28. april i år slapp Blood Command sitt siste album Cult Drugs og i den anledning tok jeg en prat med Yngve Andersen, gitarist og låtskriver, og Karina Ljone, vokalist i bandet. Vi snakket om albumet, inspirasjoner, erklærte hva som er verdens verste band og tok en real låtgjennomgang.

I ukene opp mot release var det enormt mye positive tilbakemeldinger, blant annet her på Musikknyheter , så når jeg spurte bandet om hvordan responsen har vært kom svaret kontant:

Det har vært sjukt, helt sjukt.

Før vi kunne ta skikkelig fatt på intervjuet var det imidlertid et spørsmål som måtte avklares med en gang:

Hvor har dere vært de siste årene?

Vi har vært i studio og laget denne platen her.

Men selv om det har vært stille fra dere en stund så har det skjedd ting, mest åpenbart så har dere fått ny vokalist. Hva skjedde? Noe dramatikk?

Yngve: Ikke noe dramatikk nei. Silje (Tombre, forrige vokalist) møtte opp på øving sa dette ikke var for henne lenger så spurte vi om det var noe vi kunne gjøre for at hun kunne fortsette, men det var det ikke. Da er det ikke så mye vi kan gjøre, så går hun og da står vi der da og trenger ny vokalist. Vi hadde jo kanskje sett det komme litt på forhånd så hadde jo allerede tenkt på Karina som en mulig erstatter. Tanken var jo at hvis Silje ikke vil mer, så vil jeg ikke risikere at hele livsverket mitt går i dass fordi en person trekker seg. Dette er jo tross alt hjertebarnet mitt.

Hvordan har tilbakemeldingen vært for deg Karina? Noen som har vært negative?

Ingen som sa noe til meg hvert fall. Tror de fleste bare var veldig spente på hva jeg hadde å komme med. Siden vokalistbyttet ble annonsert uten å slippe en ny singel eller noe så var det jo ingen som kunne vite hvordan Blood Command med meg på vokal hørtes ut.
Yngve: Vi slapp låten Rothschild på en Bransjevelter CD i 2016, men den varer bare halvannet minutt, så var jo heller ikke så mye å gå på.

På papiret så er dere fire medlemmer nå mens dere var en trio før?

Yngve: Ja, vi er fire nå. Simon, bassisten, var med litt på slutten av Funeral Beach innspillingen og koret litt blant annet. Så er han jo bare verdens beste fyr, lojal, dødsgod å spille og fet fyr så vi måtte jo bare innlemme han i bandet.
Selv om vi var en trio før, så har vi jo aldri spilt som en trio live. Det ville jo ikke gått. Var bare rent praktisk at vi var en trio. Basert på erfaringer fra tidligere band så visste jeg jo at ting tar lenger tid når man er flere. Vi kunne sikkert vært syv i bandet, men da ville det vært mer krangling og etter min mening ville musikken blitt dårligere.

Er dere alltid syv på scenen når dere spiller live?

Avhengig av hvor vi spiller vil vi jo ha ulike lineuper. Er det i en kjeller der det bare er plass til fire så er vi fire, men er det på en festival så er det enklere å være syv.

Hvordan er låtskrivingsprosessen deres? Det er du som skriver all musikken, Yngve?

Ja det er det. Jeg og Sigurd har alltid jammet ting sammen, men denne gangen har vi gjort ting litt annerledes. Vi har gått gjennom alle låtene når alle har vært der så alle har vært med på prosessen hele veien. Dette er første album der vi har gjort det sånn.

Og innspillingsprosessen har vært kontinuerlig helt fra den forrige albuminnspillingen?

Ja, jobbet med albumet lenge og skrevet og spilt inn i biter over lang tid. Har ikke hatt noen lange sammenhengende studio-opphold, men heller ikke noe lange pauser fra studio heller.

Så at dere annonserte på facebook 1.mai 2016 at albumet var ferdig. Drøyt ett år etterpå sitter vi her. Har det vært slitsomt å måtte vente til nå med å slippe albumet?

Ja er du gal, helt forferdelig! Vi har jo hørt på albumet siden da. Det å sitte på albumet og vite at det her er dritbra og alle bare må bare få høre det, uten å kunne vise til alle sammen, har vært veldig kjipt. Vil jo bare at alle skal høre det.

Selv om dere har spilt det inn i biter så er det det en sammenhengende tanke bak albumet eller?

Yngve: Ja, helt klart. Tenker alltid at det må være en rød tråd i albumet.

Og den tråden er altså kulter og mer spesifikt Heavens gate-kulten, hva er det som fascinerer med det?

At folk kan være tilbøyelige til å tro på noe som en person dikter opp, uten beviser eller kilder. Så er det interessant hvordan det kan overføres til veldig mange andre områder, helt fra kulter som Heavens Gate og til vennegjenger som er samstemte om å mene en spesifikk ting. Så ser man Heavens Gate og tenker «sykt at folk kan tro på sånne ting», og det er jo det selvfølgelig, men så tror vi så mye dumme ting selv bare uten at vi ser det. Det er fascinerende at vi alle har noe som vi tror på og ikke tror på og ting vi som står for osv. som stort sett baserer seg på andre folks meninger. Selv om man gjerne vil tro noe annet så er det sånn for alle. Det farligste man kan gjøre er å tro at man har hele sannheten.

Når vi er inne på albumet så må jeg bare spørre: Hvor kom trompeten fra?

Yngve: Den kommer først og fremst fra Miles Davies’ Bitches Brew. Jeg digger band som Rocket From The Crypt som klarer å bruke trompet på en fet måte i rockemusikk, for det er virkelig en kunstform. Så er det jo også et resultat av å prøve å pushe grenser og det var jo ingen som forventet den trompenten. Til slutt så var det jo en tanke om å skape en latinostemning på den låten siden Heavens Gate og masse band vi digger, som Rocket From The Crypt, kommer fra San Diego.

Har dere en favorittlåt på albumet?

Yngve: Ja, det har vi vel. For min del er det Initiation Tape. Det er den mest utfordrende for i Blood Command-universet så har vi aldri vært så ute på det området der før. Låten er jo nesten RnB og det er gøy å gjøre noe som ikke er så rockete.

Karina: Tror min favoritt er albumversjonen av Purple Shrouds. Det er så mange forskjellige elementer som man ikke skulle tro funket sammen, men så funker det. Så er det en veldig fin konklusjon på plata, både lyrisk og musikalsk så oppsummerer den hele plata.

Er det den morsomste å synge også eller?

Nei, det tror jeg må være White skin / / tanned teeth. Der er det jo hele spekteret fra hysterisk skriking til fin 90-talls synging, så det er den morsomste å synge.



Tekststrofen “You don’t really like Slayer, you just like the logo”, hvem er det rettet mot?

Den er til alle de som går i Black Flag t-skjorter og Bad Brains t-skjorter men aldri har hørt en eneste sang, og at det å identifisere seg med noe er det viktige. For eksempel å tenke «hvis jeg sier jeg liker Slayer så må jeg jo være en fet person». Det er viktigere å identifisere seg med Slayer fordi det er kult enn å faktisk like Slayer. Det er ikke ment som kritikk til Kardashians i Slayer t-skjorte for de er ikke teitere enn han som sitter på metallbaren og krever creds for å like Slayer. De er like idiotiske.

Sjangerbeskrivelsen dere har lagd til dere selv Deathpop, hvor kommer den fra? Den er vel tatt fra Turboneger eller?

Selvfølgelig stjålet fra turbo. Men er så veldig beskrivende for akkurat hvordan vi høres ut. Beskriver du Blood Command som rock med fengende refrenger er plutselig Blood Command det samme som Green Day, Gud forby!

Det forklarer hvor deathpop kommer fra, men hva med ninja-riffing og action tromming?

Yngve: Når jeg og Sigurd startet Blood Command var det et av hovedpoengene. Trommene skulle være overalt og riffingen skulle være ulovlig hele veien.

Hva og hvem inspirerer dere når det kommer til å lage musikk?

Veldig inspirert av San Diego band og for eksempel Swamy-labelen Hot Snakes er under har mye bra. Så er vi veldig inspirert av JR Ewing, synth-pop som Depeche Mode og New Order og rett og slett veldig mye forskjellig. Eneste kriteriet - det må være fett.

Er det noen sjangergrenser dere ikke kan krysse med musikken/badet?

Yngve: Tror ikke du vil høre meg synge sånn Alice In Chains, men er åpen for masse så hvem vet? Om ti år er det kanskje det vi driver med?

