Foto: Ådne Evjen

Marja Mortensson er sørsame og har som mål å føre sørsamisk musikk, joike-tradisjon og kultur videre. Hun kommer fra Engerdal kommune i Hedmark og lærte om joiken i en alder av 10 år gjennom den sørsamiske kultur- og musikkbautaen Frode Fjellheim. I ungdomsårene begynte hun etter hvert å utøve og utforske joiken på egenhånd.

Hun har tidligere gitt ut to album Aarehgïjre- Early Spring og Mojhtestasse – Cultural Heirlooms. Hun vant Spellemannprisen for sistnevnte album, så det er rett å si at hun allerede har oppnådd mye for å sette sørsamisk musikk og kultur på kartet. Nå er hun ute med et nytt album sammen med samarbeidspartner Daniel Herskedal. Albumet har fått tittelen Lååje - Dawn.

Les vår anmeldelse av albumet Lååje - Dawn her

En kultur eller musikktradisjon bør aldri bli statisk, og det er også Mortensson klar på. Hun vil bevare og utvikle på samme tid. Det sørsamiske språkmiljøet er forholdsvis lite. Bare mellom 500 og 800 personer snakker språket, så arbeidet hun gjør for å bevare og fremme sørsamisk kultur er av uvurderlig verdi.

Musikalsk sett har hun alltid vært nysgjerrig på nye klangkonstellasjoner. Det å bruke forskjellige farger og klanger fascinerer henne, og hun ser en uendelighet av muligheter som hun bare er i startfasen med å utforske.

Av musikalske forbilder nevner hun Inga Juuso og finske Ulla Pirttijärvi-Lansman. Av vestlige artister er det Björk sitt univers og sangteknikk hun er fascinert av. Hun blir også veldig inspirert av Daniel Herskedal sine komposisjoner og hører ellers på alt fra Philip Glass til Radiohead.

Hun og Daniel Herskedal jobbet fram låtene til den nye plata i en toårsperiode fra 2016 til 2018. Vi ba Marja om å fortelle litt om de ti låtene på Lååje – Dawn.

Låt 1. Gubpede böötim – Where Did I Come From
– En låt som Daniel leverte melodien til først, så skrev jeg teksten til den. Den er nesten salmeaktig og har et veldig sakralt preg. Den handler om mellommenneskelig forhold, og om å tvile på seg sjøl og ikke være sikker på hvor veien går videre. Som ung er ikke det alltid så lett å vite. Musikalsk sett er det også vanskelig å vite om man går i riktig retning. Nettopp på grunn av det sakrale preget, valgte vi å spille inn en musikkvideo i Nidarosdomen til låten. Videoen kommer i slutten av oktober.

Låt 2. Piere Åvla – Piere Åvlas’s Yoik
– Piere Åvla er mitt søskenbarn, og dette er en personjoik til ham. Tradisjonene med personjoik har vært mye sterkere i kjerneområdene i nord enn i sør. Det er sjelden å høre personjoiker i det sørsamiske miljøet, men skal arven videreføres må vi lage joiker om mennesker som lever dag. Jeg hadde en del runder med meg sjøl og en veldig fin prat med Sara Marielle Gaup Beaska om det å føle seg komfortabel med å lage personjoiker og hverdagsjoiker og framføre dem. Hun sa at "hvis ikke du tør å gjøre det, hvem skal tørre det da?" Piere Åvla er satt i en veldig fin instrumental kontekst, mens joik tradisjonelt er i a cappella-form.

Låt 3. Eagnede fropmehkem – A Storm is Rising
– Denne slapp vi som singel, og den bygger på et par joike-snutter på 10-20 sekund som jeg gjorde. Daniel bygde videre på dem, og resultatet er en sju minutter lang låt. Det er mine fraser som har satt det rytmiske grunnlaget, og så har Daniel lekt seg fram til et sluttresultat. Det er en hel roman av en låt, og da vi jobba med denne bodde Daniel i København og vi sendte idéer fram og tilbake mellom Norge og Danmark.

