Pioner
Franske Jean-Michel Jarre slo gjennom med sitt tredje album Oxygene i 1976, og med sine 12 millioner solgte eksemplarer er det tidenes mestselgende franske album. Den instrumentale drømmende, og elektroniske, musikken ble fulgt av en serie klassiske album som har inspirert en hel generasjon av musikere som i dag driver med elektronisk musikk.Etter åtte års stillhet på platefronten, kun ispedd en rekke turneer, hvor han blant annet besøkte Norge fire ganger på tre år, kom Electronica vol 1: The Time Machine i oktober. Jarre la ut på en omstendelig promoturne i både europeisk og amerikansk media. Alt fra BBC og Playboy magazine til nerdete musikkblader snakket med ham, og det ble nesten 300 intervjuer.
Støy og musikk
Jarre begynte sin karriere ved å studere ved instituttet til avantgarde-komponisten Pierre Schaeffer. – Han lærte meg at musikk består av lyder, ikke bare av noter, og at skillet mellom støy og musikk er hensikten din, forklarer Jarre når vi prater med ham. Men Jarre ble desillusjonert over elitismen innenfor musique-concrete og satte seg fore å lage en bru mellom eksperimentell musikk og popens verden.- Alle sa ja
Electronica 1: The Time Machineer er hans attende studioalbum. Da han begynte på prosjektet for fire år siden, sendte han invitasjoner til en rekke store artister innenfor elektronika. Moby, Laurie Anderson, Massive Attack, Air, Tangerine Dream, Vince Clarke (Depeche Mode, Yazzoo, Erasure) og filmregissøren John Carpenter er bare noen av navnene som er medp å vol 1. I tillegg er rockelegenden Pete Townshend (The Who) og nye og ferskere navn som M83, Fuck Buttons og Little Boots med.Absolutt alle han spurte svarte ja, og til slutt satt Jarre igjen med så mye musikk at han bestemte seg for å dele prosjektet opp i to plater.
Fredag meldte Jarre at volume 2 var klar og at det har fått tittelen Heart of Noise:
Akkurat som sist har han jobbet med blanding av nyetablerte artister innenfor elektronika, og store legender:
1. The Heart of Noise Pt. 1 w/ Rone
2. The Heart of Noise Pt. 2
3. Brick England w/ Pet Shop Boys
4. As One w/ Primal Scream
5. Exit w/ E.S
6. These Creatures w/ Julia Holter
7. Here For You w/ Gary Numan
8. The Architect w/ Jeff Mills
9. What You Want w/ Peaches
10. Circus w/ Siriusmo
11. Why This, Why That w/ Yello
12. Switch On Leon w/ The Orb
13. Gisele w/ Sebastien Tellier
14. Electrees w/ Hans Zimmer
15. Swipe To The Right w/ Cyndi Lauper
16. Walking The Mile w/ Christophe
17. Falling Down
18. The Heart of Noise (The Origin)
En elektronika-fans våte drøm, ikke minst har mange jublet over samarbeidet med selveste Pet Shop Boys, og en del har hevet øyenbryn over Cyndi Lauper.
Albumet kommer ut 6. mai men tittelsporet er allerede ute som single (både Part 1 og 2) på de vanlige strømmetjenestene.
God mottakelse
Da vi snakket med Jarre hadde detaljene rundt volum 2 enda ikke blitt annonsert. Men mottakelsen av vol 1, både salgsmessig (åttende plass i Storbritannia og flere topp 10 plasseringer rundt i verden) og anmeldermessig var overstrømmende. Han var derfor i sitt sedvanlige gode og imøtekommende humør.Anmeldernes gunst har Jarre ikke vært bortskjemt med. Det har vært mye spotting, og det har i mange miljøer ikke vært stuerent å like verken ham eller musikken hans.
Selv mener han at det er bare bra. – Jeg har aldri vært på moten, og det er greit, for da kan man aldri bli umoderne.
Han legger likevel ikke skjult på at reaksjonene på albumet er gledelige. – Når du starter et prosjekt som tar fire år av livet ditt, så er det selvsagt flott at mottakelsen blir positiv, sier han, tydelig glad.
Gode gener
Glad pleier han å være både på scenen og når man snakker med ham personlig. Han flyter over av en gutteaktig lekenhet og sjarm. Om det er to millioner publikummere foran ham, eller om man sitter ansikt til ansikt, har ingenting å si. Han er alltid like glad for at folk kom, og han ser minst tjue år yngre ut enn hans 68 år skulle tilsi. – Gode gener, sier han selv om den saken.- Ikke noe featuring-album
To album fulle av kjente navn. Noen vil hevde at å samarbeide med så store navn var et velkalkulert trekk fra din side?
– Du har et poeng der, for i dag pleier man å lage ”featuring”-sanger og plater kun av kommersielle hensyn. Da dreier det seg som regel kun om sampling av gamle låter, eller så har det vært et ”samarbeid” hvor artistene bare har sendt musikken til hverandre på epost. Jeg tok en helt annen tilnærming til dette.
