Det startet opp med kassegitar og en mikrofon på kjøkkenet i desember 2011. Etter å ha spilt i mange band, startet skrivingen av nye låter og tekster fra skribleboken. Nå er det Country-/Folk-musikk som preger lydbildet etter mange års lytting til Townes Van Zandt, Justin townes Earle, Woody Guthrie, Neil Young og flere innen country–/folk-sjangeren. Vi tok en prat med låtskriver Jonas Aasen.

Dere spiller konsert på The Crossroad Club 18. juni. Hvorfor bør folk ta turen?

- Fordi vi kommer til å diske opp med fantastisk country, folk og rock som fenger og treffer. Når det er fire cowboyer og en cowgirl på scene kan det ikke gå galt. Jeg har hørt av flere som egentlig missliker country at de syntes det vi gjør er veldig bra, det er likanes rett og slett.

- Denne kvelden har vi gledet oss lenge til og øvd intenst for å kunne gi publikum en fantastisk opplevelse. Vi kommer til å spille mange nye låter og vise nye versjoner av flere gamle. I fjor høst var det utskiftninger i bandet, da vi fikk Matias Grinde på trommer og Nils Olav Bang på bass. Så man kan si det har skjedd mye med sounden vår. Alle billettinntektene vil gå utelukkende til albuminnspillingen vi skal begynne med nå til høsten, så for oss er det viktig å få flest mulig folk til en av de kuleste scenene i byen så vi kan levere en kjempekonsert og et nydelig album etterhvert. Vi får jo også en fantastisk oppvarming av bandet Röst før Dj’ene i Die with your boots on avslutter kvelden.

Du sier at dere skal i studio til høsten. Hva er planene?

- Vi er i samtaler med At The Loft Records om å spille inn plata der i september. Da får vi Jonas Kjølstad bak spakene og det tror vi blir meget bra med tanke på ting vi allerede har hørt fra det studioet. Jeg øvde der med et gammelt band da ATL var helt nytt, og det utviklingen det studio har hatt når det kommer til utstyr og det hele er helt fantastisk. Og gutta som driver det har også hatt en enorm utvikling så det kommer nok til å bli veldig bra. Fordelen med ATL er jo at det er så megasentralt og har vannvittig fine lokaler. Stort innspillingsrom hvor det ikke blir noe problem og spille inn live med hele bandet. En annen grunn til at vi velger dette stedet er at når vi nå først skal slippe en fulllengder er det viktig for oss å bruke god tid på det. Denne plata skal ikke stresses og da er det en fordel og bare kunne sette seg på trikken og kjøre ned hvis man finner ut at noe må endres eller gjøres på nytt.


Supportjobb for selveste The Jayhawks 11. juli på Rockefeller, hvordan gikk det til?

- Ja, hvordan gikk det til.. Vi har lenge hatt en drøm om å spille på Rockefeller, så vi har spurt en del norske artister om å få varme opp under konserter der. Men det som skjedde nå var at vi ble spurt av Rockefellers bookingansvarlige. Det er lenge siden jeg så Jayhawks skulle spille og vi er flere store fans i bandet, men at vi skulle få æren av å være support hadde ingen av oss trodd. Når jeg fikk mailen var det som å bli ringt av Norsk tipping eller noe, pulsen gikk uansvarlig fort å kaffen ble satt i halsen. Vi er veldig stolte og gleder oss noe helt vannvittig!


Hva er ditt forhold til The Jayhawks? Noen favorittlåter/album?

- Jeg er stor fan, har vært det siden jeg fikk første vinylen ¨Tomorrow The Green Grass¨ da jeg var 18 år. Jeg tror vel siden det var første albumet jeg fikk at det har fått en ekstra plass i hjerte også. Det er et album jeg alltid kan vende tilbake til når jeg er litt lei av annen musikk. Ellers er jo ¨The Bunkhouse album¨også en favoritt. Sånn låtmessig varierer favorittene i perioder, men nå om dagen har jeg helt hangup på ¨Miss William’s Guitar¨på førstnevnte album.




