- Jeg ser jo at det skjer noe med mannsrollen. Mange menn blir igjen på bygda mens kvinnfolka reiser til byen og tar utdanning og får seg jobb. Selv om selvinnsikten ikke alltid er så stor, er det mye kraft og vilje i karakterene jeg skriver om. Jeg har sympati med dem, sier Bjella til musikknyheter.no i forbindelse med lanseringen av hans andre album, Vonde visu.
Foto: steintorleifbjella.no Inspirert av det virkelige liv
Bjellas karakterer har på mange måter likheter med hovedpersonene i forfatter Carl Frode Tillers bøker. De er litt på siden, står i skråninga av det normale livet som samfunnet definerer. De skjuler dypere spor enn omgivelsene klarer å oppfatte. De føler seg misforståtte, men lukker samtidig følelsene inni seg. Paralleller kan også trekkes til bensinstasjonseier Erik Fyksen i Lars Myttings roman, Hestekrefter. Fyksen føler seg overkjørt av markedskreftene og klarer ikke å hindre at hans Mobilstasjon må inn i kjedehelvetet og begynne å selge pølser og ciabatta istedenfor å tilby kunder oljeskift og tennplugger. Også fra Levi Henriksens forfatterskap finnes det forbindelser til personskildringen i Bjellas lyrikk. Dessuten kryr det av innesluttete og snodige menn i norske filmer. Bjella ser referansene, men er mer antropologisk i sin tilnærming som tekstforfatter.
- Jeg har lest ”Hestekrefter” og likte den veldig godt. Tiller har jeg ikke lest, men jeg har skjønt at jeg burde det. Jeg tror han skriver på en interessant måte. Jeg har lest en del av Frode Grytten og selvfølgelig Olav H. Hauge. Men jeg henter nok mer fra ting jeg ser rundt meg, det virkelige livet, enn fra litteraturen og filmens verden, sier han og påpeker samtidig:
- Etter min første plate, ”Heidersmenn”, ble jeg titulert som ”Tause menns talsmann”. Det er egentlig en fantastisk tittel. Jeg tror den er ganske presis. Før tenkte jeg ikke så mye over det, men i ettertid ser jeg jo mønsteret i det jeg skriver.
Bjella begynte å skrive sine egne sanger omtrent samtidig som han som 16-åring meldte seg på gitarkurs på musikkskolen i Ål. Han startet også ulike bandprosjekt og det gikk for det meste i sørstatsrock.
- Band som Lynyrd Skynyrd, The Allman Brothers og ZZ Top var det store i Ål på den tiden. På videregående begynte jeg å søke etter andre ting. Albumet ”Suser avgårde” av deLillos var svært viktig for meg da det kom ut på midten av 80-tallet. Det var nesten ikke lov å skrive sånn eller synge på den måten som Lars Lillo Stenberg gjorde. Jeg husker at det var surrealistisk å se videoen til ”Tøff i pyjamas” på TV, erindrer Bjella.
Innholdet i Bjellas sanger er det stikk motsatte av surrealistisk. De handler om helt vanlige mennesker, deres hverdager og deres opplevelser av seg selv og kulturen de lever i. Som oftest vonde opplevelser som preges av ensomhet og fortapt kjærlighet. Denne realismen er Bjella en mester i å beskrive, noe han beviste da debutalbumet Heidersmenn kom ut i 2009. Begeistringen var stor i den norske musikkpressen og albumet ble nominert til Spellemannspris i to kategorier. Salgstallene var også gode. Hallingdølens personskildringer ble lagt merke til langt utenfor Ål sentrum.
- Jeg tror alle kan kjenne seg selv eller andre igjen i det jeg skriver. Når jeg spiller konserter ser jeg alle typer mennesker, i ulike aldre og kjønn. Jeg trekker faktisk flere folk i byene enn på bygdene, men det er vel fordi det bor flest folk der, sier Bjella.
- Man er jo alltid usikker på om andre vil ta musikken din til seg slik du ønsker, men ”Heidersmenn” fikk en fantastisk mottakelse, legger han til.
Blitt en bedre låtskriver
Vonde visu fortsetter i samme gate som forgjengeren, men har samtidig andre elementer ved seg. Dessuten har Bjella blitt en bedre låtskriver, mener han selv.
- Det akustiske lydbildet er likt og mange av musikerne er de samme som på ”Heidersmenn”. Men jeg føler at jeg har utviklet meg i løpet av de to årene som har gått siden det ble utgitt. Jeg synger og spiller gitar bedre, tekstene er mer komprimerte og melodiene sikrere. Det har helt klart vært en progresjon, men nå sitter jeg jo bare her og skryter av meg selv, sier han og smiler.
Som låtskriver har Bjella derimot ingen struktur, bortsett fra at gitaren alltid er med.
- Jeg må ha gitaren der samtidig som jeg skriver. Mest fordi jeg ikke ser på tekstene mine som poesi, som skal stå alene uten musikk, men som sangtekster. Men jeg har ingen strategi, det kan det fort bli dårlige låter av. Da er jeg redd jeg ikke klarer å angripe temaene slik jeg ønsker.
Foto: Tonje Li Mer kjærlighet
Temaene Bjella tar for seg på sitt andre album, har fortsatt blikket til de tause mennene. Han taler for distriktsgubbene som føler seg motarbeidet av kulturen, av samfunnets endringer. Som samtidig har en stolthet å forsvare. Ensomheten er stadig sentral, men denne gangen har kjærligheten fått større plass i hans lyrikk.
