Det er ikke noe revolusjonerende nytt ved disse bandene, men det er også poenget: De reinstallerer bandet, gjengen, som det sentrale. De bruker tradisjonelle instrumenter, jammer, leker og har det gøy. Spillegleden er lett hørbar, uten at seriøsiteten er fraværende av den grunn. Dette er ingen hobby, noe de pusler med på fritiden, men rett og slett blodig alvor. Den største motivasjonen er å lage musikk og reise rundt å spille den for publikum. Enkelte har foreløpig bare spilt inn noen demoer, noen har en eller flere utgivelser bak seg, mens flere nå kommer med debutalbum. Denne generasjonen musikere er et produkt av egen vilje og ikke av kommersielle aktørers mål om profitt.
- Musikken har ikke gjort meg rik i finansielle termer, men jeg har fått reist mye, sett mange steder og møtt mange mennesker. Jeg har opplevd ting som ikke alle får muligheten til å oppleve. Det er hovedårsaken til at jeg holder på, sier gudfaren blant disse irske musikerne, Stef Murphy (The Mighty Stef), til musikknyheter.no.
- Jeg kan bare snakke for meg selv når jeg sier at jeg lager musikk for å bevare min mentale helse og sunnheten til mitt hjerte og min sjel, understreker han.
Produsent og musiker Leo Pearson fra et relativt ferskt band fra Dublin, The Whiteliars, er enig med Stef:
- Jeg er realistisk med tanke på hvordan musikkbransjen er i dag, og har ingen ambisjoner om å tjene meg rik. Dette er et arbeid som først og fremst er basert på kjærlighet til det jeg driver med, sier han til musikknyheter.no.
Egen label
The Mighty Stef har gitt ut en EP og to LP-er, og er et av de mest etablerte bandene fra denne dublinske musikkscenen. Under overflaten vokser det i tillegg vilt, utemmet og tøft. På ulike måter kobler disse bandene inspirasjon fra sine forbilder, gamle og nye helter, og presentere det i et moderne lydbilde, derav betegnelsen urban Dublinia. I Dublin har musikklivet alltid blomstret.
- Det har bestandig vært talentfulle og lidenskapelige musikere i Dublin, som igjen har dannet fantastiske band. Mesteparten av det som blir populært er bare en temmet radiovennlig versjon av hva som virkelig eksisterer. Slik er det nok i de fleste byer i verden, dessverre, sier Stef som stadig turnerer i utlandet:
- Heldigvis så er det mulig for det alternative og undergrunnen å holde det gående på en bedre måte i USA for eksempel enn i en liten by som Dublin. Det meste av mitt musikalske virke foregår utenfor Irland, sier musikeren som fredag denne uken spiller konsert i Halden og lørdag er å finne på Månefestivalen i Fredrikstad.
Det er alltid en utfordring for undergrunnsband og -artister å finne kanaler å profilere musikken sin i. Slik er det med all kunst som ikke er ´mainstream´, selv om mulighetene i dag er flere. De teknologiske fremskrittene gjør det enklere å tilgjengeliggjøre sin egen musikk og få flere fans over store deler av verden. Samtidig er det fremdeles de store kommersielle aktørene som vinner frem, som interesserer media og dernest massene. Sånn sett er maktforholdet uforandret. Det positive med denne skjevheten er imidlertid at det kontinuerlig dannes undergrunnsscener og små dedikerte labels, som regel av ren idealisme, som ønsker å gi band og artister muligheter til opptredener og plateutgivelser. Disse idealistiske aktørene tar ikke nødvendigvis opp kampen med de kommersielle, men de har mot og fornuft nok til å profilere musikk som de digger og som de mener flest mulig fortjener å høre. Mange epoker gjennom musikkhistorien har de siste årene blitt hentet frem og presentert for musikklytterne, blant annet gjennom Rhinos fantastiske Nuggets-bokser. For at mange av bandene fra den irske undergrunnen skal få sjansen til å gi ut sin musikk, har Stef selv tatt ansvar og laget sin egen label, ´The Firstborn Is Dead Recordings´.
