Trondheims musikkscene blir som regel knyttet opp mot den såkalte trønderrocken; Åge Aleksandersen, DumDum Boys og Motorpsycho er kanskje de mest kjente, og dagens band blir ofte vurdert opp mot disse og byens rockefortid. Derimot har Trondheim opplevd en slags musikalsk oppvåkning de siste årene, og en rekke unge band og artister på tvers av flere sjangere er av mange beskrevet som noen av de mest spennende og beste up-and-coming talentene idag. Årsaken til dette er uklart, men mye av dette kan forklares ut i fra enkelte ildsjelers foretak, og det noen beskriver som en holdningsendring i byen.

Trondheim har som nevnt bestandig vært knyttet opp mot rock, noe som det nylig åpnede “rocke”-museet Rockheim vitner om. Hardcore punk har særlig stått sterkt i Trondheim, og musikkmiljøet i byen har lenge vært preget av denne sjangeren. Samtidig eksisterte det et fravær av et lokalt musikkapparat til å hjelpe bandene på vei. Ved inngangen til 2000-tallet ble det eksperimentert med nye sjangere og musikkmiljøet åpnet seg gradvis opp for nye strømninger.

Photobucket

Foto: Thea Hermansen

Kompetansesenteret for rytmisk musikk, Tempo, har siden opprettelsen i 1999 hjulpet band og artister ved å sørge for øvingslokaler, kurs, guider, prosjekter og rådgivning. Det har altså fungert som et apparat for å løfte bandene frem. Daglig leder Leiv Aspèn, som selv er tidligere musiker, opplevde raskt pågang og Tempo ble tvunget til å utvide og fikk innvilget kommunal støtte til prosjektet sitt. Ved siden av Tempo har Aspèn et eget plateselskap, Dayladore Collective, som representerer en rekke fremtredende trondheimsbaserte artister idag som Autolaser, Your Headlights Are on og Jack Dalton.

Andre sentrale aktører i Trondheims musikkbransje idag, er blant annet Riot Factory - et indie label drevet av tre menn. En av dem, Arne Johannessen, er også kjent som en av mennene bak musikk-konseptet Alternativ Julekalender. Riot Factory har blant annet Highasakite, Pelbo, Amish 82, Bendik og Angelicas Elegy i stallen sin.

Leiv Aspèn beskriver musikkmiljøet i Trondheim anno 2009 som en tid da en rekke band
som Pelbo og Your Headlights Are On var klare til å slå gjennom, men apparatet til å hjelpe dem til kommersiell suksess eksisterte ikke da. Videre forklarer ha at nå har vi opplevd et generasjonsskifte hvor de nye unge artistene blir løftet frem av disse “eldre bandene”. "Bandene satt ikke lenger på sin sjangermessige tue; ikke flere sjangerklikker som fks. Hardcore miljøet eller elektronika miljøet, men band begynte å kommunisere med hverandre i større grad", forklarer Aspèn. Slik fungerte blant annet Pelbo og Your Headlights Are on som noen til å vise veien for nyere band; “en holdningsendring og et høyere ambisjonsnivå oppstod” hevder han.

Arne Johannessen bekrefter denne tendensen i musikkmiljøet og beskriver Trondheims for et par år tilbake som en tid da veien fra et regionalt til nasjonalt band var svært vanskelig, ettersom nødvendig kunnskap og bransje ikke eksisterte i like stor grad som idag, og fordi musikkmiljøet stort sett bestod av hardcore- og metallband. Johannessen vektlegger særlig Trondheim Calling, en musikkonferanse med likhetstrekk til By:Larm, som en viktig hendelse i miljøet. Trondheim Calling ble arrangert første gang 2010 i frustrasjon over et fravær av trønderske band i By:Larm, som nettop var blitt flyttet fast til Oslo. "Man skal heller ikke undervurdere betydningen av Pstereo-festivalen som ble arrangert første gang i 2007. " legger Johannessen til.

Photobucket

Foto: Tommy Larsen

Det er kanskje for tidlig å snakke om en egen Trondheims-sound, men det som særpreger de fleste større bandene i byen er at de har tilslag fra folk med bakgrunn i Jazz-konservatoriet. Samtidig har musikkfolkehøyskolen Trøndertun åpenbart også en viss innflytelse på musikken i Trondheim. Det blir vanskelig å spekulere, men på et tidspunkt åpnet jazzmusikerne seg for pop, og det samme gjorde det hardcore miljøet. Dette har muligens resultert i den trønderske oppblomstringen slik vi er vitne til idag. Samtidig har musikkbransjen i byen oppnådd nødvendig kompetanse til å hjelpe bandene over den kommersielle dørstokken. “et levedyktig bra miljø etablerte seg, med kursvirksomhet, festivaler og lokale band som sirkulerte jevnlig på radio” påpeker Johannessen.

Trondheim har lenge måtte lide under den musikalske skyggen til Oslo og Bergen. Det som er Trondheims særpreg, er at relativt få av de Trondheimsbaserte bandene består av trøndere, kontra Bergen hvor majoriteten av dem er Bergensere og synger på sin lokale dialekt. Dette er sjeldent tilfelle i Trondheim. Idag består musikktrondheim av et yrende liv med et drøssevis av lokale band som markerer seg, lokalt og nasjonalt. Ukentlig arrangerer kompiskollektivet og indie labelet Kakao Musikk konserter for lokale artister. Tempo har en egen scene på Pstereo hvor de gir lokale band muligheten. Trondheimsband markerer seg sterkt i Urørt; blant annet Eye of Horus som ble ukas Urørt uke 8. Ikke minst under Urørtfinalen hvor Trondheimsbaserte Bendik og Autolaser var to av fem finalister, som forøvrig avholdes i Trondheim. Mange av Riot Factory og Dayladore Collectives band gjorde sterke opptredener under By:Larm nylig; Highasakite ble årets buzz etter deres kritikerroste debutplate. Samtidig leverte Autolaser, Bendik, Angelica’s Elegy og The Avalanche alle imponerende konserter.

Utviklingen i Trondheim har vært utrolig tydelig de siste årene, og debutplater, festivaler og konserter venter for samtlige av de nevnte artistene og 2012 kan gi mye godt til musikknorge. Det blir vanskelig å snakke om en Trondheimsbølge ettersom Trondheim er en tilflytterby, men dette er kanskje det unike med byens musikkbilde; de mange forskjellige strømninger med sjangere og ulike musikalske uttrykk som skaper et intimt, åpent og musikalsk dyktig miljø.



Departure



Christoffer Øien