- Hei, Dinner, din galematias.
Hei, Espen, ditt sexy beist.

- Jeg så deg supporte Mac Demarco på Rockefeller i september, og det var helt sykt bra. Hvordan møtte du Mac?
Jeg møtte Mac i L.A, jeg varmet opp for ham på the Fonda Theatre. Men jeg skrev faktisk en fanmail til han da han ga ut sin første EP. Han svarte med én gang, og det var veldig hyggelig. Derfor er det ekstra fint å kunne turnere med ham. Veldig fint. Jeg liker når ting er fint.

- Den distinkte vokalen din gir Dinner en veldig unik sound. Jeg har hørt at du ikke opprinnelig tenkte å synge på dette prosjektet. Hva skjedde?
Jeg delte en sigg med Jannis Makrigiannis, min gode venn og hovedperson i Choir of Young Believers. Det var høst, og livet mitt hadde falt sammen. Kjæresten min hadde forlatt meg, men jeg hadde laget disse sangene, og visste ikke hva jeg skulle gjøre med dem. Jannis tok bare styringen, og jeg sa ja til å la ham produsere meg. Bare la han gjøre alt, liksom. Vi skaffet et studio, ringte noen venner, og spilte inn 7 sanger på 2 dager. Det var Jannis og de andre som bestemte at jeg skulle synge, jeg ville egentlig ikke. Jeg ville at en jente skulle synge, for jeg liker lyden av kvinnestemmer mye bedre enn mannestemmer.

 photo dinner_art_red_zpshxtuouej.jpg
Intervjuet fortsetter under bildet. Foto: David Tabary

- Sounden din føles veldig sjelden i 2015. Hva slags musikk hører du på selv?
Jeg hører bare på Dinner og Mac Demarco.

- Heh. Hva blir det neste? Nei da. Hva skjer med Dinner nå? Kommer du tilbake til Oslo?
Jeg slipper mitt første album på Captured Tracks i mars 2016, og det blir selvfølgelig masse turnering i forbindelse med det til våren.

- Hva er den verste byen i verden?
Åh, det er mange steder som gjør meg sykt ukomfortabel. Men jeg sier ikke hvor. Generelt føler Dinner seg jævlig hver gang han er mer enn en kilometer unna en espressomaskin.

- Hva føler du om groupies?
Sex mellom en mann og en kvinne er en hellig ting. Det guddommelige kan ta mange former, og jeg er spirituelt søkende. Men man kan ikke innskrenke søket, for søket endrer seg konstant.

- Hva er din favoritt Dinner-sang?
Det er en sang på det nye albumet som heter The World som jeg liker veldig godt. Det er min versjon av Michael Jacksons Stranger in Moscow eller We Are The World. Kanskje begge? Og en annen sang fra den nye plata som Sean Nicholas Savage synger på. Den er dritbra.

- Som med Mac Demarco gir musikken din en spesiell vibb, som om den er del av et helt univers. Dinner-universet, fra klærne til album arten. Er det bevisste valg?
Okey. Nei. Jeg forsøker ikke å finne opp noe, jeg bare lytter. Det blir veldig klart for meg når jeg bare fokuserer og kommer i modus. Det finnes et Dinner-univers, så klart, men det var ikke jeg som oppfant det. Det er mange ting jeg vil gjøre, men bare noen av dem passer inn i dette universet, med disse reglene. Så jeg må lytte til hva styret der oppe sier. Jeg er bare en tjener. Hva kan jeg gjøre, si eller synge? Alt må passe med Dinner. Jeg tjener bare "styret", eller "universet", hva enn du vil kalle det.

Fy flate, takk skal du ha. Lykke til med alt!

Under kan du se minidokumentaren Dinner On the West Coast av den danske filmskaperen Frederik Sølberg - produsert av LOOKING FORWARD.





Artikkelfoto: Sophie Caby