På onsdag går startskuddet for årets BIFF (Bergen internasjonale filmfestival), og Bergens kinosaler vil i løpet av de neste åtte dagene fylles opp av mennesker fra morgen til kveld. Siden festivalen startet i 2000 har den etablert seg som et av Norges største og mest prestisjefylte kulturarrangementer, og er i dag landets største filmfestival. I løpet av årets festival viser BIFF over 150 filmer, og i tillegg til dette kommer diverse foredrag, debatter og seminarer.

Og for alle musikkentusiaster der ute: intet mindre enn 16 musikkdokumentarer skal vises i løpet av årets BIFF. Det er med andre ord nok av spennende materiale å ta for seg for musikkinteresserte filmelskere, og kanskje er det like greit å få unnagjort en del andre gjøremål de neste par dagene? Musikknyheter.no tok en prat med Jan Ingar Grindheim, dokumentar- og musikkvideoansvarlig, for å finne ut litt mer om musikkdokumentarene som vises på årets festival.

Man må vel gi en stor takk til Michael Moore for at dokumentarsjangeren har kommet seg ut av «fire-timer-lange-krigsdokumentarer-i-sort-hvitt-i-norsktimene-på-ungdomsskolen»-sumpa og nå fremstår som en særdeles spennende filmsjanger. Det finnes riktignok rene dokumentarfilmfestivaler som har vært etablert i lang tid allerede, forteller Grindheim, som blant annet IDFA (International Documentary Film Festival Amsterdam), som har eksistert helt siden 1988, og som viser over 250 filmer hvert år. En annen stor internasjonal filmfestival som har viet seg utelukkende til dokumentarsjangeren er CPH:DOX i København, som ble grunnlagt i 2003. Dessuten er Sundance Film Festival (Utah) og South By Southwest (Austin, Texas) eksempler på store, internasjonale filmfestivaler som satser tungt på dokumentarsjangeren. (Sistnevnte er nok mest kjent for nordmenn som en musikkfestival, men er faktisk er kombinert musikk- og filmfestival).

Likevel, det er først de siste årene dokumentarfilmen virkelig har begynt å hevde seg blant kinopublikumet.

Men la oss se nærmere på årets BIFF, og på noen av de seksten musikkdokumentarene som skal vises. Grindheim forteller at disse filmene spenner over et svært bredt spekter, fra tradisjonelle musikkdokumentarer som følger en artist eller et band, til filmer som heller bruker musikken som en inngangsportal til å ta opp samfunnsmessige problemstillinger. I førstnevnte kategori finner vi blant annet Foo Fighters: Back and Forth, Inni (konsertfilm om Sigur Ros) og George Harrison: Living in the Material World. Spesielt sistnevnte burde vekke interesse hos mange musikkinteresserte. Ikke bare handler filmen om et av medlemmene i den moderne pophistoriens kanskje aller største band, den er også regissert av selveste Martin Scorsese, som tidligere har laget kritikerroste musikkfilmer som The Band: The Last Waltz, No Direction Home (om Bob Dylan) og Shine a Light (om The Rolling Stones).







I den andre enden av skalaen viser BIFF filmer som tar for seg musikere som av diverse grunner aldri har blitt en del av populærmusikkens kanon, forteller Grindheim videre. En av disse er Bob and the Monster, som tar for seg karrieren til bandet Thelonious Monster. Denne gruppa var spådd en stor karriere i 1990-tallets California, og minglet tidlig med band som Red Hot Chili Peppers og Jane's Addiction. Rockestjernelivet tok imidlertid knekken på bandet før de slo gjennom, og filmen tar for seg hvordan en utsvevende livsstil kan ta knekken på et menneske. Filmen følger i hovedsak vokalist Bob Forrest og hans kamp mot rusavhengigheten, og hvordan han senere bruker sine erfaringer til å hjelpe andre i samme situasjon. En annen politisk ladet musikkdokumentar er Thunder Soul, som tar opp rasespørsmål i USA. Filmen tar for seg Conrad Johnson, en lovende musiker som heller dedikerer sitt liv til å arbeide som musikklærer på en videregående skole for afroamerikanske elever. Denne filmen er en av mange man bør få med seg, ifølge Grindheim.





En film som strengt tatt ikke er en dokumentar, men heller en «lang musikkvideo», er Spike Jonzes filmatisering av Arcade Fires album The Suburbs. Jonze er mest kjent som musikkvideoskaper, og har regissert videoene til blant annet Fatboy Slims Praise You, Weezers Buddy Holly og Beastie Boys' Sabotage. I tillegg har han laget spillefilmer som Being John Malcovich og Adaptation. Hva som blir resultatet av hans «filmatisering» av Arcade Fires kritikerroste album gjenstår å se.



Men BIFF er en filmfestival med mer enn bare film, og et par andre arrangementer er verdt å nevne, forteller Grindheim. 25. oktober vil Landmark huse en kåring av Skandinavias beste musikkvideo. Her vil femten utvalgte musikkvideoer kjempe om denne gjeve tittelen, som skal velges ut av en jury. Dessuten arrangerer Studentersamfunnet og BIFF et felles arrangement helt mot slutten av festivalen. 26. oktober vil BIFF vise filmen Presspauseplay, som tar for seg musikk- og kunstverden i dag relatert til teknologiske fremskritt. Etter filmen holder Studentersamfunnet foredraget «Folkestyrt kreativitet», hvor disse problemstillingene vil diskuteres videre med diverse utvalgte gjesteforedragsholdere.

Se http://samfunnet.sib.no/events/folkestyrt-kreativitet/ for mer om dette foredraget, og følg med på www.biff.no for informasjon om festivalen.

Musikknyheter.no anbefaler alle musikk- og filmelskere til å få unna andre gjøremål og ta seg tid til å synke ned i kinosetet under årets BIFF. Hva er vel bedre enn å la kinosalens mørke magi gi deg litt escape of reality en regnfull kveld i oktober?