Foto: Benedicte Berg Iversen


Sectarian Love slipper fredag sin nye EP Lost Tapes of Love på Loyal Blood Records. Dette er andre EP fra bandet og oppfølger til debut-EPen, Hostile & Gentle som kom i 2016.

Med medlemmer fra band som Social Suicide, Girl Army og Wreck Prairie så er Lost Tapes of Love, ikke overraskende, en hardtslående affære.

Vi har tatt en prat med vokalist Sondre Haug i anledning slippet av EPen og under kan du lese om hvordan bandet startet, refleksjoner om tiåret som har gått og vi har til og med fått en låt for låt gjennomgang.

Du og Bjarte Haugland har jo spilt sammen i en årrekke, men hvordan fant dere ut at dere skulle starte et nytt prosjekt, og når kom Jon Tangen inn i bildet?
- Jeg har spilt med Bjarte i ALLE band jeg har spilt i, så jeg fungerer vel heller dårlig uten Bjarte ved min side. Bjarte spurte meg om å starte band i 2006, tror jeg, det endte opp som Social Suicide. Etter jeg hadde forlatt skuta i Social, joinet meg og Bjarte Girl Army og koste oss der, men vi fant ut at vi ville ha et band med bare gitar, trommer og vokal. Jon Tangen var den første og eneste vi spurte om å bli med. Han hadde alltid hengt rundt på konserter fra han var en drittunge, han er jo bare guttungen fortsatt så å ha med en som kunne få gjennomsnitts alderen til å være under 30 år var noe vi ønsket å få til.

Hva ligger bak bandnavnet Sectarian Love? Kan du fortelle litt om betydningen av det og hva dere selv legger i å ha det som bandnavn?
- Bjarte Haugland hopper inn: Jeg og Sondre har jo i oppveksten hatt en fot innenfor diverse kretser som ihvertfall fra utsiden omtales som sekter så da ble det bare naturlig at bandet skulle hete noe i den gaten. Som «Love» delen tilsier så er ihvertfall alt fra bandet gjort i beste mening.

Om jeg ikke tar helt feil har du over ti år som vokalist nå. Ble 2010-tallet som du så for deg når du var platedebuterte med Social Suicide for omtrent ti år siden?
- Nei det ble alt annet. På staren av 2010 året fikk jo social suicide lov å spille mange steder. Det var sykt stort for oss og varme opp for noen av heltene våre, reise på turné med venner og ikke tjene en krone. Det var perfekt. Så sluttet jeg i bandet jeg ALDRI skulle slutte i, og angrer fortsatt litt på det den dag i dag (så jo for meg å spille der den dag i dag).

Ellers har jo livet dalt betraktelig etter jeg nå har bikket 30, fått vondt i knærne og må trene for å kunne spille en gig. MEN jeg setter enda mer pris på å spille noen gigger i året med Secterian Love etter jeg ble gammel og grå. Jeg har også lært at man alltid vil føle seg 22 år i hodet men man få mer vondt i kroppen. Ungdommen er en svunnen tid.


Hvor mye tid har du lagt ned i utvikle stemmen til det den er nå?
- Jeg har jo «skreke», siden jeg var 15 år gammel. I løpet av disse årene har jeg funnet ut hva som funker og ikke funker. Klart det har blitt lagt ned mye tid på øvingsrommet og gutterommet, for å finne det jeg føler funker og høres best ut. Jeg er glad for at jeg føler selv at jeg høres tøffere ut nå enn i 2004, men man kan jo aldri bli Ivar, så man får nøye seg med det man har.

Kunne du tatt en låt for låt gjennomgang av EPen?
- Sustainable Darkness: Når kaldt og syntetisk møter organisk og varmt. Det er ikke noe bullshit her. Rett til poenget uten unødvendige partier. Brutal og teatralske riffing med knusende trommer fra start til slutt levert med de mest surrealistiske intense skrik noensinne.

Vicious Water: Fengende riffing med feelgood undertoner. Sangen folk skulle ønske at de hadde skrevet, med punchen de aldri hadde.

Lost Tapes Of Love: Tid for en poplåt i forkledning. Denne er for ungdommene. Fordi godteri er bedre enn østers. Hvorfor gidder vi i det hele tatt å skrike og forvrenge gitarene? Så neste utgivelse vil vi definitivt selge ut!

