Albumet er lydsporet til filmen The Architect som enda ikke er filmet. Filmen som kommer i 2012 vil være bygd på låtene fra albumet og tar utgangspunkt i en arkitekt, og hans situasjon da han velger å bryte ut av noe tradisjonelt, for så å bygge sitt liv opp på nytt. Regi og manus til filmen er det den spennende filmskaperen Daniel Howlid som står for. Han har tidligere samarbeidet med Jens Carelius på alle hans tidligere musikkvideoer.
Jens Carelius satte seg selv i et tre måneders asyl i et lite hus på den franske rivieraen med kun en 12-strengers gitar og noe å skrive på i 2010. Her ble alle låtene til The Architect skrevet. Vi tok en prat med artisten om det nye albumet.
Gratulerer med nytt album! The Architect er en konseptplate, hvordan fikk du ideen til konseptet og hva var målet med albumet?
- Ideen fikk jeg ganske tidlig i prosessen. Spesielt etter å ha gått over skisser både på tekst og på melodi, fant jeg ordet å bygge som en fellesnevner. Og ettersom jeg jobber som grafisk designer ønsket jeg tidlig å ha et definert og tydelig utrykk på artwork. Jeg ville få frem det grunnleggende, mest elementære i utrykket, derfor er tekstene ganske åpne, og alle handler om å bygge noe, være selvtillit, liv eller personligheter, og på den andre siden henter jeg frem geometrien i grafikken, jeg presenterer en trekant, firkant og en sirkel på coveret, som jo alle er grunnsteinene uansett hva du skal bygge. Det føltes også ganske befriende på en god måte å ha ordet "arkitekten" å jobbe etter. På samme måte som jeg ikke ønsket å legge noen føringer på låtene og utrykk, kunne jeg binde helheten og veien dit etter ordet arkitektur.
Albumet skal også være lydsporet til filmen The Architect som enda ikke er filmet. Har du tatt hensyn til dette på noen måte?
- Nei, egentlig ikke. Jeg presenterte jo ideen ganske tidlig til Daniel (regissør) og da sto vi ganske på skissenivå. Grunnen til at plata ble lydsporet til en film, var jo at skissene sto fram for meg som filmmusikk. De hadde store kontraster, og selv om det lå mye minimalisme i bunn, sto dramatikken i høyspenn over. Det var da jeg kontaktet Daniel, som tente på ideen med å jobbe utfra linjen " The Architect". Jeg har valgt å holde meg borte fra hans prosess i forhold til manus osv, da jeg har jobbet ut mine ting. Vi har på en måte jobbet parallelt, men jeg har ønsket å se hvordan han tolker ordets betydning uten min innblanding.
Låtene ble skrevet i løpet av tre måneder i et lite hus på den franske rivieraen, hvordan har det påvirket musikken tror du?
- Oppholdet i Frankrike var rimelig intenst låtskrivermessig, noe jeg jo ønsket, men som kanskje ble litt i overkant. Jeg ville for en gang skyld sette av mye tid for å kunne skrive låter, og ikke minst for å kunne være kresen på låtene. Det som ikke var interessant, eller virket som noe som like gjerne kunne ha vært på forrige plate, kastet jeg. Jeg var også nesten alene hele denne tiden, og det har jo en viss påvirkning. Jeg fikk en liten psykisk knekk på slutten av oppholdet, noe som resulterte i en del angst. Noen av låtene har spor av dette, spesielt “Rattling The Glass Cage”. Men som helhet tror jeg oppholdet gjorde at jeg fikk god tid til å konkretisere konseptet rundt plata og bruke mye tid på låtene.
Det er åpenbare endringer å spore fra tidligere album. Hva mener du selv er de største forskjellene på det nye albumet i forhold til de to forrige?
- Jeg mener dette albumet rett og slett er mer interessant. Det krever nok en del mer av lytteren, og kanskje det også er smalere enn det andre. Til gjengjeld mener jeg denne plate uten tvil er det beste jeg har gjort, og for meg er jeg veldig glad for at dette er låtene jeg nå skrev. Hadde jeg fremdeles skrevet mer “tradde” låter med folk og britisk fingerpicking, hadde jeg sett en annen fremtid i musikken enn det jeg nå gjør. Jeg har aldri hatt noen av interesse av å gi ut masse plater som høres helt like ut, til det mener jeg albumformatet anno 2011 er altfor åpent for.
Musikken din har tidligere blitt sammenlignet med Nick Drake og Leonard Cohen. Hvis du selv måtte beskrive ditt nye album og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?
- Minimalisme og maksimalisme. Visuelt, intenst, skapende, bevegelse og angstfylt. Musikalske sammenligninger er vel alltid vanskelig, men Philip Glass og Joni Mitchell har blitt nevnt i anmeldelser, og det gjør meg ikke så mye.
Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke norske artister mener du vi bør sjekke ut?
- Jenny Hval, Turns, Rumble In Rhodos og Montèe.
Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?
- Har nesten ikke fått hørt noe på musikk etter at jeg begynte med denne plata, men James Blake skiva er ganske fin, Lykke Li og PJ Harvey.
Hvis du fikk booke to band fra øverste hylle til en festival du selv skal spille på i sommer, hvem ville du ha valgt?
- Til Øya da: Fleet Foxes, og de kommer jo! Steve Reich hadde også vært ganske heftig på Øyafestivalen.
Hva er planene fremover?
- Det blir noen få jobber i mai, festivaler i sommer, og en større norgesturné i september.
Vår anmeldelse av The Architect
Hør singelen Avenue De La Mer
