El Cuero er tilbake med sin femte full-lengder “Souls Under Red Light”. Albumet er produsert av Bjarte Lund Rolland, bedre kjent som gitarist, låtskriver og primus motor i Kvelertak. Musikknyheter.no sin anmelder, Andres Ekelund, konkluderte med følgende i sin anmeldelse: "El Cueros femte studioalbum en suksess, hvor bandet har funnet frem til kjernen av sitt eget musikalske prosjekt."

Vi tok en hyggelig prat med trommis Håvard Takle Ohr:


Gratulerer med nytt album, fortell litt om innspillingen.

- Jo takk så mye for det! For de av leserne som ikke kjenner til historikken vår fra før så kan jeg fortelle at vi gjorde de 2 første skivene våre fra 2007 & 2008 live i studio. Hovedvokal og det hele på samme tid. Det var et slags dogme vi hadde men som vi senere har gått bort i fra fordi vi ville prøve ut andre måter å spille inn på. Men før denne siste innspillingen ble det inngått én eneste pakt mellom produsent og band: Alt som høres på plata skal skje live, der og da, øyeblikkets kunst! Det vil si, ingen fiksing og triksing, ingen maskinell puls. Bare lyden av 4 musikere som spiller sammen. Det gir oss rett og slett et helt eget sound som vi igjen har blitt nyforelsket i. Gevinsten er at vi får full uttelling for kjemien oss musikere i mellom. Det er noe helt eget i det å spille sammen alle sammen og lage album av det. Man får ikke denne spesielle helheten og nerven på annet vis.


Albumet er produsert av Bjarte Lund Rolland fra Kvelertak, hva har han tilført albumet, synes du?

- Først og fremst har han vært en sparringspartner for hvilke låter vi skulle spille inn og arrangeringen av disse. Her har han vært veldig viktig. Denne gangen hadde vi ca 20 låter å velge i, og endte opp med å slippe inn 11, hvorav 9 havnet på albumet. Jobben foregår på øvingslokalet lenge før albumet spilles inn. Der blir låtene skrevet ferdig, arrangert og øvd inn, slik at det bare er å banke de inn når vi kommer i studio. I studio handler det stort sett om å finne lyden vi ønsker oss, balansen mellom instrumentene og at vi låter så bra som mulig som helhet. Låtene produseres på en måte akkurat i det de spilles inn, fordi det ikke er mulighet får å gjøre så mye i ettertid. Lekkasjen mellom instrumentene er for stor til det. Låtene vil bli akkurat slik vi spiller de inn. Det er nettopp noe av poenget her og det som gir oss den lyden vi er ute etter. Når alt dette er på plass handler det kun om å få oss til å lever vårt beste og gjøre så gode takes som mulig. Alt dette er på mange måter Bjartes domene i samråd med oss i bandet.

Hva er den største forskjellen på dette albumet og det forrige?

- Helt klart at innspillingen ble gjort live, gitarlydene, og hvem som har rollen som hovedgitarist. El Cuero er i så måte et uortodoks band. På de 2 første skivene våre (som ble spilt inn live) var Brynjar Takle Ohr den ubestridte ener på gitar. Han var vår frontfigur og hans særegne gitarlyd var vårt tydeligste varemerke. Men på det forrige albumet fra 2013 endret vi på dette fullstendig. Vi ønsket å teste ut hva et annet lydbilde kunne tilføre musikken vår. Dermed ble Øyvind Blomstrøm hovedgitarist på "Victor's Justice" fordi det kledde låtene godt, og han fikk derfor en mye mer bærende rolle enn tidligere. Brynjar spilte vel kun et par gitarsoloer på det albumet. Dessuten (og vel så viktig) ble signatur-gitarlyden hans igjen hjemme. En total forandring der altså. Dessuten er det synth på hele jævla albumet, vi spilte inn alt separat og på klikk, hehe! Jeg har ihvertfall ikke hørt om så mange klassiske rockeband som har gjort så drastiske endringer noen gang. Tenk dere AC/DC, Tom Petty and The Heartbreakers, Neil Young & Crazy Horse eller Turboneger, hvor gitaristene helt bytter om på rollene og lydbildet. Uten sammenlikning forøvrig, men tenk dere Knut Schreiner og Angus Young kun på rytmegitar liksom. Sånt skjer jo bare ikke. Men vi har alltid gjort akkurat det vi selv har trodd på til enhver tid. Så på det nye albumet er vi igjen tilbake der vi startet med Brynjar som sjefen i lydbildet med sin helt egne signaturlyd. Og absolutt ingen synth! Full circle.


Dere bor ikke alle i samme by og spiller i flere andre band, hvordan får dere tid til å øve?

- Nå øver vi ikke så mye sammen lengre. Flere av oss har spilt sammen store deler av karrieren, så vi trenger stort sett bare å øve før vi drar på turné. Og så øver vi når vi skriver låtene ferdig før vi går i studio. Men når det er sagt så har vi vært nødt til å finne vikar for Øyvind Blomstrøm på gitar til denne turnéen. Vi har derfor øvd mer enn noen gang tidligere sammen med Vegard Strand Holthe. Og vi låter virkelig bra nå fordi vi har øvd så innmari mye, ironisk nok.



Dere har laget en brutal musikkvideo til den drivende singelen, Who Watches the Watchmen, men det er vel ingen som orker å se denne mer enn en gang? Hva var ideen bak?

