Disse musikerne, som er fra midten av 20- til midten av 30-årene, har blitt voksne, men er fortsatt unge. Det var ingen sangkonkurranser som kunne gi dem en lettvint vei inn i showbiz, og de drømte heller ikke om røde løpere, sladreblader og talkshows. De startet band for å spille musikk og ha det gøy sammen, noe de har fortsatt med, og har samtidig jobbet hardt for å få det til å svinge og for å få musikken sin ut til folk.
- Jeg tror en del av vår tilnærming til musikk har å gjøre med at vi vokste opp med å spille på barer og puber rundt omkring. Dan (gitaristen) og jeg begynte å spille på puber da vi var 12 år, og etterpå gikk vi rundt med en hatt for å samle inn penger, sier vokalist i The Last Tycoons, Steve Fanning, til musikknyheter.no i kjølvannet av deres selvtitulerende debututgivelse.
- Hvis du ikke kunne underholde folk, fikk du heller ikke betalt, legger han til.
Urban Dublinia
Dublinerne The Mighty Stef og The Last Tycoons m.fl. var i tenårene da den teknologiske utviklingen tok fart og føyk rett til himmels for noen og rett til helvete for andre. Tilgjengeligheten av musikk har økt, men platesalget har gått ned. For band og artister har situasjonen i bunn og grunn alltid vært den samme: lage låter, spille inn plate og dra på turné. Kjennetegnet til de nye irske bandene er at deres egen tradisjonelle musikk står der som en grunnmur hvorfra flere tradisjonelle sjangre som blant annet gospel og blues kobles med moderne sjangre og presenteres i et moderne lydbilde. Akkurat slik irsk musikk egentlig alltid har vært. Nå er det imidlertid tid for urban Dublinia.
- Jeg tror pendelen har snudd seg vekk fra sangere og låtskrivere som Irland produserte så mange av i første tiår av 2000. Det føles som om det er en ny og frisk scene for band for tiden, sier pianist og korist i The Last Tycoons, Aoife Ruth.
- Om det er en ny bevegelse på gang vet jeg ikke, men det er i alle fall mye spennende som skjer i Dublin for tiden. Det er flere fantastiske band i byen for øyeblikket, legger Fanning til.
For uten om kvaliteten, de sterke låtene og strålende albumene (flere av dem debuter også), så har disse bandene fra Dublin, og andre byer i Irland, det til felles at de elsker å være på veien og spille for publikum. Det spiller ingen rolle i hvilken sammenheng, de vil bare spille. Det spiller heller ingen rolle hvilke instrumenter som er til rådighet, de får det til svinge for det.
- Vi reiser rundt hele tiden og spiller, og CD-salget gjør vi på konserter. Det å spille live er den største gleden, og motivasjonen vår er alltid å spille best mulig uansett hvor vi spiller eller for hvem vi spiller, Alle av oss spiller også flere instrumenter, og vi liker å teste ut forskjellige uttrykk som instrumentene kan gi, sier Fanning og legger til:
- Mitt inntrykk er at den nye generasjonen av band er mer fokuserte på å underholde publikum istedenfor denne pretensiøse indie, artrock-bevegelsen som jeg tror er i ferd med å ebbe ut
Samhold viktig
Fanning får støtte fra bandets pianist, Aoife Ruth:
- Jeg er enig i det. Det ser ut til at band i dag legger mye i å sette sammen et skikkelig liveshow. I hvert fall gjør vi i The Last Tycoons det. For oss er det både naturlig og viktig å bringe ut instrumentene sammen med en flaske whiskey. Vi kan sitte oppe hele natta å spille og synge, det gjorde vi også da jeg ble kjent med guttene i bandet, sier hun og legger til hvilken betydning den sosiale delen har for bandet:
- Det har ført til et sterkt samhold og fellesskap som jeg tror er viktig å ha som band. Det handler om gleden av å spille sammen, noe som jeg også tror er tydelig når du hører oss på plate og ser oss live fra scenen.
- Jeg tar ikke av fordi jeg selv synes håret mitt er vakkert eller fordi jeg synes at jeg selv er så utrolig kul, men gjør det hvis Dan drar i gang ett fett slidegitarriff eller hvis trommisen vår, The Hog´, kjører på med noen tøffe brekk, sier hun.
Skifte av bandnavn og Ruths inntreden har gitt The Last Tycoons flere muligheter:
- Vårt tidligere navn Porn Trauma passet ikke helt til musikken vår. Vi ble ofte booket til opptredener sammen med Heavy Metal-band. Da Aoife ble med begynte vi å bruke piano og utviklet vokale harmonier. Men stilen har vi egentlig ikke endret. Jeg har ikke forandret klesstil på flere år, sier Fanning.
Går aldri av moten
Det er ulike ting som inspirerer Fanning som låtskriver. Han begrenser ikke seg selv i måten han lager musikk på.
- Det er ikke vår stil å begrense oss til en musikalsk retning. Det er så mye forskjellige du kan gjøre at det ville vært kjedelig å bare forholde seg til en ting, sier han.
Selv ble Fanning tidlig inspirert av den amerikanske blues- og folkemusikken. Som liten guttunge brukte faren hans å spille gamle bluesplater, som for eksempel Leadbelly, mens hans i tenårene hørte mye på blant annet The Carter Family.
- Det er fantastiske melodier og historier i denne musikken, uttalte han til det irske musikkbladet Hotpress tidligere i år.
Fanning tror heller ikke de tradisjonelle sjangrene går av moten:
- Det er alltid band der ute som holder fast ved dem, og som har et eller annet som gjør folk oppmerksomme. Tidligere ble vi sammenlignet med band som Kings of Leon for eksempel og det gjorde meg alltid irritert. Vil dere ikke gi oss kredibilitet for å like Creedence Clearwater Revival? sa han til Hotpress.
Finansierte studiotid med spillejobber
The Last Tycoons selvtitulerende album er variert og spekkfullt av fengende og vakre melodier, som om du vil skåle ved hvert refreng. For å finansiere innspillingen ble bandet nødt til å gjøre spillejobber og hjelpe til i studioet med enkelte arbeidsoppgaver. Studioet ligger i en liten by i Wicklow-fjellene som heter Newtownmoutkennedy.
- Det tok nesten et år å få albumet ferdig. Vi spilte det inn noen dager av gangen og arrangerte spillejobber for å få inn penger til å betale studiotiden med, sier Fanning og legger til:
- Vi gjorde også noen jobber for eieren av studioet og produsenten av albumet, Gavin Ralston. Som å flytte pianoer for eksempel. En dag det regnet noe helt for jævlig, begynte studioet å bli oversvømt. Da måtte vi jobbe som faen for å hindre at vannet fortsatte å stige. Vi måtte renske studioet og legge sandsekker ved dørene.
I april i år kom omsider albumet ut i Irland og ble godt mottatt av anmeldere i hjemlandet, og fikk 9/10 av overtegnede her på musikknyheter.no. I disse dager utgis det i Tyskland, Østerrike og Sveits. I Norge finnes det tilgjengelig på iTunes, men bandet håper på utgivelse her også. I mellomtiden er det bare å håpe de tar turen over for å spille for oss.
- Jeg tror The Mighty Stef har tenkt seg over snart, da kan vi kanskje koble oss på dem, sier Ruth.
Alle bilder av Ines Billings.
Sjekk ut The Last Tycoons på MySpace