- Dette gjør jeg fordi jeg er lidenskapelig opptatt av å støtte og hjelpe dem, sier han.
The Whiteliars har en utgivelse bak seg, men kommer med oppfølger til høsten.
- Vi laget vår første utgivelse primært som et verktøy for å få spillejobber. Målet nå er å spille live så mye som mulig for å promotere vår neste utgivelse som kommer i september, sier Pearson og legger til:
- Livescenen er veldig bra i Irland for tiden. Det ser ut til å være flere band enn det har vært noen gang.
I tillegg til Stefs entusiasme i Irland, er det enkelte land i Europa som nå begynner å plukke opp disse nye irske bandene for å gi ut plater og booke turneer. En av dem er Tonetoaster i Tyskland, som blant annet gir ut The Mighty Stef og The Last Tycoons.
- Irland har alltid hatt en glimrende musikkscene, men har utviklet seg svært positivt den siste tiden. Det kryr av dyktige band og artister, og nye konsertlokaler åpnes. Disse musikerne ønsker å spille live og ta mulighetene når de dukker opp, sier Michael Langewender i Tonetoaster til musikknyheter.no.
På sporet av en motreaksjon
Suget etter å spille live er ikke ensbetydende med at disse bandene reiser rundt på bensinstasjoner og holder konserter for åtte-ni år gamle jenter og deres mødre. Det er ikke tidsriktig mote og raske penger som er drivkraften for disse musikerne, men det omstreifende livet, samholdet mellom bandmedlemmene og gleden av å spille for et musikkinteressert publikum. Denne generasjonens innstilling til musikk og mentaliteten som musikere kan sees på som en motreaksjon til TV-konkurranser, med mål om å skape småstjerner underveis og en stor stjerne i enden, som var dominerende nesten hele forrige tiår, og som fortsatt eksisterer. Det er en finger til artisters voldsomme eksponeringsbehov av seg selv, jaget etter kjendisstatus og medias tabloide holdning. De gjennomskuer denne businessen, vil helst unngå den. Til det er selvstendigheten og friheten for verdifull.
- De nye bandene gir faen i at de ikke blir rike og berømte, de gjør jo det de har lyst til. Dette tror jeg er en viktig grunn til at de lager fantastiske låter og album. Det er ren lidenskap til musikk, sier Langewender.
The Last Tycoons er et av disse bandene med ren lidenskap for musikk. Frontfigur Steve Fanning ser den samme tendensen blant mange andre, både i Irland og andre land.
- Mitt inntrykk er at den nye generasjonen av band er mer fokuserte på å underholde publikum.
- Denne pretensiøse indie, artrock-bevegelsen tror jeg er i ferd med å ebbe ut, uttalte han til musikknyheter.no i kjølvannet av utgivelsen av bandets selvtitulerende debutalbum.
Sjangermessig er det vanskelig å plassere disse bandene i en kategori, mest fordi de kobler så mange ulike sjangre, men også fordi de låter forskjellige. De er derfor band innenfor et bredere uttrykk, urban Dublinia, hvor kjennetegnet er sveisingen mellom flere sjangre fra ulike tiår presentert i et mer moderne lydbilde. Disse bandene bringer i større og mindre grad inn elementer av gospel, de gamle bluesheltene og amerikanske folkeartistene, rockerne på 50-tallet, pop- og rockbandene på 60-tallet, psykedeliaen på slutten av 60-tallet, soulen, sørstatsrocken og punken på 70-tallet, den britiske poprocken på 80- og 90-tallet, og den litt skranglete 00-tallsrocken med The Strokes og The White Stripes i spissen. I tillegg er de tilhengere av sin egen musikktradisjon - fra langt tilbake og i nyere tid.
