Da klokka hadde passert halv fem på den 30 grader varme ettermiddagen i Nesparken i Moss sentrum var det klart for å åpne historiens andre Varnafestival. Det ble absolutt minneverdig.

Det hele starter med en Crosby, Stills & Nash-inspirert americanalåt, med treffsikre harmonier. En stor applaus til bandet som våger å åpne med denne rolige låta, da det ikke var stappfullt i parken enda - det stod omtrent like mange på scenen som foran den.

The Captain and Me stilte nemlig med 8 freidige kiser på scenen, deriblant en saksofonist - noe alle band burde ha!! Han skal vise seg å bli uvurderlig for bandets videre sett. For selv om The Captain and Me startet med en rolig americanalåt, blir det full sving i seilene etterhvert. Én og annen låt kan kanskje kalles smådøll, men saksofonisten redder, løfter og drysser sukker på de som ikke funker så bra ellers. Han er rett og slett en fryd å se på.

Undertegnede var nok ikke alene om å bli overrasket av bandets vanvittige overgang fra seig western til catchy 80-talls-poprock. Vienna er en sabla kul låt å fortsette med, og da våkner også publikum. Og det fører oss til det The Captain and Me kanskje er best på; publikumsfrieri. De er svært sjarmerende, og reklamerer også for merchen sin - inkludert pinsetter og narko.

Vi har svinget innom både americana, Mumford & Sons, og Peter Gabriel - som plata deres er oppkalt etter - før konserten er over, og da var publikum egentlig ikke mette. Dette var en meget bra konsert, og The Captain and Me får vi helt sikkert høre mer fra i tiden som kommer.