Hørte noe om at dere har lagd en hip-hop EP som dere har skrota?

Initiation tape ideene er fra dette og nå jobber vi med å remixe albumet og da vil den siden komme mye mer frem.

Har dere noen guilty pleasrures, eller er dere skamløse?

Ingen skam og bare pleasure. Man skal ikke skamme seg over hva du hører på eller hva du liker. For en uting guilty pleasure er!

Hva er topp fem all time album?

Yngve: Så enkelt!
At The Drive In – Relationship Of Command
Refused – Shape Of Punk To Come
Deftones – White Pony
Dr. Dre – 2001
Silver – World Against World

Kan ikke ha intervju med deathpop-band uten å kåre verdens verste band eller artist, så hva er verdens verste band/artist?

Yngve: Pearl Jam – Hater alt med det.

Låtgjennomgang:

CTRL + Art + Delete
Spiller på Art For The Sake Of Art, første låt på debutalbumet, Ghostclocks. Siden det nå har vært et skifte og en ny start for Blood Command passa det bra. Som med en PC som er full av drit så må du trykke ctrl+alt+del for å restarte har vi nå restarta kunsten/Blood Command. I tillegg ville vi ha en åpning som skapte den stemningen som synthen gjør og refrenget er en high five til SNAP! sin Rythym Is A Dancer

Cult Drugs
Vårt «I Will Survive» om du vil. Kanskje vinnerlåten som sier «du kan prøve å få oss bort så mye du vil men det går ikke. Vi vil alltid være der, alltid kritisere og aldri bøye oss». Inspirert av New Order sin Bizarre Love Triangle.

Quitters Don’t Smoke
Kjærlighetslåten på platen som kanskje er grunnen til at den ble en singel. Låten har flere lag og flere betydninger. Øverste av disse lagene er jo kjærlighet og det er jo noe mange kan kjenne seg igjen i. Syns taperhistoriene av kjærligheten er en veldig vakker del av det. Låten er veldig inspirert av Bonny M sin Daddy Cool.

Nervous Laughter
Handler om når noen skal le av deg for å prøve å være kjip, men så er det veldig presset frem. Handler også om å lage en sånn maske eller figur av det man skal være eller det folk skal tro man skal være og i prosessen trykke ned andre og å plassere seg selv over dem.

Gang Signs
Dette var den første låten vi lagde til platen og det var den første låten vi spilte med Karina live i 2015 for å vise at vi har en ny greie. Låten er veldig inspirert av Sleaford Mods.

You Can’t Sit with Us
Handler om high school greiene med at du ikke er kul nok til å sitte med oss. Må presisere at det ikke er vi som gir en fuck you til alle andre, det gjorde vi jo med Death To All But Us. Det handler om det uttrykket og at det er teit. Det er den eneste med skikkelig rockesolo på albumet så det var gøy, også er det kanskje den mest klassiske Blood Command av alle låtene på platen. Den er veldig inspirert av Less Than Jake sin Look What Happened med tekststrofen «I swear it’s the last time».

The Secret Impresses No One
Handler om å ikke prøve å lure noen.
Yngve: Beste refrenget på platen og låten som er gøyest å spille. Veldig klassisk Blood Command bridge. Denne er veldig inspirert av Refused.

White Skin // Tanned Teeth
Bygger på ideen om å lage en låt med to veldig forskjellige deler, som allikevel passer sammen uten at det blir den klassiske hardt vers mykt ref. Blir mer ekstrem versjonen av den. Inspirert av The Locust og The Clash.

Initiation Tape #1
Det er RnB sangen vår og den har veldig mye Hip hop rytmer, men dette er jo noe som alltid vært til stede. Veldig inspirert av TLC og Pyramids av Frank Ocean.

(The World Covered In) Purple Shrouds
Oppsummeringen av hele platen. Trompeten med San Diego-vibben. Måten låten er skrevet på er veldig inspirert av Hot Snakes. Her kommer også en av de klareste referansene til Heavens gate-kulten siden når de fant alle medlemmene var de dekket i «purple shrouds».
Yngve: Dette er det lengste spørsmålet jeg har svart på noensinne.

Kommende konserter med Blood Command:
17. juni – Fysisk Fest
29. juni – Roskilde
7. juli – Måkeskrik
21. oktober – John Dee

Takk til Yngve og Karina for praten!