"Dette er det råeste jeg har gjort" avsluttet Jonas Alaska konserten sin med under årets Slottsfjellfestival. Han virker fortsatt litt forfjamset over at vel 2000 festivaldeltagere fikk med seg opptredenen hans idet jeg møter han utenfor Baglerscenen. Jeg får omsider dratt han med ned til presseteltet, selv om mobilen hans ringer i ett sett og gratulasjonene florerer på veien.

Jonas, du er jo nyutdannet ved The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), og dere får spille en låt for Sir Paul McCartney når dere slutter. Hvordan gikk det og hva sa han?

- Det gikk veldig bra. Jeg var høy på kaffe og litt skjelven og sånn, men han var veldig allright han altså. Veldig genuin, så det var kjempemoro.

Spilte du In The Backseat for han?

- Nei, jeg spilte litt mer sånn rolig sanger alene, litt viseaktige.

Men han sa det var bra?

- Ja, han var veldig nysgjerrig på tekstene. Så vi snakka mest om det, eller egentlig bare om tekstene.

Hva var det viktigste du lærte på LIPA?

- Hmm, det lærte jeg ikke av LIPA for så vidt. Men jeg har lært meg selv å kjenne i forhold til musikk. Det er jo øverom og studio tilgjengelig hele tiden, så det er som en folkehøgskole på en måte. Jeg ble nesten litt lei, tre år på folkehøgskole er ganske kjipt.

Du har laget en hit, In The Backseat, hvordan ble den til?

- Sånn som de fleste andre sanger blir til egentlig. Jeg hadde en melodi i hodet, så spilte jeg inn den, og så kom In the backseat-refrenget senere. Jeg hadde vel tre forskjellige tekster til den, men jeg sluttet på den siste.

Du sier i låten at du hater folk som lyver, tapere, og at så mange spiller i band. Er det for mange som spiller i band syns du?

- Hater og hater, det er mer lei av. Lei av folk som hele tiden skal snakke om gamle synther, nye og gamle prosjekter og sånne ting. Men det handler litt mer om de dagene hvor alt er kjipt på en måte og du får litt overdose. Men sånn blir det når du bare henger med musikkfolk hele tiden, man får litt overdose av den samme gamle praten. Men jeg er egentlig ikke så negativ altså. Det er moro å snakke om gamle synther.

Eye Emma Jedi covret jo In The Backseat på P3 for litt siden. Hva syns du om dubstep-versjonen?

- Det var ganske dårlig dubstep. Neida, det var bare artig det. Jeg kjenner jo de godt, så det var bare morsomt. De sa jeg kom til å få sjokk, så jeg var forberedt. Men jeg ville ha laget en annen dubstep hvis det var meg.

Albumet kommer i september. Hva kan vi forvente oss?

- Stor variasjon, spør du meg. Og det gjør du jo, du spør jo meg. Det er mange forskjellige type sanger, men med en rød tråd i songwritingen. Den blir ikke så veldig ensidig.

Blir det mye country- og blues-låter?

- Nei, det blir én blueslåt. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si, men sånn ble det. Det er ikke så mye country akkurat. Mest kassegitarbasert popmusikk med litt countryhint som gjør det litt mer interessant.

Hvordan har du greid å samle sammen så mange flinke musikere (Thom Hell, Even Ormestad og Martin Horntvedt) til å være med på plata?

- Even og Thom fikk høre om meg gjennom broren min (Thomas Aslaksen), som spiller i bandet til Hell. Så var de gira på å produsere plata. Og så kjenner jo de igjen mange folk som var gira på å være med når de fikk høre sangene mine. Og så var de gira på å være med å spille live også, så det var egentlig sånn det gikk til.

Folk kaller deg den nye Bob Dylan. Er det en beskrivelse du er tilfreds med?

- Det stemmer ikke for så vidt, selv om jeg ser jo greia med at det kanskje er han jeg er mest inspirert av. Men jeg vil ikke si jeg er den nye Bob Dylan, heller den nye David Bowie.

Hvilke andre norske artister bør folk sjekke ut?

- Oi, det er for så vidt en del det da. Mikhael Paskalev som synger med meg, han er dritbra. Han skal spille inn plata si til høsten, som jeg tror skal slippes over jul en gang. Kjæresten min også, Billie Van, er dritbra. Hun har ikke lagt ut noe enda, men det blir helt rått. Pow Pow også er dritbra spør du meg.

Jonas Alaska - In The Backseat by Jansen Plateproduksjon

Jonas Alaska - Tonight by Jansen Plateproduksjon