Foto: Jonathan Vivaas Kise


Kvelertak gav ut sitt fjerde album Splid i mars til et skred av gode anmeldelser, inkludert her på musikknyheter hvor de fikk 9/10 av vår anmelder.

Like før albumslippet møtte jeg Ivar Nikolaisen og Maciek Ofstad for en liten prat om alt fra det nye albumet, Nikolaisens inntreden i bandet, hvorfor de plutselig har låter på engelsk og hatet for Rogaland fylke.

Hei, takk for at dere tar dere tid! Først, bare for å få det unna, hvorfor slutta Erlend i bandet?
Maciek: Jeg tror han bare ble lei av å spille i band og hadde lyst å gjøre andre greier. Og det må jo være lov. Men så var ikke vi lei og det var ikke Ivar heller, heldigvis.
Ivar: Jeg hadde jo hatt en del år der jeg ikke hadde spilt så mye. Da dere begynte var jeg lei.
M: Så ble du lei av å være lei og se på han nå!

Når dere skulle finne en ny vokalist, hvordan var fremgangsmåten? Hadde dere en sjekkliste eller var det en åpenbar løsning?
M: 100 % åpenbar! Vi måtte bare få tak i han. For han bor jo uti skauen og det er vanskelig å få tak i Ivar Nikolaisen. Derfor var det en liten omstillingsperiode der, men det var bare fordi vi prøvde å finne Ivar.

Dere visste at Erlend hadde lyst å gi seg litt før han sluttet, men skjedde det fortsatt brått, eller?
M: Han hadde meldt sin interesse for å slutte tidligere, men så kommuniserte vi ikke så mye rundt det. Så blir det som med et plaster, like greit å bare rive det av. Så fullførte vi den festivalsommeren med Ivar, og det ble jo litt hulter til bulter akkurat der og da.

Hvordan var det da å steppe inn på Fjellparkfestivalen på så kort varsel, Ivar? Var det ekstra stas eller ekstra stress at det var lokalt?
I: Det var bare utrolig flaut da de skulle gjemme meg på hotellet før konserten. De gav meg ikke mat en gang.
M: Men det var fordi vi glemte deg bort!
I: Jeg tenkte bare «er det rart Erlend slutta i dette bandet?»
M: Det ble jo en svær greie det der. Erlend slutta den mandagen og på fredagen var det konsert. Vi var ganske tidlig ute og meldte at vi hadde kontroll, men det ble så mye oppstyr rundt. Så da ble det nærmest en nødvendighet å ha Ivar under et pledd og ha en sånn stor avdukingen av den nye kisen.
Men så fort vi gikk inn på festivalområdet glemte vi at Ivar var på hotellet. Så sendte han melding i 14-tiden «HALLO, skal jeg få noe mat eller?»
I: Stemmer det. Så kom du opp med en sixpack og litt takeaway.
M: Ja, det holdt det! Men så kom det på forsiden av VG og Dagbladet da. Så det var jo takken for alt styret da.

Husker det var en ekstra nerve når dere begynte å spille introen, røyken fylte opp scenen og alle ventet i spenning på hvem den nye vokalisten var.
I: Hehe, ja. Er det Kjartan Salvesen?
M: Er det Bjarne Brøndbo?
I: Er det Hank von Helvete?

Hehe! Selve konserten gikk jo også bra vil jeg si. I hvert fall med tanke på at det ikke var så mye tid på forhånd til å forberede?
I: Vi hadde bare et par dager til å øve inn låtene. Litt surrete med tekstene, men det kan man leve med.

Ja, føler kanskje du slipper greit unna med det når det er Kvelertak?
M: For vår del så var det noe med at vi visste at ting var på stell igjen. Alle hadde litt rakere rygg under akkurat den giggen der tror jeg.

Ikke sant. Kvelertak har jo holdt på lenge og spilt veldig mye i løpet av årene så jeg ser for meg at det er en ganske sammensveiset stemning internt i bandet. Hvordan var det å hoppe inn i det for deg, Ivar?
I: I begynnelsen syns jeg det var rart. Særlig de første tre-fire giggene i fjor, men etter hvert så begynte jeg å skjønne mer av det. Tenk at i ti år har de holdt på med dette på heltid!
Det har jo bygget seg opp en sånn «det er greit å snakke dritt om den andre, når den andre ikke er der»-greie. Det er helt innafor, men så har jeg lært meg at det ikke ligger så mye bak. Så fort jeg går ut den døra så bare vet jeg at det er meg de snakker dritt om. Fint det, bedre med baksnakking enn framsnakking!
M: Ja, helt enig. Prøver for guds skyld å ikke fremsnakke noen. Smekke det rett ned, ikke tro at du er noe.

