Hele fire år er gått siden Oslo-bandet slapp andreskiva Last Days On Earth. Omtrent samtidig uttalte de i et intervju at de satset på ikke å bruke like lang tid mellom dét albumet og det neste, som de gjorde mellom debuten Leaving Las Palmas (2007) og andreskiva. Slik gikk det altså ikke.

10. oktober slippes imidlertid bandets selvtitulerte tredjealbum, Pow Pow, og nok en gang overrasker de med en uventet vending på skiva. For det første har gitarist Sigurd Thomassen skrevet tekster til brorparten av låtene og inntatt rollen som vokalist – dog backet opp av trommis Thomas Aslaksen samt gjestevokalistene Jonas Alaska, Billie Van og Heroes & Zeros´ Hans Jørgen Undelstvedt. For det andre har kvintetten valgt å rendyrke enkeltlåtene fremfor å gå for et konseptalbum á la Last Days On Earth.

Musikknyheter møtte Sigurd og keyboardist Per Magnus Gundersen på Kulturhuset i Oslo, én uke før de klinker til med dobbel slippkonsert på Parkteatret i Oslo.

På forsommeren slapp Pow Pow den første singelen fra albumet, Alpha Waves (som ble A-lista på NRK P3), sammen med en pressemelding som manet til skyhøye forventninger til det kommende albumet. Den første dagen i oktober utviser de to bandmedlemmene en imponerende avslappet holdning til forventningspresset:

- Jeg liker alle låtene minst like godt som singelen. Men det er litt rart å gi det fra seg etter så lang tid. Det blir spennende å se hvordan folk reagerer på det, vi har liksom vært i vår egen boble med skiva ganske lenge nå, sier Sigurd.

- Vi har jo spilt litt av låtene for venner, men man kan jo ikke stole på dem, hehe. Vi stoler bare på oss selv egentlig, det er ikke så viktig hva andre synes, skyter Per Magnus inn.

Musikalske fusjoner
Når de to bandmedlemmene snakker om hvordan tredjeskiva er blitt til, virker det som at Pow Pow har fått sin form gjennom en organisk og, som nevnt, langvarig prosess. Sigurd forklarer overgangen fra ren instrumentalmusikk til også å benytte vokal med at det «var veldig naturlig med vokal» da bandet begynte å jobbe med nye låter. Og når man lytter til de fengende sporene på Pow Pow, er det tydelig at vokalen bidrar til å gjøre låtmaterialet enda mer tilgjengelig for lytteren.

- Det har vært viktig at vokalen og musikken hører sammen, at det er en hel pakke. Sånn sett føler jeg meg ikke så veldig som en solist-vokalist. Det skal være mer en helhet i låtene, forteller Sigurd.

- Vi har jobbet mer med låtene hver for seg denne gangen, latt dem få sin egen plass og utforske sitt eget univers, på en måte. Kokt det litt ned til beinet; hva som er bra med en låt og prøvd å dyrke det. Det er ikke et konseptalbum på samme måte som forrige gang. Med tiden har vi i bandet også vokst mer sammen musikalsk, nå har vi mer samme idé, forklarer Per Magnus.

 photo PowPowbandbilde_zps406dab50.jpg

100 prosent Pow Pow
Allerede for drøyt to år siden begynte Pow Pow å spille inn noen låter til tredjealbumet, før de innså at låtmaterialet ikke var «helt ferdig» og at de måtte jobbe mer med det. Deretter ballet det på seg, forteller Sigurd, siden bandet stadig ville gjøre det bedre. Resultatet er imidlertid blitt det kanskje mest helstøpte Pow Pow-albumet hittil, der kun bandets favorittknippe av en lang rekke låter har fått plass.

- Så er vi fornøyde, da. Det er en god følelse å kjenne at det faktisk er ferdig. Kanskje enda mer ferdig enn noen gang før også, at det er noe vi kan stå 100 prosent for, forklarer Sigurd over kaffekoppen.

- Og så har vi kanskje forandra oss mer siden sist óg, så det har tatt litt tid å finne fram til det nye soundet. Selv om det egentlig kom ganske kjapt, det med vokal og sånt, men vi har jo jobba med låtene i… tre år, egentlig, før vi gikk i studio nå. Så vi har vært veldig perfeksjonister på det albumet her, fortsetter Per Magnus.

Riktignok er Pow Pow preget av en rekke sterke enkeltlåter fremfor av et gjennomgående albumkonsept. Likevel vil ikke gutta slutte seg til skribent og Turboneger-gitarist Knut Schreiners ferske påstand om at 2014 kanskje markerer albumets død – i kjølvannet av at Röyksopp erklærte deres kommende album som duoens siste.

- Det er noe med å jobbe med et sånt format, det er en veldig fin ramme å ha for et stort prosjekt som man kan jobbe med og utvikle over flere år. Vi har bare holdt på og holdt på, til vi følte at vi har hatt nok bra greier. Men vi kommer nok til å vurdere kanskje å gi ut litt singler og… Vi ser jo at det er veldig mye mer effektivt, man får mye mer igjen for det, påpeker Sigurd – og sikter trolig til P3s A-listing av Alpha Waves.

Per Magnus understreker imidlertid at fokuset på enkeltlåtene på det nye albumet ikke er en del av en bevisst singel-strategi, der ethvert spor er en potensiell singel.

