På et bord ved en benk under en himmelblå himmel med komplementærfargede høstblader som dekorativ innramming ringer en snart utdatert mobiltelefon.

Det viser seg at selveste Per Borten befinner seg i den andre enden – kjent fra band som Cadillac, New Violators og Moving Oos. Akkurat i dag, på slippdagen for tredjealbumet The Return of Moving Oos, er det sistnevnte bandprosjekt Borten ringer for å snakke om. Med Halden som bosted og et budsjettvennlig tog som går til Trondheim drittidlig i morgen, ble en telefonoppringning det nærmeste møtet låtskriveren kunne rekke. Så med en smått sprakende mobil-til-mobil-forbindelse sendes de første spørsmålene mot Halden:

The Return of Moving Oos, hvorfor denne tittelen?
- Den skal fortelle at det er noe nytt som kommer, at bandet har tatt en litt annen retning og gjort en ny musikalsk vri. Vi følte at det er et poeng å si noe om det, forklarer Borten med sin slepende trondhjemsdialekt.

Fra et soulpreget førstealbum (Peace & Love) til et countryflørtete andrealbum (…and Understanding) har nemlig Moving Oos beveget seg litt bort fra det retrospektive og fått et klarere blikk fremover: ”Moderne, skandinavisk progrock” er beskrivelsen Borten gir av tredjealbumet. Med trykk på skandinavisk:
- Dette er langt unna britisk søttitalls-prog, understreker han.

Bandets nye musikalske drakt innebærer også at kordamene man kjenner fra de foregående albumene har forsvunnet:
- Det ville nok blitt mer soulpreg med damene, og det passer ikke helt til dette nye. De som har et forhold til Dungen eller The Soundtrack Of Our Lives vil nok synes det nye albumet er stas.

Men Borten poengterer humoristisk at ”gubbene” synger desto mer:
- Vi må jo fortsette å spille eldre låter i tillegg. Så vi har testet at de også funker uten kordamene og det høres like bra ut det, sier en fornøyd Borten beroligende.

Fra drit til Dungen
På en måte kunne The Return of Moving Oos vært bandets første album (muligens med en annen tittel?), avslører Borten. For det var mer en tilfeldighet at de to første albumene ble såpass retropreget:
- Ideen om å lage noe progressivt lå der fra starten av, men så traff jeg vokalisten (Frank Reppen) og han hadde en syngestil som passet bra med låter jeg egentlig hadde skrevet til et annet prosjekt. Så førstealbumet ble dermed soulinspirert i stedet, forteller han med telefonskurrete stemme.

Og etter suksessen med Peace & Love ble andrealbumet snekret sammen og spilt inn i hui og hast. Borten innrømmer at det var en svak oppfølger og definitivt deres dårligste album. Faktisk kunne …and Understanding fort ha blitt endestoppet i Moving Oos’ diskografi:
- Etter den andre skiva hadde vi et bandmøte der vi diskuterte om vi skulle legge opp eller ta det i en helt annen retning. Stemningen var dårlig, magien i bandet var borte. Vi var ni bandmedlemmer som gikk rundt og var frustrerte, minnes Borten.

Men tredjealbumet skal stå i klar kontrast til nummer to. Borten forkastet samtlige låter han hadde skrevet til en tredje skive som lignet på de forrige, siden de ”var bare drit!”. Han mener at det fortsatt ikke er tvil om at musikken er Moving Oos, den er bare blitt bedre og mer kompleks. Mye takket være albumets inspirasjonskilder:
- Jeg husker at Dungens 4, en av mine favorittskiver, stod på i bakgrunnen under det alvorlige bandmøtet. Det hadde nok betydning for at vi bestemte oss for å fortsette, og med en helt ny vri. Ved siden av samarbeidet vi har hatt med Kalle Gustafsson fra The Soundtrack Of Our Lives har det albumet vært en viktig inspirasjon, forklarer låtskriveren videre.

Uhipp gjenfødelse
Når albumtittelen viser til bandets nye musikalske retning, peker den samtidig like tydelig mot bandets gjenfødelse mer generelt. Fra å være et sideprosjekt har Moving Oos blitt hovedprosjektet for de fleste i bandet. Og magien er i høyeste grad tilbake, sammen med en felles musikalsk visjon og en god feeling - som til og med har vart gjennom den slitsomme mikseprosessen, poengterer Borten.

Og på selve slippdatoen er han selvsagt spent på hvordan det nye albumet vil bli mottatt. For bandet har altså brukt mye tid denne gangen. De jobbet med plata i ett år før de gikk i studio, de har mikset den om flere ganger og konsentrert seg om å skape et sterkt album, ikke kun gode enkeltlåter:
- Hehe… jeg er ganske spent, ja! Dette er helt klart vårt beste album, men jeg vet virkelig ikke hvordan mottakelsene vil bli. Musikktrender går jo i bølger, vet ikke om folk vil ha skandinavisk progrock akkurat nå. Men det er for mange band som prøver å følge trendene. Den nye skiva er ikke hipp på noe vis, men den er bra! konkluderes det bestemt over linjen.

Om Per Borten hadde bestemt skulle Moving Oos spilt under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Men bandet åpner heller høstens helgebaserte turné i Namsos førstkommende torsdag, med hovedreleaseparty på Blæst i Trondheim 15. oktober og på Parkteatret i Oslo 30. oktober.


Moving Oos på Myspace
Moving Oos' hjemmeside
Komplett konsertoversikt