Nå har det gått halvannet år siden Fjellparken. Har det gått fort?
M: Ja det har det jo.
I: Vi fikk satt det veldig på den Mastodon-turneen. Det var da jeg følte vi fikk satt det skikkelig. Og sommeren som var i fjor gikk dritbra.
M: Ja, helt fantastisk.
I: Jeg er også litt glad for at jeg ikke måtte gå rett på en plate.

Ja, tenkte å spørre dere om det. Kanskje fint at folk har fått tid til å akseptere at Erlend er ute før ny plate, eller?
M: Ja. Jeg tror det. Vi sier det jo i hvert eneste intervju vi gjør at vi byttet ut både vokalist og trommis med de absolutt aller beste i hvert sitt felt i Norge. Å få inn Ivar på vokal … det er umulig å ikke like det! Det er jo derfor vi gjorde det. Fordi vi er ego og vi vil bare være best.

Det har vært mye fokus på byttet av vokalist, men dere har jo, som du sier, også byttet trommis. Hvem er Håvard Takle Ohr?
I: Han har faktisk levd av å spille trommer i hele sitt liv.

Såpass ja. Hvordan fikk dere huket inn han?
M: Du ringer bare for å spørre, så sier de ja! Kvelertak er enkelt band å spille i sånn sett, alle sier ja.

Sluttet Kjetil av samme grunn som Erlend? Han var også lei?
M: Kjetil var møkk lei av å være på turné og hadde lyst å drive med musikk i eget tempo.
Tror bare han trengte å slappe av litt. Han var ikke så veldig interessert i å melde seg på når vi begynte å skrive Splid. Når du er med på det, så vier du tross alt de neste tre årene på å backe det albumet. Kjetil meldte det ganske tidlig, så var det det med Erlend, og da var Kjetil bare veldig kul som var med litt til så det ikke skulle være enda en ting å tenke på. Så når alt var satt så var alle enige om at «okei, nå får du lov til å dra», om du skjønner. Det var helt problemfritt. Jævlig kjipt å miste han, bare.
I: Den siste sommeren spilte han også som en Gud.

For å spille inn Splid dro dere tilbake til GodCity og Kurt Ballou. Hvorfor det?
M: Ville jo ha det sounden på låtene da. Først og fremst er det at låtene kler det sounden. Vi ville tilbake til Kurt fordi han er helt rå å jobbe med. Vi hadde gått gjennom så store forandringer det året at det å oppsøke enda en usikkerhet med ny produsent eller sette seg i en situasjon man ikke helt vet hva som skjer ikke fristet så veldig. Digg å bare vite at hvis vi dro dit så ble det knusebra. Vi kjenner Kurt, han er helt rå. Vi vet hva vi får, eller man tror jo at man vet hva man får, men det er lenge siden sist vi var der. Forrige gang var i 2013. Han har fått masse nye ideer, og han er bare en kul fyr å jobbe med og har mye kule ideer. Så er han pedagogisk superflink, og Kvelertak trenger en voksen i rommet.

Er han veldig hands-on med sounden, eller?
M: Ja, i aller høyeste grad. Så er han jævlig musikalsk. Han hører låten, så har han klart i hodet hva som funker på ulike steder. Det er digg å bare ha en fyr man stoler hundre prosent på, hvert fall når det kommer til gitarsound.
Håvard hadde én uke til å spille inn trommer, men brukte tre dager. Det er jo først og fremst fordi Håvard er en maskin, men også fordi Kurt er så musikalsk at ting går så fort. Han skjønner hvor vi er i låten, og han skjønner det språket. Det var gøy altså, så nå skal vi til Kurt for alltid. Vi får fly han inn til Oslo neste gang bare for å få litt variasjon!



Med tanke på låtskrivingen da, stemmer det at det er Bjarte som står for mesteparten av musikken?
I: Ja, det er Bjarte som står for mesteparten, men folk har jo mye å si. Du har jo også skrevet et par riff, Maciek?
M: Når Bjarte har skrevet en låt så kommer han med en hel låt. Vær så god. Han vet hvordan alt skal være, så da er det bare å lære det. Det er digg!
En gang hver fullmåne er andre ideer greit, men han er jo supermusikalsk og har egentlig full kontroll. Men så er det andre låter som for eksempel Fanden ta dette hull. Den hamret vi jo ut på øvingslokalet. Begynner med det ene riffet, vet litt hvor det går, kaster bort noe, tar det opp igjen, så er det nye riff.
I: Sånn var det mye på de lange låtene.
M: Ja, vi kverner og kverner og plutselig en dør som åpner seg og så ramler låten organisk ut.

Det faller bare på plass?
M: Ja. Heksebrann på forrige plata var også sånn. Det er som regel de lange som blir sånn da.

