Det Sandvikabaserte bandet har tidligere spilt konserter i Operaen, på Norwegian Wood og vært support for The Wombats og Twenty One Pilots. De som husker debutsingelen kjenner soundet av spretne beats, eksentriske synther, høytsvevende melodier og skeive gitarakkorder. Nå har gutta blitt ferdig med videregående og droppet studiene for å satse på musikken. I fjor startet de innspillingen av ti låter om livet, kjærlighet, ensomhet, tid og utfordringene man møter i det uforutsigbare grenselandet mellom ungdoms- og voksenlivet.

- Albumet vårt er ikke ment for tørre analyser skrevet av folk med grått kinnskjegg og kryssede bein, det skal høres på som en ungdom ville ha gjort det — litt for høyt i et headset man fikk til jul, med beina opp langs veggen og med evige diskusjoner i hodet som aldri tar pause.


Albumet er laget som en pur energibombe til disse menneskene, folk som ligner dem. De har prøvd å ikke legge skjul på noe. Alt skal med; skamløs beruselse, dødsdømte forelskelser, frykten for ansvar, frykten for å velge, frykten for å ikke være god nok og den usaklige frykten for å ikke engang lykkes i det privilegerte Skandinavia.

- Vi sveiper også innom tafatt oppsjekking av jenter, det å danse rundt med et kaotisk hode i en absurd verden og den pressende følelsen om at ingenting av dette kommer til å vare. Vi sitter midt oppi en klump av rot og det eneste vi kan gjøre er å dele opplevelsen med andre som kan ligge i sitt eget rot og være enige, sier trommis Teodor Dysthe Lyngstad.


Før slippet av debutalbumet (sommeren 2017) er gutta klare for å gi publikum et første innblikk i sitt lydunivers. Let It Go.