- Vi svarte selvfølgelig ja med en gang. Fansen responderte veldig bra til vår opptreden før det ble bråk og stedet ble revet i filler. De dro PA-anlegget over gulvet, kastet flasker på Towers of London og ble enda sintere da de fant ut at Babyshambles ikke kom til å spille, sier Alexandre til musikknyheter.no.
Bandet ble oppløst noen måneder etter Astoria-fadesen, noe som i følge Alexandre var en klok beslutning.
- Det var en riktig avgjørelse ettersom musikerne ikke var helt på bølgelengde musikalsk.
Meningsløs tid
Musikknyheter.no snakker med Alexandre i etterkant av lanseringen av The Skuzzies´ selvtitulerende debutalbum. Han legger ikke skjul på at veien fra Astoria til utgivelsen har vært lang og vanskelig, spesielt for ham selv.
- Etter Astoria oppstod det et tomrom. Det var en meningsløs tid for meg. Jeg var avhengig av narkotika, slet med selvmordstanker og bodde i en leilighet som var i svært dårlig forfatning, sier han.
Han legger til at ingenting har kommet av seg selv.
- Det ligger mye hardt arbeid bak alt jeg har oppnådd. Jeg har vært blakk og langt nede, men klart å reise meg igjen. Kanskje er det slik at tøffe tider er en slags form for overgang til voksenlivet, en restart på en måte, sier han.
En ny start på sin musikalske karriere skulle Alexandre få sjansen til tre år etter at medlemmene fra det opprinnelige The Skuzzies gikk sine egne veier.- Jeg møtte Nina Antonia, som nå er vår manager, og flyttet inn til henne. Hun hjalp meg i gang igjen. Jeg kjente Nik Le West, trommisen vår, fra tidligere og vi begynte å øve sammen. I 2008 fikk vi med Laura Clarke på bass.
Alexandre følte seg klar til å spille og synge igjen, men ting gikk ikke helt på skinner.
- Bandet var på rimelig ustødig grunn en stund. Vi fikk det ikke helt til å svinge og vurderte seriøst å gi opp, droppe hele greia, sier han og legger til at livet fremdeles går opp og ned:
- Noen ganger er det helt magisk, andre ganger helt for jævlig. Men det er aldri kjedelig. For ti minutter siden ble stekeovnen min ødelagt, så i kveld må jeg gå uten middag, smiler han.
Stolt av albumet
The Skuzzies fikk heldigvis energien og motivasjonen tilbake. Trioen kom seg på scenen igjen og begynte å spille konserter. Etterhvert gikk de også i studio for å spille inne eldre og nye låter.
- Vi fikk igjen bandfølelsen og bestemte oss for å vise hva vi duger til. Målet var å få ut sangene som vi har spilt live siden bandets opprinnelse, blant annet "Shotgun Romance", "More Than This" og "Heartache Accelerates", og vise bandets utvikling gjennom nyere låter som "Hungry As A Hound", "Are You Sleeping?", "The Unknown Principle" og "Brompton Cocktail". Vi hadde mye moro i studio, sier Alexandre.
Albumet har også mottatt gode kritikker (8/10 her på musikknyheter.no) og ført til flere spillejobber i hjemlandet. Alexandre blir rørt når han tenker på den tunge veien bandet har gått fra starten av og frem til albumutgivelsen.
- Jeg er stolt over hva vi har oppnådd. Albumet beviser at vi er et band med vår egen sound og våre egne ideer, og ikke et som imiterer fortiden. Jeg er lykkelig over å ha fått turnere med band som vi digger og å stå på scenen sammen med store musikere, som for eksempel Mike Jones (The Clash red.anm.) og Captain Sensible (The Damned red.anm.). Dessuten er jeg glad for at vi har en lojal fanskare og får gode anmeldelser, sier han.
Debutalbumet inneholder ni låter pluss et bonusspor, On The Corner, hvor Peter Doherty bidrar med vokal. Låta ble også innspilt ved Dohertys landssted.
- Jeg vil alltid være takknemlig for at Peter inviterte oss med som oppvarmere for Babyshambles og hans soloshow. Når han er i det rette humøret hender det at han også blir med oss på scenen under "On The Corner". Låta ble spilt inn i huset hans på landet. Det finnes noen bilder av det også, med dårlig kvalitet riktignok, på YouTube blant annet, sier Alexandre.
The Skuzzies´ frontmann møtte Doherty gjennom en finsk ekskjæreste. Vennskapet ble raskt etablert.
- Eksen ble kjent med Peter via Camden-scenen på slutten av 90-tallet, like før The Libertines begynte å få større oppmerksomhet og lenge før Peter ble attraktiv for sladderpressen. Vi ble presentert for hverandre og han lente seg forover, kysset hånden min og siden har vi vært venner, sier Alexandre og legger til:
- Peter er en kjernekar med en fantastisk humor. Jeg husker en gang vi var på en bar etter at vi hadde vært i studio. Vi drakk vin og spiste utsøkt pubmat. Stemningen var god og vi lo av alt. Da kom det en lokal, kvinnelig konservativ MP bort til bordet vårt og spurte om hun kunne få ta et bilde sammen med Peter. Han løftet litt på hatten sin, så opp på henne og sa: "Beklager, men jeg har hatt nok av dårlige presseoppslag allerede". Vi holdt på å le oss i hjel. Det var en klassiker!