Tekstene var det Erlends som tok hånd om før? Hvordan har det vært nå uten han?
M: Altså, jeg vet ingenting av tekstene. På ekte, jeg har ikke peiling! Jeg kan mine deler og holder meg til det.
I: Bjarte har også veldig mye å si der. Han er så nøye og har en klar plan på fraseringer og hvor det skal rime og alt mulig, til tross for at man ikke hører hva som synges en gang. Han er alltid med i prosessen. Ellers har jeg skrevet ganske mange tekster, og Vidar og Marvin har vært med.

Dere kastet Ivar rett inn i tekstskrivingen altså?
M: Vi ansatte Ivar til å synge i bandet, så plutselig sier han «Det var ingen som sa til meg at jeg skulle skrive alle tekstene òg».
I: Det har jeg ikke gjort da, heldigvis. Men det har blitt en del da, mye mer enn jeg trodde.

Hvordan har det vært å skrive tekster for Kvelertak da Ivar? Det er jo noe annet enn tekstene til GBZ for eksempel?
I: Det er noe helt annet, men det har gått helt greit for det er jo ikke akkurat poesi det vi driver med. Det er ikke så forbanna vanskelig. Vi syns det er veldig gøy. Så lenge vi kan le av en del ting så tror jeg at vi er fornøyd. Noe av det har blitt veldig kult òg.
M: Det som er vanskelig i Kvelertak er å balansere. Som sagt må man jo aldri tro at man er noe god. Så man må heller ikke skrive for gode tekster.

Må ha litt ironisk distanse, med andre ord?
I: Ja, helt klart. Viktig med sarkasme.

Apropos tekstene så må jeg bare spørre. I låta Rogaland, synger dere om Breiavatnet?
M: Hva er det som er galt med Breiavatnet?
I: Vi kunne jo like gjerne sunget om muggost. Synger jo «Kumle, blodpudding og smalahove».
I: Den låta kom jo egentlig fordi jeg var så forbanna over å sette foten fast i en ferist oppi Rogaland en gang for lenge siden.
M: Rogaland er Norges verste fylke.
I: Eller var det beste? Husker ikke.
M: Elsk og hat.
I: Litt mer hat?
M: Alltid mest hat!
I: Elsk er bare sånn vi sier til Rogalandspressen og NRK Rogaland.

Fornuftig! Hvordan har Ivars vokalstil påvirket låtskrivingen på Splid da?
M: Det var funny med den prosessen nå. Vi har [vanligvis] skrevet en låt, så kommer vokalen naturlig ut fra det. Men nå har vi prøvd å jobbe litt parallelt med vokalen.

Få det til å spille litt mer på hverandre i hele prosessen?
M: Ja, ikke sant. Det er første gang at det skjer i en så stor grad. Så ville vi også at Ivar skulle gønne på litt mer. Han har jo et spekter. Det går an å synge litt, skrike litt, og bruke vokalen på en helt annen måte enn å bare ha den høypitch-bulldoser-skrikingen hele tiden.

Jeg føler dere også har tatt det enda lenger enn man kanskje ville trodd på forhånd. For eksempel i starten på Delirium Tremens. Er det Bjarte som synger?
I: Det er Bjarte ja.
M: Det er også en låt som bare ble til. Den falt på plass, eller sammen, alt etter som, hehe.

Men på Tevling, da er det du som synger clean, Ivar?
I: Ja, stemmer, der synger jeg clean vokal ja.

Det er vel noe av det nærmeste du kommer å synge og ikke bare skrike på en stund?
I: Ja, første gang siden barnegospel kanskje, hehe.

Utenom Happy Dagger kanskje?
I: Ja, eller. Det er vel kanskje ikke så mye synging det heller. Men det er jo syngete da.

Skrålete kanskje?
I: Ja skråling. Det er mer skråling, det er sant.

For å fortsette litt videre med tekstene. Dere har to låter på engelsk. Hvorfor det?
I: Fordi det tok så lang tid å lære han der Troy [Sanders] norsk.
M: Ja, han var så dårlig!
I: Helt ræva, verste jeg har vært borti.
M: Skulle trodd han ikke kunne norsk en gang! Har du sagt ja til dette her så kan du ikke norsk engang? Vi er jo en pakke, Troy! Så det ble mye lettere å bare ta det på engelsk da.
I: Det var jo også en god unnskyldning til å gjøre det på engelsk.
M: Ja, vi brukte han egentlig kun som et skalkeskjul for å være mindre sellout med å gjøre en låt på engelsk.

