Vi har utvilsomt blitt velsignet med godt vær i år på Roskilde. Etter en mer avdempa dag etter The Rolling Stones-åpninga, var det større navn i siktet på timeplanen i dag. En drivende Jenny Wilson på Arena. Chicago-gutten Vic Mensa, som brukte ti minutter på å dra seg ut på scenen, men gav mye når han først valgte å dukke opp. Gjenforeningskonserten for danske Psyched Up Janis, som limte på et smil og rykka til dansefoten hos mange. Roskilde hadde mye interessant å by på i dag.
Moodoïd
Det gjelder ogå Moodoïd, fra nå av kjent som Tame Impala på fransk. Den glittermaskerte banden som møtte et semifullt Pavillion, har nemlig Kevin Parker fra nevnte band til å mikse deres første EP, stappa med psykedelisk drømmepop.
Musikken til Moodoïd er kanskje ikke helt på syrenivået til Impala, men det er en god dose frekke fuzzsoloer og rytmer å hente fra franskmennenes set. Flere publikumere roper etter vokalisten Pablo, som kaster korte smil og blikk tilbake under konserten. Mens resten av bandet ikke gir så mye av seg, er dette en dreven type som nyter det han driver med, og det skaper også god stemning hos publikum.
Psykedelisk drømmepoprocksyre-fan? Sjekk ut Moodöid. Det skal i hvert fall jeg.
Anmeldelsen er basert på konsertens første halvtime.
Interpol
På slaget midnatt senket lyset seg i Arena. Med sammenligninger til Joy Division, fikk Interpol med deres mørke alternativrock gleden av å være én av dagens avslutningsnumre på scenen.
Halvveis inn i konserten, skjønner vi at Interpol har et gedigent ess i ermet: selvinnsikt. Selvinnsikt fordi de gjør det så mange andre band ikke gjør: spille det gamle. Av de fire albumene de har gitt ut er det de to første, Turn On The Bright Lights og Antics, som genuint fortjener oppmerksomhet. Av hele låtlista, med sine rundt 16 låter, er brorparten kremen av nevnte album. Fra åpneren Say Hello To The Angels, og de to påfølgende favorittene Evil og C’Mere, er dette allerede en kveld dedikert til kjernefansen.
Naturligvis skinner lykken fra publikum over dette valget, det beste valget de kunne gjort for å sikre en stor kveld på Roskilde. Omsider skjønner bandet også hva de har oppnådd, og blir mer lealause i sine skarpe dresser. Til og med deres nyeste låt, Anywhere, har direkte konnotasjoner til deres tidlige dager, og hylles allerede av folket, selv om den ennå ikke er utgitt.
Etter å ha dyttet inn godbit etter godbit, deriblant Obstacle 1 og Take You on a Cruise, løfter publikum taket i takt med Slow Hands. Det er full ekstase under Arenas blå telt. Og den ekstasen, Interpol, den er velfortjent.
Grunnet manglende fotorettigheter, er det kun mobilbilder fra konserten. Foto: Nicolay Woldsdal.