Doherty-vennskapet henger også ved The Skuzzies i anmeldelser og intervjuer. Alexandre har ikke noe i mot referansen, men hevder bandet i størst grad har sin egen greie.
- Vi blir ofte sammenlignet med The Libertines eller Babyshambles på grunn av forbindelsen til Peter. Noen sier også at vi minner om New York Dolls, tidlig The Cure, Massive Attack, The Clash, The Buzzcocks med flere. Mange av disse artistene har helt klart inspirert oss, men samtidig har vi vår egen sound og stil. Jeg vil ikke kategorisere eller sammenligne The Skuzzies med noen, fordi bandet er egentlig ikke et resultat av våre inspirasjonskilder. Det handler også om våre livserfaringer og haugevis av andre ting, sier han.
Vil sparke ned dører
Musikk har vært en viktig del av livet for Alexandre helt siden barndommen. Med musikalske familiemedlemmer skulle det mye til at ikke engasjementet også smittet over på ham selv.
- Min mor jobbet i et studio som het Underhill Studios, som min bestefar senere kjøpte, og hvor artister som David Bowie, Jeff Beck, Iggy Pop og Lou Reed brukte å øve. Moren min presenterte meg for masse musikk, blant annet Siouxsie and the Banshees, Kate Bush, The Cure, massevis av band og artister fra 50-, 60- og 70-tallet. Min stefar, Andy Clark, spilte sammen med Bowie, Nico, Sam Gopal og Jeff Beck. Han skrev også musikken til Bowies "Ashes to Ashes", sier Alexandre.
- Stefaren min tok meg med på konserter da jeg var barn, og siden jeg hadde langt hår trodde folk umiddelbart at jeg var eldre. Jeg var heldig sånn sett og fikk oppleve ting som ingen andre på min alder fikk. Jeg lærte mye av stefaren min, også om låtskriving, og vi har et veldig sterkt forhold den dag i dag, fortsetter han og legger til at han bare har møtt sin biologiske far ved et par anledninger:
- Jeg har truffet ham noen ganger. Han spiller trommer og har blant annet spilt med Robert Plant, The Pretenders, Killing Joke, Tears For Fears og Jeff Beck.
Selv begynte Alexandre å spille gitar i ung alder. Og han lærte fort.
- Det kom helt naturlig for meg. Senere lærte jeg å spille keyboard og bass. Jeg er ikke så komfortabel med sangstemmen min, men utvikler meg stadig. Jeg har aldri tenkt på noen spesiell retning med musikken min, men bare spilt det som har falt meg inn der og da. Hvis andre liker det, så synes jeg selvfølgelig det er topp.
Musikeren er imidlertid ikke fornøyd med tingenes tilstand i dagens musikkbransje.
- Jeg hører mange sier at det ikke er noe penger i musikkindustrien i dag. Vel, hvis det stemmer, så lurer jeg på hvorfor enkelte musikere får betalt en månedslønn for å spille et DJ-sett?
Alexandre er likevel tydelig på at utfordringene er der, men han vil kjempe for å overvinne dem.
- Jeg merker at dørene inn ser ut til å være forseglet for nye band. Det betyr derimot ikke at man ikke kan sparke dem inn. Heldigvis finnes det små og uavhengige plateselskap og klubber som gir band muligheten til å gi ut album og spille konserter, sier han.
- Jeg vil heller sparke ned dører istedenfor å knele foran store kommersielle aktører, legger han til.
Den enorme tilgjengeligheten av musikk i dagens marked, er heller ikke noe som imponerer The Skuzzies-musikeren.
- I dag er det ufattelig mange band og artister du kan høre via internett. Det er mange som ønsker å være pop- og rockestjerner, men det er også ufattelig mye søppel fordi alle tror de kan bli det. Jeg møter for eksempel mange mennesker som sier de er forfattere, men når jeg sier: "Bra, hvor kan jeg få kjøpt bøkene dine?", svarer de: "Ummm...!". Det er ikke noen forskjell i musikkverden, sier han og utdyper:
- Berømmelse og status er de motiverende faktorene for majoriteten av disse folka også, ikke karakter, karisma og tekstlige og musikalske ferdigheter. Alt handler om å bli berømt. Se bare på alle disse tåpelige TV-konseptene, som for eksempel "Fame Academy". Det er jo lengselen etter å bli berømt som får folk til melde seg på slike programmer, ikke noe annet, sier han og påpeker at han har sin egen betegnelse på dette fenomenet:
- Jeg kaller det "the five year bandwagon" hvor alle imiterer det som er populært. For eksempel alle popartistene som forsøker å være som Lady Gaga eller alle bandene som forsøker å høres ut som Bloc Party. I 2001 var det slik at hvis du spurte en musiker hvordan bandet hans hørtes ut, ville han svare The Stooges. Hvorfor det? Jo, fordi The White Stripes var store da og brukte The Stooges som en referanse for sin musikk.
NB! The Skuzzies debutalbum er nå ute på den britiske labelen Easy Action.
Kjøp albumet her.
Les mer om The Skuzzies her.