Jarre insisterte først og fremst på å kontakte artistene direkte for å snakke med dem. – Uten managere og sånn, sier Jarre. Dernest måtte det ryddes plass i timeplanen til de andre artistene, for Jarre reiste til dem for å jobbe fysisk med dem i studio.
Nye venner
– Vi var som barn som lekte sammen. Og akkurat som barn av og til har vanskelig for å dele lekene sine var det også en overgang for oss å jobbe slik. Som artist er det som man kler seg naken når man er i den kreative prosessen og alle uønskede innspill kan være sårende. Jeg er derfor veldig takknemlig for at de åpnet dørene til lekerommet sitt for meg på den måten.Dette avstedkom at han tilbrakte flere dager i studio sammen med Moby, og at han ble bestevenner med hunden til Gary Numan da han bodde flere dager hjemme hos sistnevnte. I dag har Jarre og Numan et vennskap som er behørig dokumentert på Facebook da de ofte besøker hverandres familier nå.
Den neste generasjonen
– Det ble en veldig organisk og en veldig menneskelig prosess hele prosjektet, forklarer Jarre. – Når man driver med elektronisk musikk blir man fort en einstøing, men her ble det en fantastisk mulighet til å blandet våre musikalske DNA sammen.I tillegg til store navn er det flere mindre kjente navn på listen av artister du har jobbet med
– Det stemmer, og det er fordi jeg ville ikke bare ha en masse navnedropping. Jeg ville jobbe med artister jeg fant interessante. Første gang jeg hørte Fuck Buttons ble jeg i fyr og flamme. Her var det en gjeng som hadde sitt helg særegne lydbilde. Det samme kan man si om Moby. Du vet det er Moby når du hører en låt med ham. Jeg ville jobbe med folk som har særegenhet, samtidig som jeg både beundrer og liker det de holder på med.
Gudfaren
Sist vi snakket med Jarre var det snakk om å gjøre et samarbeid med Röyksopp. Han bekrefter dette.– Jeg hadde et møte med dem da jeg spilte i Bergen, for jeg er en stor fan av musikken deres. Spesielt albumet Senior. Dessverre holdt de akkurat da på med å flytte inn i nytt studio, og de hadde andre prosjekter. Men jeg håper virkelig jeg kan jobbe med dem i framtiden.
Jeg snakket med dem i høst, og da jeg nevnte at jeg skulle intervjue deg ba de meg hilse, og det avstedkom da en diskusjon om musikken din.
Jarre flirer. – He he, de er to veldig hyggelige karer. Du må hilse så mye tilbake.
Men dette viser vel bare at du fortjener stempelet som elekronikaens gudfar? Mange yngre elektronikaband nevner jo deg som en viktig innflytelse.
Jarre drar på det. – Det er hyggelig at folk mener at man har vært innflytelsesrik… men..ok…jeg kan godta å være gudfar. Det er greit det, he he.
Personlig samarbeid
På albumet Metamorphoses fra 2000, samarbeidet Jarre med Natascha Atlas, Sharon Corr (The Corrs) og også der Laurie Anderson. Men han er ikke med på at det nye prosjektet er en fortsettelse av dette.– Nei, dette er et helt annerledes prosjekt. På Metamorphoses dreide det seg om å invitere noen gjester inn i et prosjekt som var mitt. Med Electronica ville jeg ha fullt samarbeid i hele den kreative prosessen. Derfor kjørte jeg 150 kilometer i bil fra Wien for å møte Edgard Froese (Tangerine Dream), tok toget til London for å møte Boyse Noize, dro til Los Angeles for å jobbe med Laurie Anderson og Vince Clarke eller for å henge med Moby.
Ikke ekte musikk
På tross av alle de ulike artistene som jobbet med Jarre på vol 1 var albumet overraskende helhetlig, og ikke oppstykket. Jarre er enig i dette:– Du må huske på at da vi begynte med elektronisk musikk på slutten av 60-tallet var det mange som så ned på det vi holdt på med. Folk mente at det var ikke ekte musikk, det var mekanikk og maskiner. Det var noe nytt som man ikke skjønte.
Jarre er nå virkelig i siget og engasjert, og fortsetter: – I dag er nesten all musikk laget elektronisk. Men selv om vi i dag har gått fra gigantiske keyboards som veier flere kilo til å kunne lage et helt album med soft-synths på Ipaden din så er lyden av elektroniske instrumenter tidløs. Om du spilte sporet mitt med Fuck Buttons og låten med Tangerine Dream rett etter hverandre ville du hatt problemer med å fortelle hvilken som var laget i hvilket tiår.
Hvem får pengene?
En ting som har forandret seg er distribusjonen av musikk. Jarre har likevel hele tiden ment at plateselskapene fortsatt har en svært viktig funksjon.– Plateselskaper er som alt annet, et verktøy. Nytten kommer an på hvordan du bruker verktøyet. Plateselskap er et glimrende grensesnitt mellom artisten og publikum. De har distribusjonskanalene og kunnskapen om hvordan de promoterer musikken.
