Bandet entrer scenen og det store oppmøte brøler opprømt. De er kåret til verdens beste liveband av musikkmagasinet Q, så da er det vel ikke så rart at hele Hovescenen er full av dirrende forventing. Foals med sin rocka lyd, som til tider svømmer inn i hver eneste sjanger noen gang oppfunnet, er et band jeg har gledet meg til i hele dag. Forventingene er skyhøye, og når de begynner på hitten ”My Number” virker det som mine bønner er svart. Lyden er ren og klar, musikerne flinke.
Bassen dirrer i brystet og omkranser folkemengden. Vokalisten Yannis Philippakis virker derimot trøtt og innesluttet. ”Inhaler” får bakken til å vibrere, men uttrykket til Yannis demper stemningen litt. Man får følelsen av at de akkurat fikk vite at de var i Norge og derfor roper et muntert ”Norway!”
Gutta kommuniserer derfor ikke noe særlig med oss og de virker som en ganske introvert gjeng.

Men talentet til gjengen av musikere er åpenbar, og man har til tider en følelse av ren befrielse. Noen få steder smører derimot instrumentene seg litt inn i hverandre og det hele blir et frustrerende kaos som varer et par sekunder for mye, men som fort blir rettet opp igjen

Høydepunktene er sangene fra forrige albumet ”Total Life Forever”. Når bandet får leke seg med instrumentene skjønner man hvorfor Q magasin gjorde hva de gjorde. Det blir et deilig kaos, fremført mange nok ganger til å nærme seg perfeksjon.

En bra konsert, men gutta virket dessverre litt slitne og leie.

Foto: Rebecca Waksvik