Foto: Hogne Bø Pettersen


Ola Kvernberg er oppvokst i Elnesvågen i Fræna, nabokommunen til Molde. Han er en av Norges travleste jazzmusikere.

Klokken er ti på formiddagen, og til tross for livet som musiker, så insisterer Ola Kvernberg på at han har vært oppe lenge. Og ikke fordi han har gått rundt.

– Neida, som flerbarnspappa til små barn begynner man dagen tidlig, ha ha. Så her går det unna.

Han holder for tiden på med å promotere den nye platen Steamdome, basert på et bestillingsverk for Moldejazz i 2016,

– Da kan jeg jo stille det tradisjonelle spørsmålet alle kvinnelige artister får: Hvordan klarer du å kombinere familieliv og karriere?

– Ha ha! Det går nok litt opp og ned. Jeg tror ikke jeg er rette personen til å svare på hvor godt jeg klarer det. Du burde nok spurt samboeren min. Kan vi terningkast fire?

Ingen prokrastinering


Han sier at det å få barn har gjort han enda mer produktiv enn han var før i tiden.

– Det å bli far tvinger deg til å bli langt mer organisert. Så da måtte en fyr som jeg, som er svært rotete av meg, prøve å gjøre så mye som mulig den tiden ungene er i barnehagen. Og da ble det mer dreis på sakene. Ikke kan jeg ligge og sove lenge, og det å prokrastinere lenge kunne jeg ikke tillate meg mer.

Han har mulighet til å jobbe i hjemmestudio, men han jobber stort sett fra et studio på Svartlamoen i Trondheim, som han leier med blant annet Kirsti Huke.

– Jeg har hørt mye på Steamdome-plata nå. For det første er den jo knallbra. Men samtidig hører jeg jo at den har endret seg mye siden du framførte den som bestillingsverk på Moldejazz.

– Det har den absolutt. Den største forskjellen er nok at det er færre musikere på plate enn alle de som var på konserten på Moldejazz. Dermed blir arrangementet og miksen annerledes. Og siden Moldejazz har det både falt bort en del materiale, og nytt har kommet til. Det er minst en hel låt som har falt bort, og et par som har kommet til. Jeg jobber mye med kontinuerlig revidering.

– Vil musikken endre seg enda mer på framtidige konserter?

– Ja, det vil den. Det har den allerede gjort. Nylig har vi gjort noen konserter bare som en trio, som vi kalte Steambox. Da var det meg, Nikolai Eilertsen på bass og Erik Nylander på trommer. Og da var vi tvunget til å angripe materialet på en helt annen måte. Det viser at musikken er organisk, og det er det viktigste for meg. Spesielt når man framfører den samme musikken mange ganger over tid. Det skal puste.

Big bang



– Du nevner Nikolai Eilertsen på bass. Jeg har inntrykk av at uansett hvor jeg går på jazzkonsert i Norge for tiden, så står han på scena og spiller bass.

– Ha ha! Det stemmer ganske bra det. Han var den originale bassisten i Big Bang, og har vært litt ut og inn av bandet der. Men etter hvert så skjønte jo folk at han var et enormt talent som kunne brukes i mange settinger. Jeg vil kalle ham en 2017-musiker.

– Hva legger du i det?

– Det er musikere med veldig bred bakgrunn innenfor mange sjangre. Den melkeruten jeg har gått er det jo mange som har gått etter hvert. Man kommer inn på jazzlinja, tar seg den utdannelsen og så bruker man kunnskapen man fikk der i en rekke andre settinger enn bare ren jazz. Nikolai kommer fra rock og soul-verden, og han har en vanvittig tilstedeværelse i alt han foretar seg. Han er bare med på ting han selv synes er fett. Og så er han utrolig hyggelig, og da vil man gjerne spille med ham.

Lite snobberi


– Noen av de største popstjernene i Norge de siste årene har jo gått jazzlinja, for eksempel medlemmene i Highasakite. Er det mindre snobberi blant jazzfolk i dag enn før? Jazzpolitiet var strenge om hva man skulle ha lov å gjøre og ikke.

– Det vil jeg definitivt si. Det finnes nok noen som fortsatt, både blant musikere og publikum, så forsøker å dra i bremsen på hvor mye sjangerspredende aktivitet man skal få lov å holde på med. Dersom folk holder på med tusen ting, så kan folk også bli litt forvirret. Men mitt inntrykk er at folk ikke er så opphengt i sjangre lenger.

Artist in Residence


– I 2016 var du artist in residence på Moldejazz. Hva hadde det å si for deg som artist?

– Den uken var helt fantastisk. For en opplevelse! Det var en maraton av en annen verden, selvfølgelig. Det kjentes veldig bra, for jeg fikk gjort alle tingene jeg hadde lyst til. Jeg fikk fløyet inn den ene bra musikeren etter den andre, som spilte som bare pokker. Og duokonserten med Joshua Redman ledet jo fram til det samarbeidet og turneen vi har hatt sammen. Og vi har mer på gang!