Døde Gutter Snakker Aldri: Den mest bittersøte sangen vi noensinne har skrevet og kommer til å skrive. Smertefullt å fremføre og lytte til, dette er den mest spesielle sangen for oss. Vi Prøver å sette ord på toppen av selvmordsstatistikken i Norge: Den ensomme psykisk syke mannen som ikke snakker med noen, og ikke skryter av det på sosiale medier for å få oppmerksomhet.


Siste låt på den nye EPen, "Døde Gutter Snakker Aldri", har dyster og mørk tematikk. Kan du utdype litt mer dette? Hva ønsker du å si?
- Den handler om psykiske lidelser og selvmord/selvmordstanker. I samfunnet i dag er det flest menn/gutter som tar selvmord, faktisk 2 av 3 av de som tar selvmord er menn. Nå synes jeg at det er like viktig å ha fokus på både kvinner og menns psykiske helse, men i denne sangen er det menn som har fått fokus. Det er en kjent sak at menn er dårligere til å snakke om følelsene sine enn kvinner, noe som tittelen prøver og fremheve.

Det er for sent å snakke når man allerede er død.

Statistikkene forteller oss at det er altfor mange som tar selvmord. I 2018 var det 674 som tok livet sitt. Jeg ønsker å se flere som får hjelp og færre som dør ung eller mister sin far eller mor på grunn av selvmord, eller blir uføretrygdet fordi staten ikke tar seg råd til å gi de den hjelpen de trenger. Teksten er et forsøk på en blanding mellom å beskrive følelsene rett før man tar sitt liv og et avskjedsbrev til de man er glad i. Det handler om Den ensomme mannen som prøver og rettferdiggjøre og forklare sin handling til de han er glad i. Jeg prøver å si at ALLE fortjener et verdig liv. ALLE fortjener og leve. INGEN skulle behøve og dø for egen hånd. ALLE fortjener den hjelpen de trenger. Bent Høie CAN YOU HEAR ME!?


I låta "Lost Tapes of Love" synger du "I am that liar writing creditless hymns, scrambling words of cosmic meaning for you to scream". Kan du fortelle hva du legger i dette? Er du selv protagonisten i låten?
- Her hopper Bjarte Haugland inn og svarer: Vel, enten så er det rip-off av en viss Hellacopters låt eller så er det svar på en tiltale. Uten å gå i detalj så er det en tekst jeg skrev for 5 år siden til motsvar mot en periode i mitt musikkliv hvor mange folk rundt meg hadde negative kommentarer rundt min nedtrapping av turnering og «satsing». Som om noen har noe med hvordan jeg velger å gjøre ting for meg selv og i mitt band.

Når du er på byen og folk fra andre band kommer bort for å kritisere så er det på tide å sette foten ned. Til alle de som drikker opp backstagedrikken din mens du spiller gig, og som driter 100 % i deg som person utenom. Sangen inneholder også en liten dose selvskryt og beskriver litt av grunnlaget for å starte Sectarian Love, bandet for oss som ikke er så lett å spille i band med. Lets ride boys!


Med tanke på tekstene du skriver, er det noe du eller dere ønsker å oppnå med dette bandet? Noe utover å ha det fett og spille musikk?
- Man vil jo altid at folk skal plukke opp tekster og høre på hva vi har å si! Man ønsker jo alltid å male verden i sine egen farger og påvirke verden, samt mennesker på en positiv måte! Jeg ønsker jo å spre et fokus mot psykiske lidelser og selvmord på denne utgivelsen! Ikke på den måten at alle skriver en status på Facebook, men der politikerene faktisk trår til å gir de midlene som trengs for at vi kan se flere unge vokse opp, få seg jobb og ha det bra med seg selv! Bent Høie burde jekke seg 10 hakk og slutte å gjøre kutt innenfor Psykisk helse og rus.

Helt til slutt. Hva er best: spille konsert eller bake surdeigsbrød?
- Det får bli en hemmelighet mellom meg og brødene.

Ikke vent til i morgen for å sjekke ut den nye EPen til Sectarian Love. Hør Lost Tapes of Love nå: