Foto: Jørn Veberg
Gutta har tatt seg fri fra dugnaden i øvingslokalet rett borti gata, og benytter anledningen til å spise litt mat og snakke løst og fast om siste albumet Death By Drowning (anmeldelse kan du lese her ), og turneen de snart skal legge ut på.
Det har blitt mye oppmerksomhet i media. Gjetord i både inn- og utland. Norges største aviser har gjort intervjuer og trillet høye terningkast. De har, nok en gang, spilt fletta av Vår Staude og God Morgen Norge (det eneste tv-programmet som spiller rock i landet om dagen, i følge Schau), og de er booket land og strand rundt.
Likevel er de fremdeles som underdogs å regne. Ikke får de nevneverdig spilletid i radio, og ikke har de fått støtte, selv om de har søkt mye. «kanskje dere må vinne en Spellemann» foreslår vi. «Jeg er nok ikke godt likt» svarer Schau og referer til året 1999 da han selv skulle dele ut pris i kategorien Hardrock og valgte å gi den til sine venner i Black Debbath i stedet for de egentlige vinnerne The Kovenant. Et uforglemmelig øyeblikk i norsk tv-historie - et mulig svart hull i Spellemann-minnet. «Men vi sender inn hvert år likevel, jeg vil jo vinne!» sier Schau og føyer til at han helt alvorlig tror Marcus & Martinus blir årets spellemenn.
«Ja, for i følge Øyafestivalens liste over de beste skivene lå Marcus & Martinus på 25 plass i fjor, vi var ikke en gang på lista. Så musikkeliten mener guttene er bedre enn oss da» skyter Martinsen inn. Men de er på ingen måte bitre, og synes heller det er artig at det går an å få til slik suksess i et land som Norge.
Det at bandet så langt ikke har fått noe gratis, har ikke satt en stopper for hverken produktivitet eller entusiasme. «Tvert om liker jeg at vi ikke får noe gratis. At vi jobber oss sakte men sikkert framover uten drahjelp» sier Schau fornøyd og skyller ned salaten han har fått servert, med Pepsi Max og kaffe. En svært dårlig kombinasjon skal det etter hvert vise seg. «Jeg liker godt at ingen har noe de kan bruke mot oss, i alle fall ikke enda».
Death By Drowning ble, som vanlig, spilt inn på kort tid live i studio. Snart er det klart for nok en runde rundt i Norges kriker og kroker, noe gutta gleder seg storveis til. «I år skal vi gi terningkast til alle backstagene vi besøker. Vi har kjøpt terninger på internett, 169 kroner, akkurat sånn som de har på Firestjerners middag på TVNorge» flirer gutta. En real investering når bandkassa for øyeblikket inneholder 4227 kroner.
Først ut på lista er Sjøboden i Mandal. På spørsmål om hvorfor bandet velger å legge starten her og ikke til Oslo, forteller Martinsen at grunnen er reker. Mandal har rett og slett de beste rekene på denne tiden av året og derfor synes alle i bandet det er en strålende ide å booke seg inn et år i forveien først som sist, dette blir det tredje året de starter her.
Deretter går det slag i slag med 21 konserter før de ender turneen på Rockefeller denne gangen. Bokstavelig ett steg opp fra John Dee hvor de har pleid å spille tidligere, og et passende sted for turnéavslutning til Oslo-bandet.
Tilbake på cafeen avslutter vi intervjuet og blir med gutta tilbake til øvingslokalet for å ta litt bilder. Vel inne i garasjen der resten av bandet venter, finner vi blant annet det berømmelige microfonstativet til Schau som noen har vært så elskverdige å sveise fast en erigert penis på. Riktig anatomisk Schau-høyde er det på den også. Kristopher, som selv har stått på scenen naken, kun iført en fisk på utstyret sitt, synes denne rett og slett blir for harry og derfor kommer den nok aldri til å bli brukt. Men et bilde kan vi selvsagt få!
Etter fotografering av både stativ og band, er det på tide å takke for seg. Vi pakker bager og paraplyer og skal til å ta farvel idet Schau, uten forvarsel men med et bredt glis, slipper en bombe av uante høyder inne i det lufttette lokalet. Et resultat av at man aldri – ALDRI - bør fore hverken Schau eller bikkjer med salat og kaffe! Med tårer i øynene forlater vi åstedet i en helvetes fart, og ønsker lykke til med turnestarten 2. februar på vei ut døra. Blir konsertene i nærheten av like eksplosive som Schau selv, har folket virkelig mye å glede seg til der ute.