Perkusjonsdrevet


– Tilbake til nyplaten. Hvor vil du plassere Steamdome sånn musikalsk? Både jeg og andre har dratt paralleller til jazzrock- og fusionbandet Mahavishnu Orchestra, King Crimson og annen 70-talls progrock. Er du enig i det?

– Tja, linken er i så fall tilfeldig. Folk leser det de vil inn i musikken og drar sine egne referanser. King Crimson må jeg innrømme at jeg har hørt lite på, selv om jeg har mange musikervenner som er storfans av dem.

– Men Steamdome er en veldig perkusjonsdrevet plate, det er du enig i?

– Ja, det er jeg enig i. Jeg har alltid vært svak for trommer og det har vært ryggraden i musikk som jeg selv har hørt mye på. Det behøver ikke være trommer som sådan, men det rytmiske suget er der. Derfor har jeg tre perkusjonister og trommiser på Steamdome. Og så har jeg lyst at det skal være skikkelig overdrevet, ha ha.

Kvernberg sier at ideen ikke er at det skal være en gimmick å ha tre trommiser. Alle har sine designerte roller for å bygge opp groovet. Jeg har alltid dillet mye med perkusjon på platene mine, og med tre trommiser hadde jeg mye mer å jobbe med.

– Det er også mye godt gammeldags hammondorgel på platen.

– Jepp, det var den første venstresvingen som prosjektet tok. På forrige plate hadde jeg en del merkelige strengeinstrumenter fra Øst-Europa på platen, samt trekkspillignende instrumenter. Og planen var å videreføre det. Men så begynte jeg å jobbe med filmmusikken til Rune Langlos film ”Welcome to Norway,” som var en flyktningkomedie. Allerede da hadde jeg planlagt å jobbe med Steamdome. Jeg begynte da å eksperimentere med transistorgeneratorer, hammondorgel og andre tohjulsorgel. De er pustende og organiske. Jeg lagde skisser som da baserte seg på perkusjon og orgel. Og så la jeg til flere instrumenter etter hvert som melodiene falt på plass.



Hvor er fela?


Du har jobbet mye med filmmusikk, og Steamdome har jo også en følelse av filmmusikk over seg. Ikke minst at siste melodi heter End Credits.

– Det er sant. Når man lager filmmusikk så forsterker man en historie som allerede er laget. Samtidig har prosessen med å lage filmmusikk blitt en arbeidsmåte for meg. Steamdome er et i tillegg et konsept. Da tenker jeg på dem som en film, en egen enhet. Og da passet filmmetafor inn, det binder ting sammen, på en måte. Og jeg malte med bred pensel da jeg lagde Steamdome, så da passet det jo fint med en låt for rulleteksten, he he.

– Det er kanskje noen som hører på Steamdome som vil spørre om hvor det har blitt av felespilleren, Ola Kvernberg?

– Jeg er mer en del av helheten i musikken enn at fokuset skal være på meg som solist. Jeg er kanskje mer fyrbøter og han som styrer det. Jeg begynte å jobbe med Steamdome uten å tenke på at jeg skulle være i bandet. Og når musikken så var på plass, så kunne jeg spille fele der det passet. Men da mer som historieforteller enn som solist. For selv om jeg spiller flere instrument så er fela det som nærmest hjertet mitt. Det er det instrumentet jeg kan fortelle mest troverdige historier med.

– Og samtidig så står jo fela i sentrum når du spiller sammen med jazzsaksofonisten Joshua Redman som du også har turnert med nylig.

– Definitivt. Det er hele fokuset på spilling. Og det er helt fritt, vi står og snakker med instrumentene våre. Steamdome er mer strukturert og planlagt, mens på scena med Joshua er det helt fritt fram. Og jeg synes også det er jævla fett å holde på med. Det er musikken som er viktigst, ikke hvor god man er. Det å imponere på instrumentet sitt er ikke så viktig. Å parre Jousha og meg var basert på at vi så på det som et prosjekt hvor vi kunne gjøre noe bra musikalsk.

Eget øl


– Er det noe penger i å gi ut plater i disse tider?

– Nei, penger er det vel ikke i det. Jeg har helt ærlig ikke peiling. Så langt har det kostet meg en formue å få laget platen. Kanskje jeg tjener noe på LP-salget, for den kommer på vinyl. Men strømming er det ikke noe penger i.

– Du har også fått laget Steamdome-øl.

– Ja, er ikke det kult? En kompis av meg som er veldig god til å brygge øl brygget en batch til festen for plateslippet. Og så kom jeg i kontakt med bryggeriet Austmann-bryggeriet i Trondheim. Og de tente på ideen og brygget da 40 fat med øl til meg! Men på plateslippet var det den batchen han hadde brygget på privaten. Men vi skal få laget mer fra Austmann, med Steamdome-logoen på etikietten. Det må jo være den ultimate merchandise, hva?

– Det er jo mange artister som brygger øl, så det er en trend.

– Og tenk på DDE, de har sin egen Cognac.

– Du har vokst opp på bygda, du burde vel ha hatt karsk i stedet?

– Ha ha, hæmbrent. Du sier noe!