- Vi har hatt veldig mange forskjellige ideer på veldig mange låter de siste tre årene, og når vi da har sittet og plukka ut det beste, så fremstår det sikkert litt sånn. Men det å dyrke frem den enkelte låt tror jeg bare er en bra måte å jobbe på uansett, for å få dem best mulig, forklarer han.

 photo PowPowalbumcover_zps79fa1bb7.jpg

Fra eksperimentelle til mer kommersielle
I høst er det ti år siden Pow Pow-gjengen først begynte å spille sammen, kan de to bandmedlemmene fortelle. Slik sett markerer Pow Pow og platas dansbare poplåter bandets tiårsjubileum, i tillegg til en slags musikalsk modning. Og når Musikknyheter ber Sigurd og Per Magnus om å se på bandets utvikling i retrospekt, får vi et forfriskende ærlig svar.

- Da vi begynte så var det litt mer eksperimentelt og vi hadde kanskje ikke ambisjoner om å nå ut til et bredere lag av befolkningen, sånn som vi har gjort nå. Men nå så er jo det veldig positivt. Det kan hende vi hadde hata oss selv for ti år siden for akkurat det, men jeg ser på det som utelukkende positivt at så mange liker å høre på det nå da, sier Per Magnus med glimt i øyet.

Denne gangen har Pow Pow fått god hjelp fra den rutinerte Jaga Jazzist-musikeren og produsenten Even Ormestad, som har produsert tredjeskiva. Godt over to, tre måneder ble det i studio med Ormestad, selv om gutta også spilte inn en god del på egenhånd – deriblant mye av Sigurds vokaldebut.

- Det er selvfølgelig litt skummelt og uvant. Jeg har gjort mye vokal selv, spilt den inn hjemme. Så det er selvfølgelig kanskje det beste, å gjøre det der man er upåvirka, men det er litt forskjellig hva som funker også, forteller Sigurd.

Tiden i studio hos Ormestad gikk fra å skulle være en ukes tid med innspilling av blant annet trommer, til å balle på seg til et helt musikalsk prosjekt som Ormestad la en enorm innsats i.

- Han har vært helt uvurderlig i innspillingsprosessen egentlig, og så ble han jo så gira at han har vært med veldig mye – til slutt endte han jo opp i bandet! I utgangspunktet skulle vi bare spille inn trommer og bass med ham, han skulle spille bass på plata, men så ballet det bare på seg. Han blei med i snøballen, og det setter vi veldig pris på, forteller Per Magnus lattermildt i dag.


Kirkebesøk og synth-valfart
Selv om det kan virke som Pow Pow omtrent har bodd i studio i forbindelse med plateinnspillingen, avslører Sigurd og Per Magnus at de har beveget seg utenfor studio for de aller mest minneverdige opptakene. Spesielt avslutningslåta, Cosmos, trekker begge frem som et høydepunkt.

- Først så leide vi inn Ris kirke for å spille inn orgel. Med organisten som jobber der, som heter Petter Amundsen. Det var veldig gøy. Jeg og Even var der oppe og spilte inn orgel. På samme låta var vi også ute på Nesodden, hos en synthguru, Terje Winther, som har en egenbygget bu full av synther! Så da spilte vi inn noen synther der, på en gammel Moog fra 60-tallet som han har, og som er så å si uvurderlig og som låter helt fantastisk. Så det var utrolig gøy å være med på, minnes Sigurd entusiastisk.

- Jeg klarer ikke å velge en favorittlåt, men jeg kan nevne både Cosmos og en annen låt som heter Sonata, som også er en instrumentallåt. Det er kanskje litt snudd på hodet, men nå har vi så mye vokal at instrumentallåtene skiller seg litt ut. Sonata har et litt spesielt sound som jeg liker veldig godt, en blanding av sæmpla damevokal og modulærsynther fra 60-tallet, i det som minner om en barokk akkordrekke. Men det er vanskelig å velge en favoritt blant sine barn, hehe, kommenterer Per Magnus.

Mot slutten av intervjuet blir det med ett tydelig hvorfor Pow Pows tredje fullengder bærer bandets eget navn, når Sigurd og Per Magnus beskriver plata som konsis og «rett på sak», uten unødvendig «fyllmasse».

- Er det dét som gjenspeiler seg i albumtittelen? Altså at dette på en måte er Pow Pow i destillert versjon?

- Ja, kanskje. Det er litt det at det ikke har vært et konsept, det er mer at hver låt er sitt eget konsept, nesten. Så det var litt unaturlig, eller vanskelig da, å finne en tittel som liksom dekker alt, så det føltes bare riktig, forklarer Sigurd.

- Jo, hele plata er essensen av Pow Pow, anno 2014, da. Det er ikke noe annet i hvert fall, avslutter Per Magnus.

Pow Pow spiller slippkonsert med fri aldersgrense, fulgt av en slippkonsert med 18-årsgrense, på Parkteatret i Oslo torsdag 9. oktober. Dørene åpner henholdsvis klokken 18.00 og 21.00. Det selvtitulerte albumet blir tilgjengelig på alle digitale plattformer fredag denne uken, mens en vinylutgave blir etter planen tilgjengelig før nyttår.



Foto: Aftertouch Records

Pow Pows hjemmeside