Foto: Anne Valeur


Når Daniel Kvammen skal følge opp debuten Fremad i alle retninga fra 2015 med helt nytt materiale er det som en artist med drøssevis av mer erfaring, både fra utallige live-opptrender og ikke minst fra studio. Daniel Kvammen forteller oss at målet for 2017 er totalt nasjonalt jordskred, sånn cirka.

24. februar slippes plata Vektlaus, første smakebit derfra er Me dansar ikkje for moro skyld en up-tempo låta, med et alvor i seg som har potensial i seg til å bli en radiofavoritt.
Daniel forteller oss at det er mye som skjer fremover, selv om det meste er positivt kan det bli litt voldsomt for en bygdis fra Geilo med litt sår sjel: "Det skjer veldig mye nå og det går jævla bra, men er likevel ganske stressende for det indre sjeleliv, det er litt voldsomt liksom. På en annen side har jeg jo skjønt jeg har godt av å leve et litt opprivende liv for at disse låtene skal fortsette å strømme på, så det er kanskje like greit"



Kvammen forteller at han har brukt et år på plata nå og at det har vært en lang og omfattende prosess, der han begynte å skrive i Januar og at han har jobbet sammen med produsent Even Ormestad (Jaga Jazzist) i studio store deler av året. Målet har vært å lage ei plate for framtida, samtidig som den skal være 100% Daniel Kvammen: "Folk har en tendens til havne i litt trygge roller, gjør ting de har gjort før. For meg har det vært viktig å tørre å gi slipp på det som kjennes naturlig. Rett og slett for at det skal finnes en spenning i musikken, som også lytteren kan ta del i. Jeg har liksom blitt definert som både det ene og det andre, vise, pop, osv. Selv om jeg er veldig glad alle de greine der, så føler jeg liksom at jeg egentlig bare forholder meg til en sjanger og det er "Daniel Kvammen". Høres jo kanskje voldsomt og litt tullete ut, men på en helt oppriktig måte så er egentlig andre definisjoner litt uvesentlig. Du får jo liksom bare meg uansett, om det så er med kassegitar, synth eller orkester. Det eneste som gjør det interessant er om jeg er tilstede i musikken".

Me dansar ikkje for moro skyld ligger i et ganske annet lydbilde enn det vi ble vant til fra Daniel Kvammen på debuten (som også Kvammen anerkjenner at hadde et visst vise-preg) , samtidig har vi sett tendenser til denne endringen blant annet på Fuck deg, helsning 90-talet. Allikevel det er mye mer synth med i lydbilde. Daniel forteller om låta: "Soundet er i utgangspunktet ganske heftig inspirert av 80 og 90-talls klubblåter, men på ei anna side så ligger jo grunnmuren i en reinspikka popmelodi."

Hvorfor skal man ikke kødde med folk som danser? "Det er jo et selvmotsigende paradoks i den tittelen, låta handler om alvoret i moroa. Den handle rom det å gå ut møte folk og ha det gøy, men samtidig så ligger det jo et stort alvor bak alt der også. Jakten på høyere kjærlighet, noen å dele galskapen og livet med. Du veit."

2017 vil være fylt av store å små øyeblikk for Daniel Kvammen, som sier han er opptatt av å sette pris på alt som skjer underveis og som er redd for å hause opp noen spesielle høydepunkt, selv om både Rockefeller-konserten 1.April og Øyafestivalen er gigger han gleder seg særlig til. Først er det uansett slipp av låt nå og albumet Vektlaus 24.2 som står i fokus.