Låt 4. Tjájhnie – The Woodpecker
– En tradisjonell umesamisk dyrejoik om hakkespetten, som opprinnelig er joika av Kristina Johansson i 1911. Det var en folkemusikkinnsamler som het Karl Tirén som samla inn joiker fra det umesamiske området som min bestemor kommer fra. Da jeg snakket med farmor om joikene fra arkivet, sa hun at «det her er mennesker jeg har kjent». Farmor har gitt meg bakgrunnskunnskapen om personene i joikene. Hun har gitt meg konteksten og videreført arven gjennom ord.

Låt 5. Lååje – Dawn
– Tittelsporet på plata. Det er en beskrivelse av naturen og prosessene i naturen. Den er basert på idéen om å leve i pakt med naturen, og å se alle endringene i vær og klima. Det sørsamiske språket er ufattelig rikt når det gjelder naturbeskrivelser, og mange av tekstene mine er veldig naturorienterte. Denne låten er i den sjangeren. Her skrev Daniel melodien først, så skrev jeg teksten.

Låt 6. Årrode våårege – Be Cautious
– Låten begynte som en joike-idé fra meg, som Daniel bygde ut til en hel låt. Han setter et veldig artig preg på det musikalske bildet her. Denne låten er også naturorientert, og er en aktuell låt i klimadebatten. Vi har merket over lang tid effekten av klimaendringene og et varmere klima. Vi flytter reinen over til vinterbeite mye seinere nå. Jo varmere det blir jo mer tar lyngen over for lav og mose, vegetasjonen endrer seg. Man ser at naturen sier fra om at ting endrer seg, og at vi må behandle naturen forsiktig og med respekt.

– Reinen er fortsatt en sentral del av mitt liv. Man setter mye inn på å sørge for reinen sitt velbefinnende, og selv om jeg reiser mye, er jeg er alltid hjemme når det står på som mest med kalvemerking og slakting. Det er en del av min hverdag.

Låt 7. Riäksage – The Ptarmigan
– Dette er også fra arkivet til Karl Tirén. Det er en joik om rypa som Kristina Johansson joika i 1911. Kilden heter Die Lappische Volksmusik. En artig joik.

Låt 8. Biejjeste beajjan – From One Day to the Next
– En låt som Daniel Spurte om jeg kunne lage en joik ut av. Det er en ostinatbasert joik som bare ruller fra en dag til den neste, derav tittelen.

Låt 9. Orresje – A place to live
– Handler om en gammel boplass. Igjen Daniels komposisjon som jeg har satt mitt preg på. Dette er også en ostinatbasert joik. Her blir stemmen min mer som den del av instrumentrekka, jeg leker med klanger.

Låt 10. Tjïelve – Billowing Waves
– En joik jeg laga til havet og om sirkulasjonen som er i havet. Det er store bevegelser i låta, akkurat som det er i havet. Havet er mektig og svært og noe man kan være ganske redd. Samtidig er det fint og fascinerende. Her har vi fått satt et veldig fint strykearrangement til.


– Tekstene fins på engelsk både i tekstheftet som følger med cd-en pluss at de ligger på mine nettsider. Teksten er oversatt til engelsk av Johan Sandberg McGuinne. Han har gjort en praktjobb, og det er fint å ha noen som har kompetanse om det sørsamiske samfunnet til å omsette tekstene til et poetisk og internasjonalt språk.

– Så håper jeg at folk har litt å lytte på og fundere på i musikken og tekstene, og at så mange som mulig kommer på urfremføringen av albumet på festivalen Oslo World onsdag 30.oktober på Cosmopolite.






Her kan du bl.a. finne tekstene til platene til Marja Mortensson

Her kan du lese om da Marja spilte med bandet sitt på Øyafestivalen i sommer