Mhoo har hatt som motto: «Å spille hvor som helst, når som helst», og kan tilbakelegge omkring 700 konserter på syv år. I Norge har de spilt på alt fra fjelltopper til festivalscener, på vidda og på Helgelandskysten i seilbåt. De har også spilt rundt om i Europa og USA, Russland og Brasil.

De siste årene har bandet lagt bak seg over ti turneer med Den kulturelle skolesekken over hele landet. Her har de blitt inspirert til å skrive mye av musikken på den nye skiva. I 2014 valgte Mhoo å ta en velfortjent pause fra konsertvirksomheten og heller rette all sin tid og fokus på å samle inspirasjon til å skrive en ny plate.
Gjennom årenes løp har jentene gått inn i de voksnes rekker, og dette kan høres på musikken de nå gir ut. «Our Colour» er spilt inn i Jons Garage på Høyjord i løpet av to år, ved siden av turneer med Rikskonsertene, mammapermisjon og reiseliv. Jon Rosslund har vært produsent og har beholdt det akustiske lydbildet til Mhoo.

Vi tok en prat med Miriam og Oda:

Gratulerer med album nummer tre! Fortell litt om innspillingen og hvem dere har jobbet med.

— Tusen takk! Vi har hatt en superfin tid med innspillingen av vår siste plate “Our colour”. Da vi begynte planleggingen av platen hadde vi alle lyst til å jobbe med Jon Rosslund. Han er en knakanes fin fyr som bor i Høyjord i Vestfold, og har studio i garasjen sin. Vi hadde spilt inn singelen “Us against the world” vinteren 2014, og ville gjerne fortsette i samme tralten. Vi valgte å ha en akustisk uttrykk på denne platen, et landskap vi har jobbet i fra vi startet opp for snart 10 år siden. Det føltes veldig godt å jobbe med Jon som også er en dyktig musiker.

— Underveis i innspillingen har vi vært så heldige å få noen superflinke folk til å bli med. Disse er: Knerten Kamfjord på Dobro, stryk og blås -arr av Terje Johansen på England, Magne Holt Hansen på tuba, Jan Olav Berulfsen på cello og ikke minst våre kjære bandmedlemmer Per Kamfjord, Line og Mari Berulfsen som er så utrolig flinke og engasjerte.

— Dette er en innspilling vi kombinerte med turneér med DKS(Den kulturelle skolesekken), reiseliv, studier og mammaperm.
Vi føler resultatet er et produkt vi kan stå 100% for, og er veldig fornøyde. Vi gleder oss allerede til plate nr. 4!




Hvor og hvordan liker dere best å skrive låter?

— Når vi er ute å reiser får vi masse inspirasjon til å skrive låter. De kommer som regel når man får litt pause fra seg selv og sitt normale liv. Når man er på reise får man nye inntrykk og ideer som ikke alltid kommer i hjemmet. Vi blir også veldig fort inspirerte når vi ikke har tid. F.eks når vi har lydprøve før en konsert, da har det hendt at mange ideer plutselig dukker opp, men så må vi fokusere på alt det andre vi må gjøre. Men vi noterer ned og tar opp ideen så vi kan fortsette ved neste anledning.


Dere har hatt som motto: “Å spille hvor som helst, når som helst”. Hva er de tre mest spesielle stedene dere spilt.

1. Besseggen i forbindelse med “hytte til hytte” konsertene vi holdt til vi nådde målet: Vinjerock.
2. Tuva hytta på Geilo (Vidda) vi sto på ski opp og hadde kontrabassen i pulken. Anlegget ble kjørt opp med snøscooter. Dette var en utrolig fin konsert for påsketuristene.
3. Svartisen på seilbåtturné med Seilnorge.


Dere har også spilt i Russland og Brasil, hvordan var det?

— Russland har vi vært så heldige å få besøke 3 ganger. Vi har verdens fineste agent der borte som har blitt som familie for oss. Han og familien drar oss alltid med ut på nye eventyr. Når vi har reist nedover har vi hatt med vår familie, venner og hatt et program vi har fulgt. Men, det er ikke alltid ting går som etter planen. Bla. ble vi stoppet av politiet da vi insisterte på å holde en konsert på Den røde plass. Vi rakk å spille en tone inntil 3 ulende politibiler kom til plassen. Publikummet i Russland er unike som har en stor fasinasjon av å gi bort gaver til utøvere. Etter hver konsert vi har hold har vi fått gaver av alle sorter. Alt bra blomsterbuketter til smykker, men den mest spesielle gaven var når vi fikk en øks og en flaske vodka etter en endt spillejobb på en hippiefestival utenfor Moskva.
En annen morsom konsertopplevelse fra Russland var når vi holdt en konsert i en hardcore rocke bar med en liten scene. Vi kom inn til hylende gitarer og headbanging og tenkte umiddelbart at vi hadde kommet til feil sted. Men det skulle vise seg at disse headbangerne også hadde et hjerte for country. Underveis i konserten ble vi lesset ned av blomster. Det var en helt magisk konsert.
Å spille i Brasil er herlig. Dette var først og fremst en inspirasjons tur for oss, og da har vi med gitarene hvor enn vi går. Det finnes alltid en anledning for litt gitarspill og tostemt sang. Det er ihvertfall det vi sier til oss selv når vi gang etter gang tar opp gitarene på nye steder med nye mennesker.


Hvis du skal prøve å plukke ut tre album som er en slags fellesnevner for dere, hva må med?

Calexico- Algiers
Tom Waits- Mule variations
Ane Brun- Changing of the seasons


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener dere man bør følge med på?

— Det finnes så utrolig mange! Men om vi skal plukke ut noen felles favoritter er det nok Moddi, Sherpa, Ane Brun og Sivert Høyem


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

— Calexico er alltid en sikker vinner hos oss! Hot rail er en favoritt akkurat nå.




Hva var den forrige låten du hadde på repeat?

Vi var nettopp på DKS turné i Hordaland og har fått skikkelig dilla på Trancatlantic sessions, Dan Tyminski: “The Boy Who Wouldn't Hoe Corn”.


Har dere noen konsertplaner fremover?

— Vi holder slippkonserten vår på Parkteateret 3. november. Det blir superstas, vi har med oss fire dyktige musikere i tillegg til bandet på fem.

— Etter dette vil vi turnere med DKS i Nordland i november, og videre turneer i Hordaland og Nordland på nyåret. Vi holder på å sette opp plan for ny releaseturne til neste år. Vi skal bla til Tyskland og håper på mange spennende spillejobber rundt om i landet. Det gleder vi oss veldig til.