ikke passet helt inn der, men det var til og med noen som gråt under konserten! Folk kom bort og ville ha klemmer etterpå og takke for konserten, mimrer Johanna.
Går på Livets skole
Og hva kan vel være mer rørende og inspirerende enn to unge, vakre og ydmyke ungjenter som lager så nydelig musikk? Å velge bort videregående skole, for Klaras del, virker definitivt som et latterlig lite offer. Hun kan utsette utdanningen et par år og er såpass ubekymret for fremtiden at hun ikke har ofret det mange tanker, innrømmer hun.
Foreldrene deres har heller aldri mast om utdanning. Det er oftere utenforstående som er opptatt av at Klara ikke er ferdig med å slite sin sittegrop på skolebenken:
- Med en far som er profesjonell musiker selv har vi innsett at musikken også er en vei å gå. Det kan være nyttig å ikke gå gymnaset, man kan lære mye av det, påpeker Johanna.
- Og vi får opplevd nye og helt andre ting, avslutter Klara.
First Aid Kit spiller i Trondheim 11. februar, Bergen 12. februar og Oslo 13. februar.
Deres første album The Big Black & The Blue er ute nå.
Bilde: Eva Edsjö
First Aid Kit på Myspace
|
