- Vi kan gjøre akkurat hva vi vil!

Foto: Alyssa Nilsen

Britiske Wolf Alice slapp nylig sitt andre album 'Visions of a Life'. Albumet er oppfølger til bandets kritikerroste debutalbum 'My Love Is Coolæ, et album som gjorde bandet til litt av et kult-fenomen både i og utenfor hjemlandet.

I forbindelse med albumslippet satte vi oss ned med en noget trøtt vokalist Ellie Rowsell på et kontor i London.

- Det var en hard helg, sukker hun med et skjevt smil og tar en slurk av Starbuckskaffen en assistent nettopp har kommet inn med. Intervjuet ble gjort et par uker før albumet ble sluppet, og Ellie kunne fortelle at nervene fortsatt var i sjakk. Etter to lange turnéer hvor de etterhvert introduserte det nye materialet, samt en lang periode hvor de selv har sittet på den ferdige plata, har de hatt god tid til å bli kjent med låtene og få en følelse av hvordan albumet faktisk endte opp.

- Jeg føler nesten at det allerede er ute, smiler Ellie. - Så det blir interessant å se hvordan det faktisk blir når det endelig er ute! Alle jeg har spilt det for sier de likte det veldig godt, og jeg liker det også veldig godt. Jeg blir alltid mest nervøs når det er noe jeg ikke er 100% sikker på selv.

Allerede har det kommet inn noen anmeldelser for plata, men Ellie forteller litt frustrert at mange av anmeldelsene fokuserer mer på bandet og bandmedlemmene enn på musikken. De er fascinert over den britiske gruppas suksess, og at de plutselig bare eksploderte ut fra tilsynelatende ingensteds.



Der debutalbumet inneholdt et stort spekter av stemninger, alt fra det helt myke til punka rock, har 'Visions of a Life' dratt alt enda lenger. Det myke er enda mykere, det harde er enda hardere, og hele det fargerike spekteret i mellom er enda mer levende. Det oppleves nesten som om bandet, som fortsatt var i sin spede begynnelse på debutskiva, har slått ut i full blomst. Ellie mener det er en blanding av musikalsk utvikling og et større mot som står bak det modige uttrykket, samt at de gjennom rutine og opplevelser har vokst seg tøffere og dyktigere:

- Vi har blitt mer komfortable i egen hud. Vi tør å gå løs på ting med en "why not"-attitude. Det er ingen grunn til å være så selvbevisst når man skriver musikk. Så lenge det er en naturlig ting, er det ingen grunn til å holde tilbake og være forsiktig.

Hun forteller at bandet ikke helt visste hva soundet deres var da de spilte inn debutskiva, de slet med å finne ut hva de egentlig handlet om, men de føler at på dette albumet har de funnet sin egen nisje, de har bekreftet at de kan, og de vet hvor de hører hjemme. - Kanskje vår ting er at vi ikke har noen spesiell ting, smiler hun, - og det er helt ok. Man kan ikke sette fingeren på et band med bare ett album ute.

En del anmeldere og musikkinteresserte kritiserte da også bandet for å være for spredt sjangermessig på det første albumet, og de kommer nok til å få grå hår av dette. Ellie flirer og nikker enig, Wolf Alice er et band som ikke kan settes i bås. De er ikke et goth-band, de er ikke et punk-band, visuelt sett hører de ikke stilmessig hjemme noe sted. Ellie føler at dette gir bandet en stor frihet i hva de gjør: - Vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Vi er ikke låst fast!

I skarp kontrast til den eksplosive kraften hun stiller opp med vokalmessig i musikken til bandet, er Ellie personlig en usedvanlig nedtonet person. Når hun snakker, selv om ting som engasjerer, er stemmen rolig og nesten hviskende, men absolutt ikke uten autoritet.

- Nå for tiden lytter folk gjerne ikke på mer enn en låt per band, men det også er en fordel for oss, liker man ikke de rocka låtene kan man fortsatt like balladene, og så dukker alle sammen opp på konsertene. Jeg sier av og til at "åh de er favorittbandet mitt", og så innser jeg at jeg bare har hørt to låter, ler hun.

Dette er jo også noe som ofte kritiseres av de såkalte seriøse musikkelskerne i dagens samfunn, som ofte er veldig albumorienterte. Enkeltlåter taes ikke alvorlig, bare hele album har verdi. Men Ellie har et motsvar til de som er uenige med henne: - Dersom jeg elsker én film av en regissør, men ikke de andre filmene han har laget, så kan det fortsatt være favorittfilmen min! Hun tar en slurk til av kaffen, skjærer en grimase og dytter den fra seg: - Æsj. Den var skikkelig ekkel.



Wolf Alices første album ble spilt inn i hjembyen London, men for 'Visions of a Life' reiste de til Los Angeles, hvor de bodde i tre måneder. Om å reise dit hadde noen innvirkning på hvordan albumet ble - sånn bortsett fra at de jobbet med en annen produsent - er ikke Ellie sikker på. Låtene var allerede ferdigskrevet, demoene var spilt inn, og soundet var klart. Men selv opplevelsen av å spille inn skiva der var en helt annet. Været, utsikten, og selve byen gjorde det hele til en svært avslappet affære for bandet. - Det var ikke en skitten kjeller i Nord-London akkurat, smiler hun. Studioet hadde en stor hage de kunne slappe av i, på dager fri kunne de dra inn i ørkenen, og Ellie fikk oppfylt en livslang drøm om å kunne bo i den berømte byen. - Men jeg får ikke så stjerner i øynene av den lenger nå. Det er vel ulempen med å bo på steder man drømmer om.

'Visions of a Life' avsluttes med tittellåta, en 8 minutter lang episk sak som ikke i det hele tatt var planlagt å være nettopp det. De hadde en del demoer som ikke var særlig lange, og siden alle hadde var relativt riff-baserte la de dem sammen til én lang låt: - Vi begynte med to, og så bare tullet vi med at "skaaaaal vi legge til en tredje??" Hihi!

At det skulle bli ende opp med å bli et doom-rock anthem var absolutt ikke meningen, men Ellie innrømmer gjerne at tanken på å ha et åtte minutters “live spectacle” var noe de ikke hadde noenting i mot!

- Jeg er ikke spesielt glad i lange rockelåter selv, forteller hun, - Jeg har ikke noe imot ambient elektronika og techno-låter, men rockelåter… åh! Sukker hun dramatisk og himler med øynene. - Men jeg kjedet meg ikke da jeg hørte på demoen for denne, og jeg kjedet meg ikke da vi øvde den inn, så det var et veldig godt tegn. Herregud, åtte minutter og man kjeder seg ikke!

Live har da også låta blitt godt mottatt, og hvordan det høres ut kan man selv finne ut når Wolf Alice besøker Oslo og gjør ordentlig intimkonsert på John Dee 21. Januar 2018. 'Visions of a Life' er ute nå.