Av Sunniva Agnete Trøen og Kristine Brandsdal Barane

Det er onsdag formiddag på Banken og Daniel Kvammen forbereder seg til konsert. Om et par timer skal han med stålkontroll sjarmere publikum med sine ærlige tekster, men akkurat nå tar han livet med ro.

Kvammen er like kul og avslappet som man skulle tro, og han syns det er både artig og spennende å være på Ungdoms-OL.

– Men man blir jo alltid nervøs når man spiller for slike spreke folk. Det er fælt hvis de har bedre kondis enn meg gjennom konserten, sier han og ler.

Tidligere i år vant Kvammen Spellemannspris for beste tekstforfatter. Når han blir spurt hvordan han skriver tekstene sine blir det stille et lite øyeblikk. Han tenker seg om og ser i taket, før han begynner å fortelle.

– I perioder går jeg rundt og plukker ideer. Ofte ser jeg situasjoner rundt omkring som jeg henter inspirasjon fra. Én ting er å la seg inspirere, men man må også kverne litt på forskjellige ideer, for så å sette seg ned å lage noe ut av alle de løse trådene.


Daniel Kvammen trollbandt publikum under onsdagens konsert.

Kvammens ukjente fortid

Kvammen letter også på sløret når det kommer til sin tidligere fortid i band. Litt forlegen og lattermild forteller han om det han selv beskriver som verdens dårligste punk-band, med et navn han ikke vil si høyt. Etter hvert innrømmer han at bandet gikk under navnet «Seed», men påpeker at det ikke var hans forslag. Han gliser bredt når han mimrer tilbake til ungdomsbandet.

– Jeg skrev faktisk flere av sangene, sier han.

Bandet ble oppløst under en festival i Oslo, for band som enda ikke hadde slått gjennom. Bruddet er en historie for seg selv.

– Det var midt i russetiden. Noen i bandet drakk seg fulle før vi skulle spille, noe som resulterte i at vi oppløste der på scenen, sier han ivrig, mens han ler videre.
– Han ene kapitulerte bare, og innså at dette var han for full til å drive med. Han bare gikk av scenen rett før siste sang og gav opp. Og han fyren, det var meg.

Alle bryter ut i latter.

Etter å ha lagt punken på hylla, begynte Kvammen å skrive sanger på norsk. Gradvis fant han sitt eget språk, og det åpenbarte seg hvor mye mer han kunne utrykke seg på morsmålet.

– Det er som å møte opp til slåsskamp med enten kniv eller granat. Det å møte opp med granat er som å skrive på norsk, fordi man har en så enorm spennvidde i våpenet sitt.

Nytt terreng

I Kvammens siste utgivelse «1988 EP», tar han oss med til nytt terreng.

– Jeg er opptatt av at musikken skal være under stadig utvikling. Det ville vært utrolig kjedelig hvis man skulle gjøre det samme hele tiden. Om man ikke pusher seg selv mot nye grenser, havner man ofte godt innenfor komforten. Da ender man ikke opp med å formidle noe som er ekte. Men Kvammen hadde ikke alltid planer om å bli musiker.

– Jeg kommer fra en familie der det er veldig viktig å få seg en fast og god inntekt, så jeg begynte å utdanne meg.

Han var innom forskjellige studier før han innså at det var musikk det var meningen han skulle drive med.

Målet hans videre er i første omgang å lage en bedre andreplate enn førsteplate, for han synes det han skriver nå høres veldig lovende ut.

– Sånn ellers synes jeg det er mye tomt innhold i musikklivet nå. Jeg synes at vi faen meg må sette ned foten og lage noe kunst, hvis det er lov å si. Så det er noe av det jeg går rundt og tenker på da, sier han og ler.




Kommende konserter på Lillehammer under Sjoggfest:

Fredag 19.02:
• OMVR, Banken
• Sondre Justad, Bruket
• Bendik, Tyrili Klatresenter
• Elvic Kongolo, Café Stift

Lørdag 20.02
• Madcon, Sjogg Tent
• Chinook, Plan B
• Sinsenfist, Café Stift
• Nico & Vinz, Bruket (to konserter)
• Unge Ferrari, Banken

Søndag 21.02
• Jesper Jenset + Suite 16, Banken
• Lemaitre, Bruket

Alle konserter under Sjoggfest er gratis.

Foto: Caroline Strømhylden

www.sjoggfest.no