Hvilke andre band hadde det vært kult å varme opp for?

- Justin Townes Earle kunne hvertfall jeg personlig tenkt meg, eller kanskje Robert Ellis. Det er musikk jeg har hørt mye på, og ¨Midnight At The Movies¨ albumet til Earle var vel det som virkelig fikk meg inn i country/folk sjangeren. Det er mye forskjellige favoritter i bandet, men sånn for meg er vel de to noen jeg kunne tenkt meg. Men nå fikk vi jo Jayhawks som jeg egentlig aldri hadde drømt om, så for å være eneste supportjobb denne sommeren vet jeg vi alle er mer enn fornøyd.

Dere ga ut den flotte singelen Where I Go tidligere i år, hvordan blir debutalbumet i forhold til den?

- Det blir en ganske variert plate, men alt har jo føttene godt planta i country og folk. Det blir kanskje litt mer røfft en ¨Where I Go¨ lydmessig. Jeg tror også albumet skal bli litt mer levende og dynamisk nå. Det blir mye tekster i samme stilen, om det er kjærlighet, kjærlighetssorg eller bare gode historier. Kassegitar og tekster kommer til å stå i fokus, men det blir også noen drøye gitarsoloer og mye trøkk!


Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis du selv måtte beskrive ditt band og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- Det er jo vanskelig å sammenligne seg selv med andre, og jeg prøver jo å tenke at vi har funnet en egen greie i denne klisjéfylte sjangeren. Men en slags norsk Daniel Romano eller tidlig Dylan er jo ikke å forakte. På P3 ble jeg nevnt i sammenheng med Dylan og Jonas Alaska.


Hvis du skal trekke frem tre inspirasjonskilder som er en slags fellesnevner innad i bandet, hva må med?

- Sånn sjangermessig er vi ganske spredd i gjengen, men Daniel Romano har en stjerne i hatten hos alle, han er jo ekstremt gjennomført, ihvertfall på sine to siste album. Ellers prøver jeg og sologitaristen vår Jesper Magerøy å få resten til å høre på Zoe Muth. Hun er en fantastisk dame fra USA som ikke er veldig kjent, men de som liker sjangeren og hører det blir som regel frelst. Også er det jo Justin Townes Earle som er en av mine store inspirasjoner, og siden jeg skriver låtene er det mye som får et preg derfra, men alt blir pakket inn i noe unikt når alle får friheten til å skape sitt bidrag til låtene.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske band mener du man bør følge med på?

- Jeg har akkurat fått øynene opp for Daniel Kvammen som nylig ble signert på Jansen Plateproduksjon, han skriver jo helt fantastiske låter med norske tekster så jeg gleder meg veldig til å høre mer fra han. Ellers følger jeg med på hva som skjer med Fay Wildhagen om dagen, hun er verdt å få med seg. The Pinkertons er også flotte saker, der har du skitten countryrock med en twist som jeg tror du skal lete ganske lenge etter i dette landet.


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- ¨The light of the chemical plant¨av Robert Ellis var en veldig flott skive. Også syntes jeg ¨Southeastern¨ av Jason Isbell var veldig bra. Ellers går det mye i Jayhawks og Daniel Romano om dagen for min del. Zoe Muth sin nye skive kommer til Norge 20 mai, så det blir bra for folket.


Hva er planene fremover?

- Først er det musikkfest, vi spiller først på på Youngstorget klokken 12.30 før vi spiller på cafe sør sin scene klokken 16.30. Der håper vi å trekke folk til Crossroad den 18. juni. Så blir det en liten ferie på alle før vi smeller til på Rockefeller 11 juli, deretter blir det Audunbakkenfestivalen 2. august før vi går i studio i september. Det blir en fin sommer med og mye øving frem mot plateinnspilling.



Foto: Øyvind Aukrust