Amerikanske The Offspring har vært et ønsket band til Hovefestivalen i lang tid, selv om de i grunn ikke er like relevant som for 10-15 år siden. Når de endelig er på plass, er det som om tiden har stått stille og vi fortsatt befinner oss på 90-tallet. Med introen fra Smash dro bandet publikum tilbake til en tid der skate-punk/pop-punk var på toppen av hitlistene og band som Green Day, Rancid og The Offspring revitaliserte punken og kunne selge millioner av skiver og la grunnlaget for at en ny generasjon ungdommer begynte å høre på punk, uten at man nødvendigvis behøvde å være så opptatt av politikk.

Denne kvelden tok de altså publikum på Hove tilbake til denne tiden gjennom å spille Smash i sin helhet, et album som har solgt over 20 millioner eksemplarer på verdensbasis og som tåler tidens tann også live selv om det er et par dødpunkter underveis. Lyden er god, vokalen til vokalist Dexter er lik som den er på plate og bandet er så samspilt som man kan forvente etter 20 år. Et delvis purungt publikum(enkelte var langt fra født da Smash kom i butikkhyllene) tar villig imot og høydepunktene er flere.

Det er kanskje først på Come Out and Play det begynner å nærme seg noe som ligner på noe som kommer til å ta av, men da de avslutter smash-settet av konserten med Self-Elsteemså koker det virkelig på sletta foran den største scenen på Hove. Bandet går av scenen etter drøye 40 minutter der de har brukt tiden på å blåse igjennom Smash på en overbevisende måte, men uten de store overraskelsene (som forventet).

Når bandet kommer tilbake på scenen igjen for å spille noen av de obligatoriske hit-ene fra resten av katalogen deres, så virker de virkelig varmet opp og er enda friskere. Særlig gitarist Noodles med sitt karakteristiske svarte og hvite hår er overalt på scenen, hopper nesten like høyt som han gjorde for 20 år siden, slenger ut noen morsomme kommentarer og deler villig øl med publikum. Naturlige høydepunkt her er You’re Gonna Go Far, Kid - en av de få ”nye” låtene de spiller denne kvelden. Gone Away og All I Want blir også tatt godt imot.

 photo 20140701_223658_zps58f078f3.jpg

Men det er først når noen av favorittene fra Americana kommer det virkelig ”klikker” for Hove-publikummet. Med halv-akustiske og ska-inspirerte Why Don’t You Get a Job? som deler av publikummet begynte å synge allerede en halvtime før konsertstart når allsangen sitt klimaks og når de drar i gang megahiten Pretty Fly(For a White Guy) kan man konkludere med at bandet har gjort jobben. De har publikum i sin hule hånd, som de i grunn har hatt gjennom store deler av kvelden. De avslutter med knallgodeThe Kids Aren’t Alright, men kidsa (og den delen av publikum som kjøpte Smash da den kom ut i 1994 og hørte den på Walkman eller Discman mens de sto på skateboard) som har sett The Offspring på Hovefestivalen denne kvelden har det ganske bra.

Etter en energisk, nostalgisk og jovial konsert med et band som spiller på alle de kortene de har og som høres overbevisende friske ut, er det kanskje bare et lengre sett man kunne ønske seg. The Offspring er kanskje ikke like aktuelle på plate lenger og det er ikke så mange som bryr seg om at de gir ut ny musikk. Men denne kvelden har de vist at de i hvert-fall har en katalog som er såpass aktuell at de kan samle ulike generasjoner til en punkfest ute i skogen.

 photo 20140701_224035_zpsbe82521e.jpg