One Hundred and First er et av Bergens mest spennende band for tiden. De har levert en rekke oppsiktsvekkende bra konserter, og til sommeren skal de i studio for å spille inn sitt første album.
Etter å ha opplevd dem live flere ganger det siste året, fant vi dem så interessante at vi ønsket å snakke med vokalist Tom Erik Olsen om hvordan de jobber og om hvilke planer de har for tiden som kommer.

Kan du fortelle oss litt om One Hundred and First?

–OHAF er godt inne i sitt tredje år nå. Bandet ble stiftet i 2012, under navnet Mr.Grey. Siden den gang har vi hatt mange utskiftninger. Ja, faktisk er det bare Andreas og meg som er igjen fra den opprinnelige oppstillingen. Nå har vi en fantastisk lineup som har funnet et eget sound, med mye trøkk, tighte riff, fokus på melodien og med fengende refrenger.

Hvordan vi du beskrive musikken deres?

–Inspirasjonen er for det meste hentet innen hardrock/metal, men vi liker å ha et par tær godt plantet i den kommersielle verdenen også. Stikkord er tightness, less is more og mye trøkk.

Dere har hatt en enorm fremgang det siste året? Hvorfor?

–Det handler om måten vi jobber på. Vi har en strukturert øvingshverdag, og det settes hele tiden klare må for veien videre. Ambisjonene er skyhøye! Alle øvinger spilles inn for evaluering, noe vi tror er en av nøkkelfaktorene til den raske utviklingen vi har hatt det siste året. At vi øver så mye som 20-25 timer pr. uke, er ikke unormalt.

Hvorfor bør folk oppleve dere live?

–Vi elsker å spille live, og vi er veldig opptatte av å få god kontakt med publikum. Mye energi og bevegelse på scenen, veldig dyktige musikere, hard riffing, hissig vokal og fete soloer er ting vi har merket at publikum responderer bra på. Dette vil vi nok fortsette å dyrke videre. Selv om det musikalske står i høysetet, er det jo viktig at det også ser kult ut når vi er på scenen, flirer Tom Erik.

Og nå skal dere snart i studio. Det må vi jo selvfølgelig også snakke om!

– Nå om dagen øver vi intenst på produksjonen, vi føler vel at det ikke finnes grenser for hvor mye vi kan terpe disse ni låtene vi skal spille inn. Det er viktig for oss å komme i studio og vite hva vi holder på med. Vi skal være effektive og ikke kaste bort verdifull tid på ting vi ikke skal gjøre. Samtidig ønsker vi jo selvfølgelig å fremstå som proffe når dronningen kommer på besøk.

Når Tom Erik sier dronningen, er det ikke snorklippperen han snakker om, men superprodusent Sylvia Massy. For dere som måtte være i tvil om hvem hun er, kan jeg røpe at vi snakker om produsenten som har artister som Johnny Cash, Prince, R.E.M, Red Hot Chili Peppes, Tool og System of a Down i porteføljen. Dessuten produserte hun både Total og Metropolis for Seigmen på nittitallet. Nå har hun altså fattet interesse for One Hundred and First, og kommer til Bergen for å spille inn platen deres i juni.

Tom Erik innrømmer gjerne at de jobber litt ekstra hardt for å forberede seg til å få jobbe med en levende legende. Han forteller at de nå har begynt å spille inn preprod på nytt, denne gang live i studio med hele bandet. Hvorfor det?

–Det er utrolig hvor lærerikt dette er, da man tror man er kommet lengre i prosessen enn hva som er tilfelle. Men det gir konkrete tilbakemeldinger på ting som er enkle å ta tak i. Når vi er samlet opplever vi dessuten bare glede og kjærlighet til det vi holder på med.

Hva betyr det for dere å få Sylvia Massy med på laget?

–Det å få muligheten til å gå i studio med en produsent som har så mye erfaring, og som har jobbet med forbilder av oss, betyr selvsagt mye. Det skaper et ekstra gir og en entusiasme som er uvurderlig. Å få denne muligheten på debutalbumet vårt, plasserer oss automatisk et annet sted kontra det å arbeide med en produsent som ingen kjenner til. Vi vet også at det kommer en del fete mennesker fra bransjen innom studio for å hilse på henne når hun er i Bergen og det motiverer oss! Og ikke minst føler vi på at det er mye enklere å være stolte av musikken vår etter at Sylvia fortalte oss at den er bra! Det er helt klart en faktor til at vi har baller nok til å kjøre på så hardt som vi gjør nå!

Det er altså ikke noe å si ambisjonsnivået til bergensrockerne, og bare tiden vil vise hvor langt de kan nå. Men vi er ganske sikre på at dette er et band dere kommer til å høre mer om det kommende året! Du kan se dem på Kvarteret i Bergen allerede 22.mai, når de spiller support for Ribozyme.

Foto: Roy Bjørge.