- Det er mer om romantikk på ”Vonde visu” enn ”Heidersmenn”, sier han og fortsetter:
- Kjærligheten er det viktigste for veldig mange mennesker sine liv. Hvis man ikke opplever den, oppleves livet som mislykket. Og opplever man den, er det alltid sterke følelser i sving. Det er noe jeg prøver å si noe om i ”Romantikken gjer meg sjuk” for eksempel. Uoppnåelig kjærlighet kan være sårt. Romantikk er ingen diagnose, men man kan bli syk av kjærlighet.
Eg vil ikkje bli ein innegubbe
som står bak gardine som ein skugge
Målsettingen Bjella proklamerer i åpningssporet, Innegubbe, er ikke ukjent. Det er lett å forestille seg gubbens kulisser og gjenkjenne hans tanker. Mørke, ja, men her er også håp.
- Det er vonde viser, men det er klart det ligger et håp i dem. Fyren i ”Innegubbe” vil så gjerne komme seg litt ut, gå på besøk, men så gjør han nå ikke det akkurat denne dagen. Det er likevel ingenting i veien for at han ikke vil prøve igjen senere. Han har jo store tanker om seg selv. Lanserer seg selv som sosial og lystig. Det er trykk i ham. Han er faen meg litt stolt også på en måte, sier Bjella og understreker:
- Hovedpersonen selv synes ikke dette er morsomt, men andre ser kanskje en viss komikk i det.
Bjella benytter også sjansen på Vonde visu til å se tilbake i tid. I sangen Liten ball skildres kjipe minner fra en barndom hvor hovedpersonen føler seg oversett. Anonymitet kan være tøft å takle, spesielt som barn.
- Mye av "Liten ball" handler om å ikke lykkes i idrett. Det er om han som aldri fikk ballen spilt til seg og som ikke klarte å kaste liten ball. Han er også gutten som mistet badebuksa midt i stupet. Sangen har også i seg det å ikke bli sett, ikke bli lagt merke til. Vonde ting når man er barn, sier Bjella.
Dørselger
Selv måtte Bjella tidlig ut i arbeidslivet. Da faren hans plutselig døde, tok han over agenturet hans. Det førte ham rundt omkring i Norge som dørselger. Ytter- og innedører. Samtidig ga det ham muligheten til å treffe mange forskjellige mennesker som i ettertid har gitt ham påfyll som tekstforfatter. Men da han senere jobbet som snekker og ikke fikk fri for å dra på spillerjobber med bandet sitt, sa han opp jobben og meldte seg opp som Ex. Phil-student ved universitetet i Oslo i en alder av 28 år.
- Jeg bare måtte gjøre det. Jeg hadde ikke noe valg, sier 42-åringen uten å nøle.
Etter et par album med Tolv Volt, vendte han så hjemover igjen fra hovedstaden til Øvre-Ål. Der bor han nå med fruen, som han sier, og deres to døtre. I tillegg til å skrive sanger om livets sosialrealistiske utfordringer, skriver han saker for lokalavisa Hallingdølen.
- Jeg jobber femti prosent som allroundjournalist. Dekker nyheter, sport, kultur, kommunestyremøter og sånne ting, sier han.
Avisa Hallingdølen gir imidlertid Bjella fri når musikeren i ham må prioriteres. Dermed kan han beholde stillingen og dekke utgifter som karrieren som sanger og låtskriver ikke klarer.
- Jeg klarer en halv årslønn som musiker, men det går greit å kombinere med jobben som journalist. Vi får se, hvis det braker litt løs nå, så, sier han uten å utdype det noe mer.
Foto: steintorleifbjella.no Festivalsommer
Ser man på mottakelsen Vonde visu har fått så langt, kan tiden som musiker fort bli en heldagsjobb for Bjella. En samlet musikkpresse er like, om ikke mer, begeistret denne gangen som da debuten ble utgitt. Snart venter spillejobber i store deler av landet.
- Vi skal gjøre en del jobber nå og det gleder jeg meg til. Det er alltid gøy å spille for folk. Jeg har også med meg et flott band denne gangen med blant annet Kjartan Kristiansen og Hans Petter Gundersen. Vi håper også å få noen festivaljobber i sommer, sier han.
Det er riktig nok ikke innenfor samme sjanger, men kanskje får Bjella i løpet av festivalsommeren muligheten til å se og høre et norsk band han sier blåste ham over ende da han hørte det for første gang.
- Jeg synes Kvelertak er oppsiktsvekkende kult. Det er også moro at de lykkes internasjonalt ved å synge på norsk. Statoilmillionen var velfortjent, sier han.
Han forteller videre at han hører mindre på sangere og låtskrivere enn mange kanskje tror. Det er ikke sjangrene som er viktigst for artisten.
- Det er kvaliteten på artistene som betyr noe, ikke hvilken sjanger de opererer i. Jeg lar meg inspirere av store massive lydbilder, som Calexico for eksempel, og jeg kan spille jazzplater høyt hjemme, sier Bjella før han må avslutte intervjuet og bytte bord for å snakke med flere journalister.
NB! Svein Torleif Bjella starter turneen på Teglverket i Bergen 18. mars. 24. mars spiller han på Parkteatret i Oslo.
Foto: Kai Fossgård
Les mer om Bjella her