Ja, ikke sant. Vet ikke om dere egentlig slipper unna den da, dessverre?
M: Nei, men det er jo ingen som har hørt på vokalen uansett. Når du spiller i band så er det også sånn at du kan spille tre konserter i Spania, og dagen du drar fra Spania, så kommer det på internett. «Please play in Spain. Please. Why never Spain?», ikke sant. Faen, dere følger jo ikke med! Sånn er det også med «Why sing in Norwegian, wish you sang in english». Så tar du en låt, og så får du «English?! Why English?» Dere har jo bedt om det i ti år?! Nå har du det, og så vil du ikke ha det? Det høres jo ut som et trassbarn.

Troy er med på Crack of Doom og er det Nate Newton som er med på Discord?
M: Nate Newton fra Converge ja.

Hvordan fikk dere inn han?
I: Han kjenner jo dere fra før.
M: Ja, han kjenner jo vi godt.

Snikskryt?
M: Ja, hehe. Vi kjenner han GODT!
I: Er vel ganske direkte skryt. Driver ikke med SNIKskryt!
M: Neinei, Kvelertak er jo verdens beste band, med de kuleste folka og har de beste nye medlemmene, sånn er det bare. Så da måtte det jo bli Nate.
Nei da, men vi gjorde jo en turné med de tidlig. Vi spilte inn første plate og dro rett på turné sammen med Converge. Så vi har blitt kjent med Nate etter det.
Vi hadde jo også med Doomriders på en turne i 2011 i Norge og Europa. Han har blitt en venn opp gjennom årene. Det falt supernaturlig å endelig kunne ha med han. Vi hadde planer om det mye tidligere, og han er med og korer på andre plater, men bare i gangvocals da.

Prøvde ikke å lære han norsk da?
M: Han sier jo «Kom igjen» på Discord faktisk. Turbo har brukt han tidligere, og da synger han jo «faen, fitte» og sånn. For vår del brukte vi han på hans morsmål.

Tilbake til Splid. Har dere en personlig favoritt?
I: Jeg liker Necrosoft godt. Kommer litt an på dagsform egentlig.
M: Jeg liker egentlig best Ved bredden av Nihil.
M: Der syns jeg teksten er så jævlig fet og vibben er jævlig sånn … slem.
I: Jeg syns Bråtebrann er veldig kul også.
M: Jeg synes Rogaland er bra, synes Crack of Doom er bra, synes Discord er bra, Tevling er bra synes jeg, Delirium tremens synes jeg er bra

Bare prøve å huske alle nå da!
M: Uglas Hegemoni, den syns jeg er helt okei.
I: Ja, enig.
M: Ellers synes jeg alt er jævlig bra.



Må også spørre om musikkvideoen til Crack of Doom. Der er det mye symbolikk! Det er jo ganske bokstavelig en ilddåp av Ivar inn i bandet, eller?
M: Ja, det er jo det.
I: Ja, jeg ble bare sendt dit. Okei, for det første så hater jo jeg å gjøre musikkvideoer. Så ble jeg sendt på det greiene der? Jeg holdt på å dø tre ganger i løpet av den videoen!
M: Du holdt jo på å falle av den jævla hesten?
I: Ja, så bare sier de «én gang til. Ri fram og tilbake en gang til». Galoppere liksom. Har knapt sittet på en hest før. Prøvde bare litt dagen før.

Det så jo også fryktelig kaldt ut?
I: Ja, det var det. Var helt grusomt. Grunnen til at jeg i det hele tatt ble med på det, var så jeg kunne få litt goodwill i ettertid. Så jeg kan si nei til andre ting. Og nå sitter jeg her og skal på Lindmo. De klarer å lure meg, gang på gang!

Til slutt syns jeg vi skal gi en shoutout til noen andre band også. Kan dere gi meg tre norske favoritter om dagen?
I: Combos.
M: Combos ja! Jævlig fett band. Uff, så skal vi bare velge tra ja?
I: GBZ og The Needs?
M: Ja, kanskje de kuleste bandene i Norge om dagen faktisk!
M: Sâver er kult. Fjorden Baby! er jo Norges aller kuleste band. Shoutout til Fjorden Baby!
I: Ja, dritkult band.

Det er vel nå dere skal si Beachheads?
I: Ja, men nå er ikke Vidar her. Så hvis han hadde vært her så hadde vi sagt det, men du må huske at vi baktaler, ikke sant. Derfor er det veldig vanskelig å si positivt om noen som helst.
M: Svartepeeng! Hamar, eller hvert fall Mjøsa-representing. Det er kanskje de som er nærmest til å ta over tronen til Kvelertak, så de er ganske høyt oppe der. Shout out til Fjorden Baby og Svartepeeng!

Kvelertak er for øyeblikket på releaseturné i Europa og konsertdatoer finner du på på deres hjemmesider.

Takk til Ivar og Maciek for en hyggelig prat!