Foto: Tuva Villa
Jeg møter Gard, Jens og Øyvind fra Pappasaft på "kontoret" deres, Cacadou i Oslo.
Bandnavnet Pappasaft er resultatet av en konkurranse mellom trommis Øyvind og gitarist Jens og rikelig med Fernet. De innrømmer å lekt med tanken om å bytte bandnavn, men «Blir litt feigt å bytte da […] har litt lyst å bytte til Fasit nå som det har blitt ledig.» Ellers blir potensielle navn som «Kronikkelback», «LinkdIn Park» og «Flink Bizkit» nevnt, men det konkluderes med at det ikke er aktuelt. De nevner også at de får den største smellen med navnet selv da det tross alt er de som må sitte i juleselskaper å si hva bandet heter til besteforeldre og familie.
Selv om bandet nå har holdt på i omtrent syv år så er dette første album med label i ryggen etter å ha signert med Big Day Records i 2016?
Stemmer. Det er første gang vi har gjort det ordentlig da. Det var litt av tanken etter at vi har vasa rundt i årevis.
Selve prosessen med å lage albumet, har det vært noen forskjell?
Den store forskjellen på dette albumet og det forrige er at dette er spilt inn analogt. Ikke én pc var påskrudd de ti dagene i studio, mens tidligere har vi brukt digitalinnspilling. Så har vi brukt mye mer tid i studio. Ti dager i strekk i stedet for en helg der og en ettermiddag der.
Første EPen lagde vi i studentleiligheten til en Gard bodde med på pro-tools. Det er klart, det låter jo så mye feitere nå enn det har gjort før. Nå høres det sånn som det har hørtes ut inni hodet, når vi har sittet hjemme og laget låter på kassegitaren.
Hvor kommer navnet på albumet fra?
Albumtittelen er jo fett ordspill og det er gøy. Også spiller det på at bandet skraller videre i verste velgående. Og det gjør dette landet også etter fire år med FRP i regjering.
Det går ut over livskvaliteten å se hvordan ytre høyre i Europa er så jævlig på fremgang på grunn av et eller annet som virkelig ikke trenger å være. Det er skikkelig ubra.
På albumcoveret er det mye som skjer, kan dere fortelle litt om hva som ligger bak?
All ære til Adrian Kaxco. Han er jo en av de med lengst levende gjestestripene i Dagbladet. Så da tok vi rett og slett kontakt med han. Vi ville ha med logoen, og Adrian er veldig fan av ting som krasjer. Så gir det litt mening til albumtittelen. Vi hadde input, men det er hans kreativitet.
Hvordan funker kombinasjonen med dagjobben og kveldsjobben? Har dere tid til noe annet?
Det funker bra. Men da må du skru på rockeknotten. Du må trykke på gainpedalen på livets forsterker. Så skal du skru den av igjen da når du kommer hjem igjen. Det går i ett da. Jobben må du bare gå på. Så er det jo å få tid til rockeband […] det er jo det gøyeste i hele verden. Så er det å vedlikeholde forhold til familie, samboere osv. Vi har mye å gjøre, men har valgt det selv, med god grunn og vi velger det i morgen også!
Det er jo flere politiske tekster på dette albumet enn det har vært før. Er dette noe dere har gått inn for eller har det kommet av seg selv?
Vi har alltid skrevet tekster om et eller annet som opptar oss. Det har vært snakka mer og mer om ting som forbanner oss. Alltid vært veldig politisk opptatt, og da blir det naturlig at det tar plass. Det har kommet lettere [og] det å skrive politiske låter har satt seg litt bedre. Vi (Jens og Gard) bodde sammen da vi skrev veldig mye. Da ble det til å sitte å se på dokumentarer og så ta noen pils og Fernet og bli forbanna. Så kommer man på noe gøye formuleringer rundt det, eller en gøy tvist. Selv om det har blitt mer politisk så prøver å ha en mer snerten humoristisk tvist et eller annet sted i låtene. Det er fellesnevneren. Prøve å bevare humor selv om temaene har blitt mer politisk.
Har dere noen politiske ambisjoner med noen av låtene? I brutalt nasjonalprodukt for eksempel med «Uten deg skjer ingenting». Noe dere vil oppnå med det?
Vi gidder ikke å skrive kronikk! […] det er vel den minst fjasete låten vi har å skilte med. Ikke noe provoserende eller drøyt. Om det kan funke til å inspirere til litt mer venstrevendt tenkning så hvorfor ikke. Låtene er jo satire, så hva er målet med satire? Det er jo å sette ting litt på spissen for å få folk til å tenke seg om og gjøre opp en mening.
Hvis dere kunne endret noe politisk eller samfunnsmessig hva hadde det vært?
En endring er jo at søppeltømminga skal bli tatt tilbake av Oslo Kommune. Hvis vi blir verdens største band så er det som er fanesaken! (Merk: Dette intervjuet er foretatt før søppeltømmingen ble tatt tilbake av Oslo kommune)
Skulle fått tatt tak i dette misbruket av frykt hos folk. Det er uproporsjonal frykt for folk som kommer fra andre steder. Det er ikke sunt. Skulle virkelig, virkelig ønske at folk kunne bare ta det litt mer med ro, når det kommer til akkurat de tingene der. Skulle likt å se at vi snudde den der og satsa mer på samarbeid enn konkurranse. Bygde samfunnet vårt rundt å ta vare på hverandre. Det er en endring vi skulle likt å se.
Hva er det beste med å spille i band eller spille i Pappasaft?
Tror svaret er å spille i band sånn generelt, vet ikke om det er så mye gøyere å spille i pappasaft enn mange av de andre kompisbandene vi har. Det som er kult er at du får reist til steder. Møtt mange kule folk både band og publikum og du får kompiser basert på å drikke pils og spille musikk. Kombinasjonen der gjør jo at det blir mye gøye opplevelser. Tror mange har den greia at du hele tiden må øke i popularitet eller hele tiden må ha den stigende raten. Det har ikke vi. Vi er prinsipielt imot økonomisk vekst. Samme gjelder publikum noe som også gjenspeiles i vår bandøkonomi.
Hva hører dere på av musikk ellers da?
Øyvind: Kan jeg finne spillelisten min?
Jens: The Interrupters, The Flatliners og Menzingers
Gard: Selvfølgelig punkrock ligger nærmest. Reggae er jeg jo veldig glad i, den gamle skranglete Jamaica reggaen, King Tubby og Lee «Scratch» Perry for eksempel. Lite svakt hjerte for svartmetall også. Prøvd ut mye rart, noe er fett, men gi meg fire flate og tre grep så er jeg solgt.
Norske band dere er spesielt fan av?
Aktiv dødshjelp. Hvis ikke du kommer for å se oss på Krøsset så kom for å se aktiv dødshjelp, det er livsfarlig. Forgettabouit, Blomst, Still Shaking og Hoggormsafari må også nevnes.
Utfordring: Topp 5 all time albumliste
The Flatliners – Cavalcade, NOFX – Punk In Drublic, The Bouncing Souls - How I Spent My Summer Vacation, Frenzal Rhomb – Smoko At The Pet Food Factory, The Interrupters – Say It Out Loud
Avslutningsvis kan dere beskrive Pappasaft?
Høyt, fort og ræva rett fra det som er igjen av levra!
Hvis du vil få med deg Pappasaft live så spiller de på Kroa i Bø 24.02 før de avslutter releaseturneen sin på Krøsset i Oslo 25.02.
For de som er interessert i en gjennomgang av hva de ulike låtene på deres siste album handler om kommer det nederst i saken.
Takk til Jens, Gard og Øystein for at dere tok dere tid til en prat.
Hør I verste velgående her:
Låtgjennomgang:
Brutalt Nasjonalprodukt: Litt sånn kampsang. Kom igjen for faen. Vi kan snu det her. Det er valg til høsten. Kom igjen nå!
Over streken: Det er en oppfordring til mannesvina til å gå å se seg selv i speilet.
Norske bomber: Handler om Norge som såkalt «fredsnasjon» og de andre jerna vi har i ilden som våpensalg og bombing på kommando. Foregår her og, så jekk deg ned.
2025: Brenne ned børsen. Fortalt i vår grammatiske favorittform, futuristisk preteritum.
HardeKåre: Historie om en fyr som gunner på. Ender i elva til slutt.
Konsekvenser er for hviledagen: Tribute til oss selv. En liten fortelling om å spille i pappasaft. Med en dedikasjon til våre fans i Holmestrand og Hønefoss, der vi aldri skulle tro vi fikk noe fans i det hele tatt.
9-4: Gøy fiksjon om å være full av drugs på jobben. Vi hadde lagd ferdig melodien på den, men ikke lagd tekst […] så skrev vi teksten på den låten på en spypose på vei til show der vi skulle spille den.
Bergenser uten grenser/The Four chords man of apocalypse: Det handler egentlig om nachspielgitaristen som funker veldig bra, som spiller reggae og alle koser deg. Så kommer han idioten og bare skal ha gitaren, tar over nachspielet. Det er den største hat-sangen på albumet. Men det er litt selvransakelse også. Derfor det ble en bergenser, slik at vi kan ha nok distanse til denne gitaristen.
Bønna (hater alt): Handler jo om en som hater all annen musikk enn punkrock. En liten ode til punkrockerne der ute.
Tv2Blisskrieg: Perfeksjonssamfunnet. Det med at alt skal være så ryddig. Kidsa går på veggen, de må få lov til å gi litt faen. Ikke la deg kue av alt det der pisset som blir tredd nedover ørene på deg. Ta deg en pils, slapp av. Gi faen i de greiene der.
Streng, men forferdelig: Handler om snik-empatisering av innvandringspolitikken.