Samtidig mener Jarre at det også er en bakside av dette. – Nå vil plateselskapene også kontrollere strømmeplatformene. Og da kommer spørsmålet: Hvem får da pengene?
Jobber for neste generasjon artister
Dette med digitale rettigheter er noe Jarre også har som jobb. Som leder av den internasjonale rettighetsorganisasjonen CISAC har han gått kraftig ut og sagt at artistene må få langt bedre betalt for strømming av musikk.– Det har aldri vært mer penger i musikkbransjen enn det er nå. Likevel får artistene mindre og mindre betalt. Vi må rett og slett få på plass en helt ny forretningsmodell for dette. Ikke for min del, for jeg er av de privilegerte artistene som har fått godt betalt for platesalget mitt i de førti årene jeg har holdt på. Men dersom vi ikke får ordnet opp i dette vil det ikke bli mulig for kommende generasjoner å leve av kunsten sin.
Hva er ditt syn på crowd funding, hvor man ber om betaling på forhånd og at man skal gi ut et prosjekt dersom nok folk betaler?
– Jeg liker ideen, men man kan ikke bygge en helt industri på et slikt system. Det fungerer for noen artister, som utøver en type kunst hvor man kan holde på sånn. Men hva med det neste albumet? Det tredje? Og så videre. Det er systemet vi må gjøre noe med.
La oss gå fra framtid til fortid. Du var involvert i et museum for elektronisk musikk i London. Hva skjer der?
– Det var mer et politisk trekk fra myndighetene i England enn noe annet, tror jeg. Jeg er veldig for ideen om å sette sammen et akademi hvor man kan samle folk for å eksperimentere og dele erfaringer, og ikke minst se på gamle elektroniske instrumenter. Men det er lenge siden jeg hørte noe mer om saken. Jeg håper det blir noe av.
Et monster
Mellom 1979 og 1997 arrangerte Jarre flere gigantkonserter hvor det kom opptil 3,5 millioner tilskuere. Det her også vært noen store konserter etter dette, men megakonsertene har uteblitt.Du sa i et intervju med musikkmagasinet PROG at du følte at du mistet seg selv i gigantkonsertene, og at du hadde skapt et monster kalt Jean-Michel Jarre. Hva mente du med det?
– Jeg ser nå at det ble litt skjevt framstilt. Det er ikke slik at jeg aldri mer vil gjøre slike konserter. Om det rette prosjektet dukker opp er jeg med jeg, altså. Men disse prosjektene er ting som tar flere år, det er som filmproduksjoner. Først var jeg alene i studio i årevis, og plutselig stod jeg på en scene med millioner av mennesker foran meg. Jeg ante jo ikke om musikken ville fungere i en slik setting. Men selv om den gjorde det, så følte jeg at jeg mistet kontakten med publikum. Jeg ønsker å balansere dette mer.
Er det grunnen til at du turnerte i årevis med mindre innendørskonserter? Det virket en stund som du skulle bli en elektronikaens Bob Dylan, som aldri sluttet å turnere.
– Interessant observasjon. Mulig du har rett. Litt rart at du skulle si dette, for da jeg snakket med en venn av meg som er journalist i England sa han at Electronica-prosjektet kunne pågå i det uendelige. Jeg kunne bare finne flere og flere å samarbeide med. Men jeg vil treffe publikum igjen og jeg håper å dra på turne fra midten av 2016. Vi snuser litt på noen festivaler.
Skjulte meldinger
Jarre er ikke enig når jeg ymter frampå at det vil bli vanskelig å turnere Electronica-prosjektet, ikke minst på grunn av at artistene garantert er opptatte med sine egne karrierer.– Det vil ikke bli noe problem. Det er så mye musikk at vi kan gjøre dette på to måter: Jeg kan framføre de låtene der jeg ikke trenger artistene sammen med meg på scenen. I tillegg kan enkelte av artistene dukke opp som overraskelsesgjester på enkelte av konsertene. Da blir turneen mer interessant også siden innholdet blir mer dynamisk. Og ikke minst lekent.
Leken har også Jarre vært med utgivelsen av vol 1. Da noen ivrige fans skrev ut spektrogrammet av musikken (en grafisk framstilling av lydbølgene av musikken) oppdaget de hemmelige meldinger og bilder fra Jarre. Da jeg nevner dette for Jarre humrer han.
– Det ville være dårlig gjort av meg å røpe noe som helst. Folk får bare følge sporene jeg har lagt ut, he he. Det er det som er så herlig i dag når man kan blande analog og digital teknologi. Man kan holde ting organisk og lekent, og være kreative på så mange ulike nivå. Mens vi hele 80-tallet gikk rundt og innbilte oss at alt måtte bli digitalt, så har vi endelig skjønt at vi er analoge skapninger. Av kjøtt og blod.
Gjennomgang av hele Jarres katalog
