Sage Francis er en rapper og CEO for sin egen label med en fortid som spoken word-artist og slam poet. I 1996 grunnla han Strange Famous Records, for å gi ut sin egen musikk. I 2000 vant han Scribble Jams MC-battle, og i 2002 slapp han sitt første soloalbum. Han er for tiden aktuell med albumet Copper Gone, hans første etter en fire år lang pause fra musikken hvor han isolerte seg totalt og gjemte seg bort i en skog utenfor Rhode Island. Han har akkurat begitt seg ut på en Europa-turné, og spiller på Sawol i Oslo den 6. november. I den anledningen tok vi en liten prat med ham.


Gratulerer med et fantastisk album og kommende turné. Har du det fortsatt like gøy med å lage musikk og turnere som du hadde da du startet?

Takk. Å turnere kommer alltid med sine opp- og nedturer men jeg har hatt det veldig gøy med å gjøre konserter dette året. Jeg tror jeg setter mer pris på det nå enn tidligere. Det var viktig for meg å ta et skritt tilbake fra turné-kjøret, men nå gjør jeg flere konserter enn noensinne før. Lært mange lekser opp gjennom åra, og er glad jeg kan ta dem i bruk før det var for sent.

Copper Gone er veldig personlig og introspektivt, er det vanskeligere for deg å skrive slike sanger enn de mer politiske låtene dine? Hvordan er prosessen annerledes?

Skriveprosessen er ikke særlig annerledes. Det er politikk alt sammen, mann! Haha. Jeg foretrekker å skrive om personlige saker og den menneskelige opplevelsen, men politikk blir ofte involvert. Jeg har det i tankene uansett hva jeg gjør. Når det er sagt så er jeg ikke særlig interessert i å ta for meg hver eneste dagsaktuelle sak som dukker opp i nyhetene.

Tror du dette albumet er representativt for musikken du kommer til å lage videre?

Sannsynligvis ikke, da jeg forventer å dreie over i en helt annen retning med et av prosjektene jeg koker sammen. Copper Gone er mer en videreføring av stiler jeg har utviklet gjennom hele karrieren min. Det har en kjent sound og følelse, noe som var bevisst. Jeg må tilbake til røttene mine før jeg strekker meg mot nye ting. Det har vært en fellesnevner i karrieren min selv om jeg ikke tror det har blitt nevnt eller lagt merke til.

Du har jobbet hardt lenge, både som rapper og ved å styre en egen label. Var å gi opp noensinne et alternativ du virkelig vurderte?

Jeg har vurdert det. Helvete, det faktum at jeg vurderer det nesten hver dag og fortsatt ikke har gjort det betyr kanskje at det ikke egentlig er et alternativ. Det har vært viktig å gi opp noen ting mens jeg plukker opp andre, men jeg kommer alltid til å skrive og jeg kommer sannsynligvis alltid til å lage musikk.

Hva driver deg til å lage musikk, å styre en label, å jobbe så mye som du gjør?

På dette punktet holder jeg det sannsynligvis gående fordi jeg vet hvor vanskelig det var å komme hit. Du kan ikke bare jobbe så mye med noe for å gi opp uten en virkelig god grunn. Eller kanskje for noen grunn i det hele tatt. Strevet har blitt en vane. Jeg ser mange folk prate om hardt arbeid, men når tida kommer hvor de virkelig må stå på så takler de det ikke. Spesielt i disse dager med den umiddelbare tilfredsstillelsen folk får fra tilbakemeldinger, «likes» og internett-delinger. Det er helt vilt. Noen folk tror faktisk at å få et par hundre facebook-likes er en slags bragd. Det oppfyller behovet for tilfredsstillelse fremfor å bare være en liten del av det store bildet. Jeg har jobbet med slike folk, og jeg har sett dem kaste bort store muligheter. Det er så frustrerende at det ikke er til å tro, for det er ikke bare å kaste bort folks tid og ressurser, men i det lange løpet går vi glipp av noe stor kunst.

Hva eller hvem inspirerer deg nå, på dette punktet i karrieren din? Har det forandret seg mye siden du først startet?

Hovedkilden til inspirasjonen min har alltid vært konsistent. Det ligger i det å skape noe. Artisten inspirerer seg selv i løpet av prosessen. Det er favorittdelen min av det jeg driver med, å bringe et konsept eller en tekst til live og å la det overraske meg mens det utvikler seg. Ingenting er mer inspirerende enn å gi liv til et kunststykke, spesielt når det utfordrer deg til å presse ferdighetene dine.

Er det noen spesielle, nye rappere utenfor Strange Famous-crewet du holder et øye med?

Ikke egentlig, nei. Ikke som lytter. Jeg leter ikke etter det, og jeg følger ikke med på noen. Jeg fokuserer heller på meg selv og crewet mitt. Vi har nok å gjøre, og ikke nok tid til å gjøre alt sammen.

Tusen takk, vi gleder oss til å se deg spille i Oslo!

Det kommer til å bli gøy. Jeg tar med spøkelser.

 photo francistour-edit_zps7557f360.jpg

Foto: Prentice Danner