- Ideen bak videoen var enkel. Den måtte matche den dønn ærlige og direkte teksten. Den primitive tilnærmelsen i teksten måtte kunne vises også visuelt. Brynjar skrev låten etter å ha sett sendinger fra USA hvor vold og drap på ubevæpnede amerikanske borgere bare ser ut til å eskalere. Særlig den afro-amerikanske delen av befolkningen har fått merke dette på kroppen, og hendelsene har skapt sterke reaksjoner og bølger av protester og opptøyer i landet vi på så mange måter liker å se opp til. Politiet blir sjeldent eller aldri stilt til ansvar for disse handlingene. Nå er det jo virkeligheten som skildres i teksten, og videoen ble derfor en hard og direkte reality-check på akkurat dette. Vi ble rett og slett bare så inn i hælvetes forbanna over det vi så at vi bare måtte. Folk trenger å se det. Og mellom linjene ligger det en uro for hvor vi selv er på vei med bevæpning av vårt eget politi. Definitivt en urovekkende utvikling.


Hva er din favoritt musikkvideo gjennom tidene?

- Lite som slår '80 talls hardrock og metal her selvsagt. Kiss, Maiden, Judas Priest etc. Men om jeg må velge en akkurat nå så blir det "Start Me Up" med The Rolling Stones. Det er over min fatteevne at det går an å være så kul som Mick Jagger og ha sånn tro på seg selv. Den er så langt ute og funny, selv om det bare er de som er med. Og moove like Jagger, liksom? Fuck of Maroon 5!!




Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hva ville du ha spilt?

- Vi har spilt en del cover vi, alt fra The Who, til The Beatles og The Black Keys. Men som band sliter vi litt med å finne låter som alle liker, som kler bandet og som er fete å spille. Men om jeg kunne velge helt fritt ville det blitt «Limelight» av Rush. Eller «Scenes From An Italian Restaurant» av Billy Joel. YES!


Hva er den beste konserten du har sett i år?

- Billy Joel i Madison Square Garden, New York i august i år. Kanskje topp 5 beste konserten jeg noen gang har sett. Fy faen for en låtkatalog! Banket Paul Mccartney og AC/DC fra i sommer lett, og det sier jo litt. Hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve Billy Joel live siden han hadde lagt opp og trukket seg tilbake. Men i det siste har han gjort et par enkeltstående konserter hver måned i store amerikanske byer.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener du man bør følge med på?

- The Dogs lager fet rock og er jævlig underholdende live. Er ikke så glad i sko-glaning, så et godt og energisk liveband setter jeg pris på. Jeg kjeder meg fort om folk bare står der. Selv om det er mye kvalitet i norsk musikk om dagen skulle jeg forøvrig ønska meg enda flere virkelig gode rock 'n' roll band. På pop-sida tyter det derimot over om dagen.


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- Den siste Iron Maiden skiva surrer og går mye. Den er sinnsykt fet! Folk snakker om at dette kan være en av deres best ever. Jeg vil vel ikke trekke det så langt, men satan så virale de er selv 35 år ut i karrieren. Når andre band ikke en gang gidder å gi ut skiver så kommer de med et dobbelt-album. Respekt!

- Mange er gira på å få meg hekta på Ghost, og det begynner virkelig å snike seg inn. Royal Blood er fett, «Dodge and Burn» med The Dead Weather er kul. Og så er det herlig befriende å høre noen spille helt strait fet rock som Noel Gallaghers nye band gjør. «Chasing Yesterday» er en undervurdert skive.

 photo el cuero2_zpsyqacsfvm.jpg

Dere skal ut på en omfattende turnè, er det noen steder/scener dere liker spesielt godt å spille på?

- Vi liker veldig godt å spille i Bergen, Tr.heim, Alta, Hammerfest, Volda.... og Oslo og Kristiansund selvsagt. Vi liker oss egentlig overalt vi. Men noen scener er selvsagt bedre enn andre, som de tradisjonelle store scenene i de største byene. Men etter å ha turnért i Norge i over 20 år skal det bli veldig gøy å besøke helt nye steder denne gangen. Som den nye Trashpop scenen i Kr.sand, Alladin Scene, Iris scene i Odda, og det nye studentsamfunnet i Bø. Alltid kult å komme til nye scener.


Hvorfor bør folk se El Cuero live i høst?

- Jeg føler jo vi bare blir bedre og bedre for hvert år som går, og at vi har noe ved oss som vi er alene om. Man får det ikke så mange andre steder liksom. Og vi utrolig stolte over det nye albumet vårt, så det skal bli jævlig kult å spille noen låter derfra. Nå har vi jo også 5 album å velge låter fra nå, noe som selvsagt hjelper på setlista. Vi har det morsommere nå enn på lenge og lager bedre fest enn vi noengang har gjort.

El Cuero spiller her fremover:

15.10. Bergen, Hulen.
16.10. Odda, Iris Scene.
24.10. Finnsnes, Rocktober
29.10. Kristiansand, Trashpop, Alladin Scene
30.10. Farsund, Uptown
06.11. Tr.heim, Familien
07.11. Steinkjer, Brød og Sirkus
13.11. Oslo, Blå
14.11. Kvinesdal, Harvest
27.11. Gjøvik, Strandgata Bryggeri & Scene
28.11. Hamar, Gregers

2016:
09.01. Bø, Kroa
15.01. Drammen, Buddy Scene
21.01. Skien, Lundetangen
22.01. Alta, City Scene
23.01. Hammerfest, Stage
29.01. Volda, Rokken
06.02. Kristiansund, Festiviteten Operafestuka


Foto: Dino Trto

Lytt til albumet her!