Sandra Kolstad har gitt ut fire kritikerroste album, turnert verden rundt og ble også Heddapris-nominert for musikken hun skrev til forestillingen «Songfuglen» på Det Norske Teatret. I dag er hun ute med sin nye singel Burning Love - en forsmak på hennes kommende album som slippes til sommeren.

I en pressemelding sier Kolstad følgende om den nye låten:

"Denne sangen er skrevet i stor smerte, og fra et sted i meg som jeg ikke visste om. Da jeg var på mitt mest ødelagte etter en svært destruktiv relasjon, måtte jeg sette min lit til noe annet enn meg selv. Jeg vendte meg til ritualenes verden, selv om jeg til min fortvilelse oppdaget at jeg ikke kunne et eneste rituale. Da måtte jeg finne dem opp selv: Brenne mareritt. Skrive drømmer og grave dem dypt ned i jorda. Det er mye styrke i musikk. Nå håper jeg at de som kjenner seg igjen i låta kan finne overlevelse i den, spille den høyt og jage alle slags demoner på dør. Sangen går ut til absolutt alle som vil gjenreise stoltheten og gjenfinne seg selv etter et fucka forhold. Budskapet er: Hold hodet høyt! Elsk deg selv! Vend empatien innover!"

- Gratulerer med ny, fin låt! Sterkt budskap som mange kan kjenne seg igjen i. Du har sagt at sangen er skrevet i stor smerte, og fra et sted i deg som du ikke visste om. Ble det en slags terapi for deg å skrive denne låta?

– Tusen hjertelig takk! Tidligere tror jeg at jeg har hatt en slags aversjon mot å bruke det å skrive musikk som terapi, fordi så mye i vår tid, også i kunsten, handler om en slags evig selvransakelse som nesten grenser til en kulturell narsissisme. Men denne gangen var det helt uunngåelig. I motsetning til mine tidligere låter, som er skrevet fra et mer tenksomt og intellektuelt sted, så er denne sangen skrevet fra et både mørkt og lyst dyp inne i meg selv. Fra hjertet, og ikke hodet, kan man kanskje si. Det er ikke musikk som er planlagt eller analytisk komponert, men ja, kanskje heller som en form for terapi, og overlevelse. Og jeg håper at sangen kan få den effekten for lyttere som kan ha vært i tilsvarende situasjoner.



- Du kommer ut med nytt album til sommeren. Hva kan vi vente oss der? Blir dette et mer personlig album enn tidligere?

– Hva som er personlig og ikke personlig er et vanskelig spørsmål. Ting kan være personlig på ulike måter. På mitt forrige album jobbet jeg mye med å utforske spørsmål knyttet til hva det vil si å være et «jeg» og et «du». Det slo meg at utrolig mye av popmusikken handler om disse størrelsene, og jeg prøvde å unngå det, eller i alle fall utforske det. Nå har jeg kanskje møtt meg selv i døra, for dette nye albumet handler i veldig stor grad om et jeg som overlever et du. Og ikke bare det, men en form for eksorsisme, for å drive den andre, «duet», ut av jeget, fordi det har blitt tatt over, kolonialisert av den andre.

- Det har vært en veldig sterk prosess. Men målet mitt er ikke å lage et personlig album. Alt jeg lager er basert på personlige erfaringer, men målet mitt er å kommunisere noe som er allment interessant. I og med at tittelen på plata er det samme som tittelen på denne nye singelen, kan jeg jo røpe at denne sangen er et slags platas «point of no return», hvor vi har å gjøre med et totalt nedbrutt og knust menneske, som skal overleve en destruktiv og nedbrytende kjærlighetsrelasjon. Eller, det som ser ut som en kjærlighetsrelasjon, men som kanskje er av mer parasittisk karakter.

- Er det artister eller låter du har blitt spesielt inspirert av i arbeidet med denne låten/det kommende albumet?

– Det er det alltid. Musikken min springer ut fra en svært eklektisk musikksmak, men jeg lar meg veldig sjelden inspirere sånn helt konkret og direkte, det er nok mer at musikken jeg hører synker inn i meg, og så former den kanskje det som kommer ut på måter jeg ikke helt kan redegjøre for. Arbeidstittelen på sangen 'Burning Love' var faktisk 'Inhuman Behaviour', så da kan jo den som leser og lytter do the math. Men det var nok tittelen mer enn musikken, det hører man jo. Først og fremst har jeg blitt inspirert av meg selv. På dette albumet har jeg gått dypere i meg selv enn noen gang før, det er som man sier om hvitløken: Den må til helvete og tilbake igjen før den kan blomstre.

- Hva ser du mest frem til i 2019?

– Jeg gleder meg veldig til å se hvordan folk tar i mot denne plata, både som plate og live. Men jeg gleder meg også helt vilt til å begynne på min neste plate. Den har jeg allerede begynt å tulle litt med! Men først og fremst altså, 2019 er the year of burning love!