- Jeg lar meg inspirere av alt mulig. Det er så mye forskjellig at det blir kjedelig å begrense seg til en retning, sa for eksempel Fanning tidligere til musikknyheter.no.
- De irske bandene spiller alt mulig fra country til punk, og fra blues til indie. Som produsent over lengre tid har jeg også registrert at kvaliteten blant musikerne har utviklet seg betraktelig. Det er mange som er skikkelig gode, påpeker Pearson.
Når denne generasjonen ikler seg instrumenter, klarer de å skru sammen alle disse ulike og selvstendige, men også familiære, sjangrene til et bord du kan skåle og drikke ved, danse på og sovne under. De er ´Grandchildren of the Nuggets´. Stef sier hva han digger:
- Jeg forguder Velvet Underground og har hørt mye på The Pogues. Rock and roll er min religion.
Irsk mentalitet
I store deler av verden øver og øver denne generasjonen musikere i kjellere og nedlagte fabrikklokaler i håp om å spille inn plate og reise rundt å spille konserter. Akkurat som de har gjort siden de startet å spille i band på ungdomsskolen. Mange av de irske bandene trekker også inn elementer fra landets tradisjonelle musikk sammen med sitt eget uttrykk. Det finnes en bru mellom det tradisjonelle og nyskapende innen irsk musikk, og denne generasjonen har ikke tenkt å endre på det. De vil opprettholde, men også utvikle musikken slik som generasjonene før dem gjorde. Denne holdningen gir gode vekstvilkår i Dublin.
- Jeg tror det har mye å gjøre med at de vokste opp med så mange ulike musikkstiler. Det er ikke irsk folkemusikk de spiller, men det er alltid en liten inspirasjon der fra den tradisjonelle irske musikken. De skaper et stort og interessant lydbilde, og legger ofte på banjo, fiolin eller trekkspill som gir det hele en ekstra gnist. Samtidig tror jeg den irske mentaliteten bidrar til å gjøre dem gode, sier Langewelder og utdyper:
- De virkelig lever og ånder for musikken. De vil bare spille, drikke øl og ha det gøy. Alle musikerne jeg har jobbet med er fantastiske personer i tillegg til gode musikere.
Fanning bestemte seg tidlig for at det var musikere han ville være, og begynte i ung alder å jobbe for det.
- Jeg har spilt på puber og barer siden jeg var 12 år, og gikk etterpå rundt med en hatt for å samle penger. Underholdt du ikke, fikk du heller ikke betaling.
Ta turen
For deg som lurer på hva som rører seg i Irland for tiden, som er nysgjerrig på urban Dublinia, så har musikknyheter.no begynt jobben for deg. I sommervarmen byttet vi ut badebuksa med internett for å lete etter de skjulte skattene. Det er bare å la seg rive med, for her er mye vakkert, tøft, fengende, sårt og morsomt. Strålende vokalprestasjoner, fete bassganger og tøffe gitarriff, stødige trommeslagere, og en herlig blanding av flere instrumenter. Det er solide melodier og interessante tekster, og dessuten høres koringen ut til å være et viktig element for helheten, uten at man da snakker om det store korslaget eller allsang langt over grensen. Bandene er tilbake og de vil til et konsertlokale nær deg!
Ta turen ned i den irske undergrunnen og lag din egen ´Nugget´. Velkommen ombord!
The Mighty Stef
The Last Tycoons
The Whiteliars
The Hot Sprockets
Band on an Island
Howlin´ Dowlin
The T-Town Bottlestoppers
Martin Staunton and the Lost Parade
The Grum & the Duende Dogs
Floyd Soul & The Wolf
The Angelus
The River Valley Band
The Annulments
The Blood Red Mountain Band
Jerry Fish & the Mudbug Club
The Brothers Movement
The Minutes
The Urges
The Things
Candice Gordon
Mick Flannery
N.C. Lawlor
